Lovehearts Skrevet 10. februar 2009 #1 Skrevet 10. februar 2009 Hei alle sammen. Vil bare få ut litt tanker og følelser. Og kanskje er det noen der ute som har det likkt og vil taste litt med meg.. hadde vært fint. Er for tiden lett deprimert. Alt ser bare trist og grått ut. Alt er kjedelig. Det er kallt. Jeg missliker jobben min. Så bare det og stå opp om morgenen og gå på jobb er noe jeg ikke vil. Skal jo ikke være slik i livet skal det vel. Så for tiden er jeg på utskikk etter noe nytt. Men det skal sannelig ikke være enkelt den dag i dag...... Er i ett forhold også, som det går MEGET opp og ned i. En dag er vi veldig gode venner og alt er perfekt. Dagen etter er vi værste fiender, sier ting vi ikke mener. Er stygge mot hverandre. Vi er forresten forlovet også. Men innimellom får jeg veldig store planer om og gjøre det slutt. Selv om jeg inderst inne ikke vil. Men jeg vet at til syvende og sisst, så er jeg kanskje mer lykkelig for meg selv?? Men så tenker jeg også, det er jo så herlig når vi har det fint. Hvorfor kan det ikke bare alltid være slik spørr jeg meg selv da? Er det jeg som maser for mye på han, i og med at han ikke bidrar med en dritt når det gjelder husabrbeid og matlaging.. Ikke blir han særlig glad når jeg skal noe, dersom jeg har planlagt det "bak ryggen hans"... Hmm.. Så det blir ikke mye tid til venninner.. Når det gjelder familie. Jeg har en far som bare er negativ til alt og alle rundt meg. Jeg er engelen hans. Men så fort jeg nevner noe om min kjære, min mor, søster, bror, planer om og flytte. Så er alt han kan si negavtivt. Om at jeg er dum i hodet, tenker ikke lenger enn jeg gjør. Burde være singel. Min mor er en hore. Min søster har gjort feil valg i livet. Bla bla. Jeg kan gå langt med slike kommentarer. Så jeg lurer på en ting, siden jeg blir så meget lei meg når han snakker slik om alle jeg er glad i. Spørsmålet er da om jeg skal jeg bryte bånd med min far?? Eller blir det for dumt? Off... Jeg er blitt så forvirret i det sisste.. De sisste 4-5 månedene har jeg vært så nedfor, usikker på meg selv. Lave tanker om meg selv rett og slett....... Trenger bare få dem ut her ett sted... Så noen kan kanskje gi meg noen tanker og meninger? - Summerhappy -
Gjest Gjest Skrevet 10. februar 2009 #2 Skrevet 10. februar 2009 Min hovedtanke er at man må ta familien med det gode og det vonde, MEN; en mann som kunne omtale min mor som ei hore hadde jeg hatt store problemer med å fortsette kontakten med. En mann som omtaler meg som dum i hodet det samme. Du kan jo forsøke å trappe ned kontakten med ham i en periode. Du kan si noe om at du trenger å ha litt tid for deg selv, for å finne litt mer ut hvor du vil i livet. I denne perioden kan du se om han respekterer dette på den ene siden, og på den andre siden se om dagene dine kjennes lettere ut uten kontakt med ham. Jeg lurer videre på hvorfor du i utgangspunktet godtar at noen snakker stygt om deg og din familie til deg? Jeg tenker at alle har lov og rett til å ha sine egne meninger, men man behøver ikke å ytre dem til en hver tid. Om noen snakket slik om min familie til meg hadde jeg gitt klar beskjed om at slikt snakk ville jeg ikke høre. Din far har ikke noe med å sette deg mellom han og din mor eller noen av de andre familiemedlemmene.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå