Litt folkeopplysning er på sin plass skjønner jeg

[Gjest TS]

Til alle dere der ute som er usikre med tanke på kosthold og slanking: DET FINNES INGEN MATVARER SOM ISOLERT SETT FØRER TIL VEKTØKING. Verken, banan, guava, tørrfisk eller sjokolade. Det som derimot betyr noe er det totale inntak av kalorier gjennom dagen og det totale forbruket. Det kan ikke gjentas ofte nok: spiser du mer enn du forbruker går du opp i vekt. Spiser du mindre enn du forbruker går du ned i vekt. Og du vil gå ned uansett hvor disse kaloriene kommer fra. Enten det er kylling og grønnsaker eller poteter og pasta. Noen hevder å gå raskere ned med lavkarbodietter (sprøyt spør du meg, og ikke bra for kroppen. men det er en annen diskusjon). Moralen er: bruk litt tid på å sette deg inn i hvor mye energi de enkelte matvarene gir deg. Deretter prøver du deg frem for å finne ut hvor mye forbruker i løpet av en dag. Etter dette vil det bli piece of cake og finne ut hvordan du skal gå ned i vekt, opp i vekt eller holde deg der du er.

Ingen restriksjoner, ingen hokus pokus. Ren matematikk!

[FoxyFish]

[Gjest Gjest]

Så fint det hadde vært hvis verden var akkurat så svart/hvit som du sier...

[Gjest Gjest_mina_*]

Er i teorien enig med deg, dersom man ser på vekt isolert sett, vil man i teorien kunne gå ned om man kun spiser potetgull, så lenge man spiser mindre enn man forbrenner.

Men har ikke helse og velvære noe å si her da? Er vekten alt som står i hodet på folk? Her ikke energi nivå, huden, håret ol noe å si? Skal man føle overskudd, hud uten kviser, hår som ikke brekker bare man ser på det, har kvaliteten på maten man putter i seg mye å si.

Videre, hvordan man ser ut innvendig.........det er udiskutabelt bedre om energien kommer fra sunne matvarer, enn fra potetgull, for å bruke det som et ekstremt eksempel.

Videre, hva med kondisjon? Det er faktisk viktig for helsen.

Jeg er faktisk litt lei av det ensidige fokus på VEKT. Det å GÅ NED, KOSTE HVA DET KOSTE VIL. Helsa er viktig folkens, du skal forhåpentligvis leve med den kroppen du har i mange år til. Da er det viktig å ta vare på den, uten å overdrive for å ha det godt i de årene.

[FoxyFish]

Denne tråden var et svar på et spørsmål som handlet om hvorvidt banan var fetende.

Så dette er ikke en "spis hva du vil, men forbrenn mer og gå ned"- tråd!

[Gjest Ludovie]

Er i teorien enig med deg, dersom man ser på vekt isolert sett, vil man i teorien kunne gå ned om man kun spiser potetgull, så lenge man spiser mindre enn man forbrenner.

Men har ikke helse og velvære noe å si her da? Er vekten alt som står i hodet på folk? Her ikke energi nivå, huden, håret ol noe å si? Skal man føle overskudd, hud uten kviser, hår som ikke brekker bare man ser på det, har kvaliteten på maten man putter i seg mye å si.

Videre, hvordan man ser ut innvendig.........det er udiskutabelt bedre om energien kommer fra sunne matvarer, enn fra potetgull, for å bruke det som et ekstremt eksempel.

Videre, hva med kondisjon? Det er faktisk viktig for helsen.

Jeg er faktisk litt lei av det ensidige fokus på VEKT. Det å GÅ NED, KOSTE HVA DET KOSTE VIL. Helsa er viktig folkens, du skal forhåpentligvis leve med den kroppen du har i mange år til. Da er det viktig å ta vare på den, uten å overdrive for å ha det godt i de årene.

ALLE, selv sjuåringer, vet at det er usunt å spise veldig mye potetgull, snop, osv. Folk trenger ikke å bli opplyst om dette.

Denne tråden var et svar på et spørsmål som handlet om hvorvidt banan var fetende.

Så dette er ikke en "spis hva du vil, men forbrenn mer og gå ned"- tråd!

Nemlig.

[Gjest Gjest_mina_*]

ALLE, selv sjuåringer, vet at det er usunt å spise veldig mye potetgull, snop, osv. Folk trenger ikke å bli opplyst om dette.

Nemlig.

Ja, man skulle jo tro deg, ikke sant. Men jeg trodde at ALLE skjønte at frukt og grønnsaker ER SUNT osv, osv, men ofte så er det slik at selv om du tar ting for gitt, skjønner ikke alle rundt deg det.

Jeg trodde ALLE skjønte at å gå på en supperkur ikke er sunt, men det er jo diskusjoner om det her inne også.

Men jeg skal passe på å spørre deg neste gang jeg skal uttale meg om noe, om jeg kan si det, eller om alle vet det uannsett;-)

[Gjest Elfrida]

Ingen restriksjoner, ingen hokus pokus. Ren matematikk!

Kroppen er ingen matematisk formel, det er mye rare hormoner og funksjoner som gjør rare ting med matematikken.

[Gjest no diet]

Til alle dere der ute som er usikre med tanke på kosthold og slanking: DET FINNES INGEN MATVARER SOM ISOLERT SETT FØRER TIL VEKTØKING. Verken, banan, guava, tørrfisk eller sjokolade. Det som derimot betyr noe er det totale inntak av kalorier gjennom dagen og det totale forbruket. Det kan ikke gjentas ofte nok: spiser du mer enn du forbruker går du opp i vekt. Spiser du mindre enn du forbruker går du ned i vekt. Og du vil gå ned uansett hvor disse kaloriene kommer fra. Enten det er kylling og grønnsaker eller poteter og pasta. Noen hevder å gå raskere ned med lavkarbodietter (sprøyt spør du meg, og ikke bra for kroppen. men det er en annen diskusjon). Moralen er: bruk litt tid på å sette deg inn i hvor mye energi de enkelte matvarene gir deg. Deretter prøver du deg frem for å finne ut hvor mye forbruker i løpet av en dag. Etter dette vil det bli piece of cake og finne ut hvordan du skal gå ned i vekt, opp i vekt eller holde deg der du er.

Ingen restriksjoner, ingen hokus pokus. Ren matematikk!

Enig i det meste, men ikke akkurat det du sier om lavkarbodietter. For det kan faktisk fungere bra for noen, det betyr ikke at man ikke spiser nok eller for lite mat når man lever på lavkarbo. For noen er det en livsstil som gjør at kroppen fungerer bedre, jeg spiser nok mat men det er mat som får meg til å fungere på en helt annen måte enn før, og jeg går ikke på diett. Dette har jeg gått på i noen år nå og kroppen min har det bra, både i følge meg selv og legen min.

Men ellers er jeg enig i at mengde inntak kontra frobruk er med og bestemmer mye av vekten din.

[Gjest TS]

Er i teorien enig med deg, dersom man ser på vekt isolert sett, vil man i teorien kunne gå ned om man kun spiser potetgull, så lenge man spiser mindre enn man forbrenner.

Men har ikke helse og velvære noe å si her da?

Jo såklart. Og ikke noe sted i innlegget mitt finner du at jeg oppfordrer til å leve på potetgull. Eller noe annet usunt. Hvis du leser litt mellom linjene så vil du se at jeg oppfordrer til et allsidig kosthold, hvor man ikke nødvendigvis trenger å kutte ut noe som helst. Man kan faktisk spise det man vil - med måte. Noen foretrekker faktisk 200 g med pasta fremfor 500 g med grønnsaker. Folk er forskjellige. Klart man må kutte ut noe annet hvis man vil ha den sjokoladen, men det er en vurdering den enkelte gjør fra dag til dag. Man trenger ikke å slutte og spise ditt og datt for å gå ned i vekt. Det er det jeg forsøkte å si.

[Gjest TS]

Kroppen er ingen matematisk formel, det er mye rare hormoner og funksjoner som gjør rare ting med matematikken.

Jo da jeg kan være enig med deg i dette. Men jeg snakker om gjennomsnittskvinnen- og mannen. Og for disse funker inn - ut. Just like that.

[Gjest Gjest]

Kroppen er ingen matematisk formel, det er mye rare hormoner og funksjoner som gjør rare ting med matematikken.

Det er jeg enig med deg i. Men trådstarter sikter vel til alle de som starter tråder ala "legger jeg på meg av å spise en banan?", og det blir selvfølgelig helt meningsløst å svare på det.

[Annikken]

Psykologisk er det lettere å klare en diett når man ikke overfokuserer på maten. Overfokusere gjør man når man er sulten, og da sprekker man garantert. Grønnsaker, for eksempel, gjør deg lettere og mettere (såframt det er de bra grønnsakene, ikke bare "kaninsalat") og da er det bedre å spise grønnsaker enn å spise to rundstykker eller potetgull for den saks skyld. Forskjellig mat oppleves forskjellig, og derfor er det ikke så enkelt som "mindre inn, kroppen forbruker kroppsfett".

Men jeg er enig i at å telle kalorier i moreller og bananer blir for dumt. Overtelling fører bare til stress og igjen til at man bare går rundt og er sulten og ulykkelig. Jeg tror på å spise næringsrik mat, altså da mener jeg mat som har mye mineraler, vitaminer, fiber, good stuff. Sånt som holder deg mett og gjør at magen rumler fornøyd. Når jeg spiser boller føler jeg ingen ting. Jeg er mett i 20 minutter liksom. Energi, ja, men ikke særlig nyttig.

[Gjest TS]

Psykologisk er det lettere å klare en diett når man ikke overfokuserer på maten.

My point exactly. Men jeg mener det i den forstand at man skal unne seg det man har lyst på til en viss grad. For all del, jeg er tilhenger av sunt kosthold med grønnsaker og hele pakka. Men når enkelte (eller ganske mange faktisk) finner på å si at man ikke må spise mais fordi det inneholder for mange kaloier, eller banan av akkurat samme grunn, blir jeg ganske oppgitt.

Mange klarer ikke å slavisk følge en supersunn diett. Og mange tenker da at det ikke nytter likevel, at det de ikke gjør er godt nok. Da er det bedre å spise halvsunt hele veien. Unne seg ting innimellom der man føler man "må", f.eks. pølser og potetmos til middag en dag. Er man fortsatt i kaloriunderskudd så gjør ikke det noe mht vekta. Selv om det er "slemme karbohydrater" og fy fy.

[Gjest Ludovie]

Jeg er litt mot begrepene "å unne seg", eller "utskeielser". De innebærer jo at det man vanligvis spiser er traurig, og noe man bare holder ut. Jeg synes derfor at det er bedre å tenke at sjokolade, desserter og kaker er en del av ens normale kosthold, men selvfølgelig at man passer på å ikke la det få for stor plass.

Jeg synes at det er lurt å legge opp til et kosthold man trives med, og som stort sett består av mat man liker å spise. Og hvis man tenker at det som er viktig er at man har et noenlunde fornuftig kosthold i et månedsperspektiv, spiller det jo veldig mye mindre om enkeltmåltider eller enkeltdager er litt usunne.

Men for all del - det er godt mulig at en slik tankegang hjelper noen til å ha et sunt kosthold, og da må de selvfølgelig fortsette med det. For meg imidlertid, ville det ha vært drepen. Jeg synes for eksempel at lettost, lettleverpostei og lettpølser er noe av det mest deprimerende som finnes. Og det er dessuten fullt mulig å være sunn, frisk og slank uten disse produktene. Man kan jo bare se til andre land hvor sånt omtrent ikke finnes, men hvor befolkningen generelt er sunn og frisk.

[Gjest TS]

Jeg er litt mot begrepene "å unne seg", eller "utskeielser". De innebærer jo at det man vanligvis spiser er traurig, og noe man bare holder ut. Jeg synes derfor at det er bedre å tenke at sjokolade, desserter og kaker er en del av ens normale kosthold, men selvfølgelig at man passer på å ikke la det få for stor plass.

Jeg synes at det er lurt å legge opp til et kosthold man trives med, og som stort sett består av mat man liker å spise. Og hvis man tenker at det som er viktig er at man har et noenlunde fornuftig kosthold i et månedsperspektiv, spiller det jo veldig mye mindre om enkeltmåltider eller enkeltdager er litt usunne.

Men for all del - det er godt mulig at en slik tankegang hjelper noen til å ha et sunt kosthold, og da må de selvfølgelig fortsette med det. For meg imidlertid, ville det ha vært drepen. Jeg synes for eksempel at lettost, lettleverpostei og lettpølser er noe av det mest deprimerende som finnes. Og det er dessuten fullt mulig å være sunn, frisk og slank uten disse produktene. Man kan jo bare se til andre land hvor sånt omtrent ikke finnes, men hvor befolkningen generelt er sunn og frisk.

Dette er jeg helt enig i! Grunnen til at jeg skriver "unne seg" osv. er at denne tråden handler om kosthold ift slanking og ikke bare være sunn og frisk. Man kan gå ned i vekt selv om man spiser "usunne" ting. Det handler bare om måtehold.

[Chanel.No5]

Jeg er litt mot begrepene "å unne seg", eller "utskeielser". De innebærer jo at det man vanligvis spiser er traurig, og noe man bare holder ut. Jeg synes derfor at det er bedre å tenke at sjokolade, desserter og kaker er en del av ens normale kosthold, men selvfølgelig at man passer på å ikke la det få for stor plass.

Jeg synes at det er lurt å legge opp til et kosthold man trives med, og som stort sett består av mat man liker å spise. Og hvis man tenker at det som er viktig er at man har et noenlunde fornuftig kosthold i et månedsperspektiv, spiller det jo veldig mye mindre om enkeltmåltider eller enkeltdager er litt usunne.

Men for all del - det er godt mulig at en slik tankegang hjelper noen til å ha et sunt kosthold, og da må de selvfølgelig fortsette med det. For meg imidlertid, ville det ha vært drepen. Jeg synes for eksempel at lettost, lettleverpostei og lettpølser er noe av det mest deprimerende som finnes. Og det er dessuten fullt mulig å være sunn, frisk og slank uten disse produktene. Man kan jo bare se til andre land hvor sånt omtrent ikke finnes, men hvor befolkningen generelt er sunn og frisk.

Dette var ett meget bra innlegg...

[Gjest Ludovie]

Dette er jeg helt enig i! Grunnen til at jeg skriver "unne seg" osv. er at denne tråden handler om kosthold ift slanking og ikke bare være sunn og frisk. Man kan gå ned i vekt selv om man spiser "usunne" ting. Det handler bare om måtehold.

Vi er tydeligvis helt enige!

[Fluffie]

95% av all slanking feiler (og naar det gjelder 95% av alle slankere saa er det ikke fordi man ikke proever hardt nok), og de aller, aller fleste legger paa seg igjen det de gikk ned, ofte pluss litt til, innen fem aar. Man legger paa seg selv om man har lagt om kostholdet og trener. Noen er naturlig 'fete' og andre er naturlig slanke eller midt i mellom, noen har variabel vekt.

Istedenfor aa tenke paa hva vekta eller maalebaandet viser, boer man heller passe paa kostholdet sitt, spise passe sunt og vaere passe aktiv, uten aa telle kalorier eller drive med overdreven trening.

[Gjest TS]

95% av all slanking feiler (og naar det gjelder 95% av alle slankere saa er det ikke fordi man ikke proever hardt nok), og de aller, aller fleste legger paa seg igjen det de gikk ned, ofte pluss litt til, innen fem aar. Man legger paa seg selv om man har lagt om kostholdet og trener. Noen er naturlig 'fete' og andre er naturlig slanke eller midt i mellom, noen har variabel vekt.

Istedenfor aa tenke paa hva vekta eller maalebaandet viser, boer man heller passe paa kostholdet sitt, spise passe sunt og vaere passe aktiv, uten aa telle kalorier eller drive med overdreven trening.

Dette nekter jeg å være med på. For sikkert 95 % av befolking er det kcal inn minus kcal ut som avgjør om vekten går opp, ned eller står stille. Det at "slankingen feiler" har jo ikke noe med dette å gjøre, men heller det faktum at man ikke klarer å fortsette i samme spor over lengre tid.