15 år og samboer hjemme hos foreldrene ...........

[lulle]

I lys av en anne tråd på formumet, skriver ei jente at hun er 15 år, bor sammen med kjæresten hjemme hos foreldrene. Hun er nå gravid. Dette er ikke noen kritikk til starteren av tråden jeg referer til .

Hvor vanlig er det å la 15åringen sin bo hjemme sammen med kjæresten sin. Er selv mamma til en 14 åring, og vet ikke helt hva som skulle til for at jeg hadde tillatt et slikt samboerforhold.

Noen innspill?

[Gjest ikke vet jeg]

Hva andre tenker og gjør. Men det skulle blitt kjølig et visst sted før jeg aksepterte det her i huset. Med egen erfaring fra samboerskap i en alder av 16, og alt det ødela så skal jeg stå temmelig hardt på mitt (med barnevernet bak meg om nødvendig) før jeg godtar at barn (!) begynner å leve som voksne før de er i nærheten av myndige!

[juliane]

Jeg tenker at det kommer litt an på når hun ble gravid. Hvis hun ble gravid etter at de hadde flyttet sammen er det jo rimelig sprøtt å la et barn bli samboer. Men hvis det er sånn at hun ble gravid kan det jo hende det er en grei løsning på et scenario der det ikke finnes noen gode løsninger. Hvis man nå først skal få barn sammen får man jo rett og slett bare satse på å bli en slags familie, og i det tilfellet er det jo kanskje lurt å bo sammen hjemme hos hennes foreldre i en slags overgangsperiode.

[Jade]

Eneste tilfellene jeg hadde synes dette var greitt, er at de bodde sammen fordi hun var blitt gravid, og de skulle beholde barnet.

Eller at kjæresten ikke hadde et hjem, og at jentas foreldre så på han som familie, og lot han bo hos dem.

[MonicaØH]

Som over her, så kan det jo hende at han bor hos henne(med familien hennes), fordi han selv ikke har noe ordentlig familie.. Da forandrer hele saken seg. Kommer også veldig på hver person, selvom jenta er 15, trenger hun ikke å oppføre seg som en på 15..

[Gjest Gjest_lala_*]

Jeg selv har bodd i hybel med tilsyn hos en forsterfamilie, hun jeg bodde hos hadde en forstersønn som ikke viste hvem faren var, moren var narkoman og kunne ikke ta vare på barna sine. Han fant seg en kjæreste når han fylte 16, hun bodde i en annen by en der vi bodde. De ville bo nærmere hverandre, og han bestemte at han ville flytte fra fostermoren og helt til den andre siden av Norge, der kjæresten og besteforeldrene hans bodde. Besteforeldrene hans sa at han kunne få lov til å bo hos dem til han fylte 18 år, så han fikk lov av barnevernet til å flytte, men plutselig ville ikke familien ha han hjemme hos seg lengre, han nektet å flytte tilbake til Oslo, foreldrene til kjæresten hans sa at fikk lov til å bo sammen med dem, barnevernet godtok dette og betaler en liten sum til familien til jenta som tar vare på denne gutten nå. Poenget mitt er at det fins mange grunner til at foreldre godtar dette, men om hun har blitt gravid etter at de flyttet sammen er jo litt rart.

[Gjest Gjest]

Vet ikke helt om jeg ville akseptert dette.

Men jeg kan forstå hvordan noen foreldre tenker. mange Barn på 15 år gjør igrunn som de vil uansett. Man kan som forelder være redde for at datter skal ha sex osv og forsøke å nekte henne det ene og det andre. Men hun vil grei å ha det uansett dersom hun har bestemt seg for dette.

Noen foreldre syns kanskje derfor det er bedre å ha paret boende hjemme hos seg, da de føler de vet bedre hvor de har dem hen osv..

[Gjest Gjest_Tweak_*]

Dersom jenta ble gravid før de ble samboere så synes jeg dette er et fint kompromiss. De kan øve seg på å bo sammen under oppsyn. Til slutt vil de jo flytte for seg selv. Men jenta er gravid, og hun er veldig ung. Hvorfor ikke hjelpe de med å få en fin start på familielivet? De er sammen og det viser jo at de ønsker å ta ansvar for å lage en liten familie og ta vare på barnet sammen. Og storfamilien hjelper til. Jeg synes det er mye bedre at de bor sammen som storfamilie enn at en jente på 15 og en ung gutt som skal ha barn sammen blir tvunget til å leve separat eller bo i en egen leilighet sammen.

[Kittykat]

I lys av en anne tråd på formumet, skriver ei jente at hun er 15 år, bor sammen med kjæresten hjemme hos foreldrene. Hun er nå gravid. Dette er ikke noen kritikk til starteren av tråden jeg referer til .

Hvor vanlig er det å la 15åringen sin bo hjemme sammen med kjæresten sin. Er selv mamma til en 14 åring, og vet ikke helt hva som skulle til for at jeg hadde tillatt et slikt samboerforhold.

Noen innspill?

Havner jeg noen gang i en sånn situasjon med min datter eller sønn, så kommer jeg til å hjelpe til så godt jeg kan. Og det inkluderer og la de da bo sammen med oss. Og jeg foretrekker å ha min datter boende hjemme

( sammen med kjæresten selvfølgelig ) hvis hun skulle bli gravid ganske ung. Jeg vil at hun skal vite at hun har et sted å gå til uansett hva det dreier seg om. Det gjelder alle barna mine. Jeg tenker som så at mange unge jenter som blir gravide føler seg helt alene og ikke får noe hjelp fra foreldrene eller de ikke tør og si det fordi de er redd for reaksjonen til foreldrene.

Så jeg synes egentlig det er helt greit. Og verden går ikke under bare fordi man blir gravid. Klart det ikke er den mest idelle alder, men verden går ikke under. Man finner alltid en løsning på ting.

Endret 13. februar 2009 av Kittykat

[GlaJenta88]

I lys av en anne tråd på formumet, skriver ei jente at hun er 15 år, bor sammen med kjæresten hjemme hos foreldrene. Hun er nå gravid. Dette er ikke noen kritikk til starteren av tråden jeg referer til .

Hvor vanlig er det å la 15åringen sin bo hjemme sammen med kjæresten sin. Er selv mamma til en 14 åring, og vet ikke helt hva som skulle til for at jeg hadde tillatt et slikt samboerforhold.

Noen innspill?

Dette føler jeg treffer meg veldig. Jeg ble sammen med min nåværende samboer da jeg var 15 år. Fra ca 16års alder bodde han så og si sammen med meg inne på pikerommet mitt. Med dette mener jeg at han våknet der hver morgen, dro hjem til meg etter skolen, spiste middag med meg og mine foreldre og sov sammen med meg om natten. Det kunne gå over en uke før han i det hele tatt var hjemom. Mamma vasket klærne hans samtidig med resten av haugen osv. Han hjalp jo like mye til hjemme som det jeg gjorde. Både når det kom til matlaging (veldig glad i å lage mat) og rengjøring/"søppeltømming". Så klart, det var nok mer rot og styr enn det var hjelp, men likevel. Når jeg var i syden på jentetur for et par år siden, kom han ofte på "besøk" til foreldrene mine og vasket rommet mitt før jeg kom hjem

Hjemme hos seg selv kranglet han med moren sin osv, men ellers var det ikke noe "feil". Så mine foreldre hadde ingen "grunn" til å la han være hos meg så mye, men likevel er jeg jo ufattelig glad for det idag.

Vi flyttet ut i nov 07, og når folk spurte oss om hvordan det var å bo sammen fremfor "å bare være kjærester" så var det jo akkurat det samme som vi hadde gjort siden vi var 16! Det eneste nå er jo at det er jeg som setter over vaskemaskinen og lager matpakka. Å holde styr på sitt eget sted generelt har jo ikke så mye med samboerskap å gjøre, men heller det å være 19 år og å "endelig" komme seg ut hjemmefra.

Nå kan det jo også nevnes at mine foreldre bor i en fireroms leilighet, så det var ikke så mye plass til alle oss heller. Nå samboeren min og jeg kjøpt oss leilighet sammen og stortrives fortsatt i forholdet Likevel så er det middag hjemme hos foreldrene mine fredag-søndag hver uke. Hvis vi må melde avbud en gang i mellom (hvis vi skal andre ting, evt bare vil lage en bedre middag til bare oss to) så blir de litt skuffet. Så jeg tror vi gjør hverandre en tjeneste der Vi får god og gratis middag tre ganger i uken og de får selskap av oss. De synes det ble merkelig stille når vi flyttet, og det er jo ikke så rart heller.

Én ting jeg alltid har stusset over når det gjelder det tidlige "samboerskapet" vårt, er pappa. Han har alltid vært veldig negativ til overnattingsgjester helt fra vi var små, rett og slett fordi vi bor i en "liten" leilighet og dermed går oppå hverandre. Så jeg har alltid vært den som har overnattet borte. Men når det gjaldt "GlaGutten" så har det alltid falt så naturlig.

Vet at denne posten "kuppet" litt denne tråden, men nå har du i alle fall fått sett det fra "den andre siden" også. Likevel skjønner jeg godt at du som forelder er motstander til hele idéen. Jeg tror nok det kommer veldig an på datteren/sønnen og kjæresten.

Nå endte jo ikke jeg opp gravid som 15åring heller, til tross for dette "samboerskapet".