Planlegge barn sammen - uenig om oppdragelse

[Gjest Gjest_Huldra_*]

Jeg og samboeren min planlegger å få et barn sammen.

Men av og til lurer jeg virkelig på om det er en god ide i det hele tatt, fordi vi har et veldig forskjellig syn på barneoppdragelse.

Han har 2 barn fra et tidligere forhold som bor mye hjemme hos oss. Hans infallsvinkel til barneoppdragelse er stort sett at man skal la ungene finne ut av ting selv og ikke mase så mye på de.

Han sørger selvsagt for deres elementære behov som mat, klær, leksehjelp, transport hit og dit osv (med god hjelp fra meg da )

Men når det kommer til "oppdragelsen" mener jeg at han er alt for slapp. Ungene sier og gjør stort sett som de vil når de er hjemme hos oss, og det er ikke ofte de får et "nei" når de ber om noe. Han oppfatter ikke hva som skjer når de krangler så fillene fyker, og det får sjelden noen konsekvenser for "den skyldige".

Heller ikke små stikk som de gir hverandre i hverdagen oppfatter han.

Når dette er sagt, så er de egentlig ganske rolige og greie, men som barn flest har de til tider en oppførsel som er uakseptabel (mener nå jeg da).

Ungene er 9 og 12 år gamle.

Jeg legger meg sjelden direkte opp i barneoppdragelsen, men jeg forteller han om ting jeg har sett og hørt, eller hva jeg mener om forskjellige situasjoner, når vi to er alene.

Han er nesten aldri enig med meg, og mener jeg overdriver eller legger for stor vekt på ting. Og så spiller han nesten alltid ut "jeg-er-deres-far-så-det-er-hva-jeg-syns-som-teller" kortet. Da blir jeg alltid kraftig irritert

Så nå i det siste har jeg begynt å lure på hvordan det skal gå hvis vi to skal oppdra et barn sammen, når vi alltid er så uenige om hans barn...

Og hvis jeg bestemmer meg for at er en dårlig ide.....hva da??

Jeg elsker han jo

[Gjest Gjest]

Jeg og samboeren min planlegger å få et barn sammen.

Men av og til lurer jeg virkelig på om det er en god ide i det hele tatt, fordi vi har et veldig forskjellig syn på barneoppdragelse.

Han har 2 barn fra et tidligere forhold som bor mye hjemme hos oss. Hans infallsvinkel til barneoppdragelse er stort sett at man skal la ungene finne ut av ting selv og ikke mase så mye på de.

Han sørger selvsagt for deres elementære behov som mat, klær, leksehjelp, transport hit og dit osv (med god hjelp fra meg da )

Men når det kommer til "oppdragelsen" mener jeg at han er alt for slapp. Ungene sier og gjør stort sett som de vil når de er hjemme hos oss, og det er ikke ofte de får et "nei" når de ber om noe. Han oppfatter ikke hva som skjer når de krangler så fillene fyker, og det får sjelden noen konsekvenser for "den skyldige".

Heller ikke små stikk som de gir hverandre i hverdagen oppfatter han.

Når dette er sagt, så er de egentlig ganske rolige og greie, men som barn flest har de til tider en oppførsel som er uakseptabel (mener nå jeg da).

Ungene er 9 og 12 år gamle.

Jeg legger meg sjelden direkte opp i barneoppdragelsen, men jeg forteller han om ting jeg har sett og hørt, eller hva jeg mener om forskjellige situasjoner, når vi to er alene.

Han er nesten aldri enig med meg, og mener jeg overdriver eller legger for stor vekt på ting. Og så spiller han nesten alltid ut "jeg-er-deres-far-så-det-er-hva-jeg-syns-som-teller" kortet. Da blir jeg alltid kraftig irritert

Så nå i det siste har jeg begynt å lure på hvordan det skal gå hvis vi to skal oppdra et barn sammen, når vi alltid er så uenige om hans barn...

Og hvis jeg bestemmer meg for at er en dårlig ide.....hva da??

Jeg elsker han jo

Det er nok ingen god ide nei, når du lurer på om det er riktig nå

så tenk hvordan det blir senere.

[Gjest Gjest]

Ingen fare. Når han er en såpass fraværende far så får du nok alt ansvaret med oppdragelse av ungen deres. Dette burde vel være innlysende og lykke til....

[Jade]

Han er nesten aldri enig med meg, og mener jeg overdriver eller legger for stor vekt på ting. Og så spiller han nesten alltid ut "jeg-er-deres-far-så-det-er-hva-jeg-syns-som-teller" kortet. Da blir jeg alltid kraftig irritert

Så nå i det siste har jeg begynt å lure på hvordan det skal gå hvis vi to skal oppdra et barn sammen, når vi alltid er så uenige om hans barn...

Det er jo forskjell på hans barn og deres barn. Når (hvis) dere får barn sammen, så kan du jo være med på å bestemme, sette foten ned, etc. Kanskje greitt å snakke igjennom dette før dere begynner å prøve.

[Gjest Gjest]

Jeg tror som den over her, at du kommer til å sitte med alle tre. Så da "løser" problemet seg der...