Plutselig seperasjonsangst hos 6-åring

[Gjest Gjest]

Barnet er altså 6 år, men er umoden på alle områder.

Nå i den siste tiden er hun livredd for å være alene. For å ta et eksempel:

Vi skal til barnehagen om morgenen, og nede ved bilen ser jeg at jeg har glemt dressen hennes. Sier da at mamma skal løpe opp for å hente den, og at du kan vente her. Dette har vi praktisert siden hun var liten, uten noe dilldall. Nå blir hun hysterisk gråtende og sliter seg ut av stolen og insisterer på å bli med opp. 4 etasjer....

Bør jeg være glad for at dette tross alt viser at hun har en forståelse av ting? At det tyder på utvikling i hjernen? Hun har vært typen til å bli med fremmede hjem(nei, det har ikke skjedd - kun en illustrasjon), mens hun nå er mer forsiktig.

Men moro er det ikke, det føles som to skritt tilbake.