Stjele han tilbake?

[Gjest Gjest]

Etter en del år som singel møtte jeg i sommer endelig en fyr jeg hadde det veldig bra sammen med.

Vi datet, og alt var bare fryd og gammen ... helt til eksen hans bestemte seg for å ville ha han likevel.

Jeg ble helt satt ut da jeg fant ut hvem eksen hans var, jeg kjenner til henne fra oppveksten og hun er den verste, mest bortskjemte, manipulerende og sjefete jenta jeg noen gang har møtt. (Jeg var mer den sjenerte, forsiktige jenta i gata.) Veldig mange var styrt av henne. Jeg hadde ikke så mye med henne å gjøre, men merket fort hvor lett det var å komme under hennes makt på en måte.

Hun har visst ikke forandret seg stort siden den gang, heller.

Hun spilte på alle strengene for å få han til å gi henne en ny sjanse. Han ble etter hvert i tvil om hva han ville. Jeg trakk meg tilbake, har alltid unngått den dama og har for meg at hun alltid får viljen sin uansett. Han vinglet litt mellom oss helt til jeg avviste han helt fordi det var for vondt og vanskelig.

Jeg så at han var kjempelei seg, men så sa han greit, han var verdensmester i å stenge ut følelser.

Vi har hatt litt kontakt etter dette, men det blir så falskt. Han vet nok innerst inne at han ble manipulert av henne, men skal fremstå som om han vet at han har gjort det riktige valget, samtidig hører jeg på undertonen i stemmen hans at han ikke tror på det selv. Hun fant ut om kontakten vår, og nå får han ikke "Lov" til å ha kontakt med meg lenger.

Et halvt år har gått og jeg savner han. Det er for dumt også, at jeg har sånn overdrevent respekt for henne at jeg skygger banen helt uten videre. Ikke ville jeg påvirke han heller, jeg ville liksom at han skulle ta et ærlig valg. (Var i circa samme situasjon for noen år siden, og nylig kom han jeg ble "frastjålt" da og sa han alltid egentlig bare ville ha meg, men at han var usikker på hvor han hadde meg og det var lettere å fornekte følelsene han hadde for meg og heller satse på hun andre.)

Jeg har vært den hensynsfulle jenta hele livet, men jeg er lei av å bli overkjørt av andre jenter, og ettersom det er akkurat henne har jeg i dette tilfellet ingen moralske betenkeligheter med det. Ønsker derfor ingen moralprekener her inne.

Derimot vil jeg gjerne ha tips til hva jeg kan og bør, og ikke bør, gjøre?

Målet mitt er i første omgang å nå inn til han så vi i det minste kan ha en åpen og ærlig samtale om hva vi vil.

Jeg vet om et par kvelder han er alene hjemme, tenkte å ringe han, for første gang. Hva kan jeg si for å få han til å åpne seg?

[Gjest Gjest]

I din situasjon ville jeg ikke gjort noe. Du er blitt valgt bort. Da ville jeg bare holdt meg unna.

[Pokahonta]

I din situasjon ville jeg ikke gjort noe. Du er blitt valgt bort. Da ville jeg bare holdt meg unna.

I krig og kjærlighet er det jo lov å prøve deg da!! (bare ikke tillat han å være utro med deg, på en måte, for da blir det bare en dum historie)..

[hilde1]

sinnsykt dårlig gjort av henne da, og han egentlig.. han fortjener egentlig ikke at du snakker med han engang. men hvis du er glad i ham og føler du kan bli lykkelig med ham, og ikke gjøre det bare for å være stygg, så hadde jeg gjort det

du får aldri vite hvis du ikke prøver;)

[Gjest ts]

JA, i krig og kjærlighet er det lov! Men hva kan jeg gjøre?

(Valgt bort har jeg ikke blitt, det var jeg som tok avgjørelsen -men på feil grunnlag.)

[Kamikatze]

Det heter ikke å stjele ham tilbake fra henne.

Det heter å grave i søpla hennes...

[Gjest ts]

sinnsykt dårlig gjort av henne da, og han egentlig.. han fortjener egentlig ikke at du snakker med han engang. men hvis du er glad i ham og føler du kan bli lykkelig med ham, og ikke gjøre det bare for å være stygg, så hadde jeg gjort det

du får aldri vite hvis du ikke prøver;)

Føler for første gang i mitt liv at jeg kan bli virkelig lykkelig sammen med noen. (Følte det også før hun kom og brøt seg på)

Men hva hva hva kan jeg si og gjøre...

[Gjest Anti-vingla]

Etter en del år som singel møtte jeg i sommer endelig en fyr jeg hadde det veldig bra sammen med.

Vi datet, og alt var bare fryd og gammen ... helt til eksen hans bestemte seg for å ville ha han likevel.

....

Jeg har vært den hensynsfulle jenta hele livet, men jeg er lei av å bli overkjørt av andre jenter, og ettersom det er akkurat henne har jeg i dette tilfellet ingen moralske betenkeligheter med det. Ønsker derfor ingen moralprekener her inne.

Derimot vil jeg gjerne ha tips til hva jeg kan og bør, og ikke bør, gjøre?

Målet mitt er i første omgang å nå inn til han så vi i det minste kan ha en åpen og ærlig samtale om hva vi vil.

Jeg vet om et par kvelder han er alene hjemme, tenkte å ringe han, for første gang. Hva kan jeg si for å få han til å åpne seg?

Jeg har også alltid vært som deg. Vet ikke om det er det smarteste. Man kanskje burde kjempe litt mer før man gir opp. Virker som gutta liker å bli løpt litt etter. Men jeg gidder liksom ikke. For når jeg ser at gutten vingler, da synes jeg ikke det er noen vits. Jeg ville jo IKKE ha vinglet dersom en annen hadde blitt interessert i meg, for jeg vet hvem jeg vil ha!

Men jeg synes du skal ta den sjansen du tror du bør ta, ringe og snakke ut med ham, slik at han vet hvor han har deg hen. Nå etter 1/2 år (?) er det jo såpass tid gått at han kan ha blitt lei henne igjen.... og da kan det jo passe fint med deg i stedet?

Typen jeg hadde som oppførte seg sånn, kom tilbake til meg etter 3 mnd, den nye dama han forlot meg for var ikke så bra allikevel, men jeg tok ham ikke tilbake føre etter 6 mnd til. Da var alt bra en stund, men så begynte han å vingle igjen pga en annen mye tidligere X som plutselig dukket opp! Etter litt funderinger forlot jeg vingle gutten min for godt.

Jeg konkluderte med at: En gang vingle, alltif vingle!!! = ikke min type!!! :gjeiper:

[Toffee]

Kinkig situasjon, men som sagt over her: i krig og kjærlighet er alt lov. Og det er et motto du bør følge i denne situasjonen. Det er bedre å angre på noe du har gjort, enn å angre på noe du ikke har gjort, ikke sant? Uansett hvordan dette ender - det kan gå VELDIG bra eller VELDIG dårlig!! - så har du i hvertfall prøvd. Og skulle det gå.. ja, dårlig, så er det nok lettere å få han ut av systemet når du vet du har gjort ditt.

IKKE GI OPP! Men gjør det så "fair" du kan, og ikke vær henne han er utro med. For selv om "alt" er lov i kjærlighet, kan det fort bli litt skittent hvis man tar helt av. Lykke til

[Gjest Gjest]

(Valgt bort har jeg ikke blitt, det var jeg som tok avgjørelsen -men på feil grunnlag.)

Han begynte å vingle og ble usikker på hvem han skulle velge, enda det var deg han var sammen med. Det er ikke noen bra behandling fra hans side. Du fremstiller det som denne gutten er uten vilje, og at det er denne jenta som har styrt han. Og nå har du lyst å ta over og styre han. Det er ikke slik fungerer. Denne gutten har faktisk en egen vilje.

[aline]

I din situasjon ville jeg ikke gjort noe. Du er blitt valgt bort. Da ville jeg bare holdt meg unna.

tull og tøys, hun valgte seg selv bort, før han engang fikk sjansen til å tenke seg om, slik jeg leser det.

Er det noen det er synd på her i mine øyne, er det ham, som havner midt i mellom to kvinner som virker mer opptatt av å vinne over hverandre, en de er interessert i hvordan han har det.

først ville jeg funnet ut hva dette egentlig dreier seg om, dersom du faktisk er oppriktig glad i ham, og oppriktig angrer på at du trakk deg vekk så fort det viste seg litt motgang, så vil jeg råde deg til å prøve å kontakte ham for en prat. Jeg ville på INGEN måte gjort noe for å forsøke å "stjele ham tilbake", rett og slet fordi dersom du eier respekt for ham, så ønsker du ham alt vel, og det å lure ham vekk fra en annen, ikke er noe som hører hjemme mellom voksne mennesker som bryr seg om hverandre.

prat med ham, be ham om unnskyldning for at du reagerte som du gjorde når hun dukket opp. Forklar ham gjerne hvorfor du reagerte som du gjorde, slik at han vet at det faktisk dreide seg om ditt forhold til deg og mennesker som henne, din egen usikkerhet, som gjorde at du tok valget du tok; å velge ham vekk fra ditt liv. Når du visste at hun var en manipulerene person, og du visste at han mye sannsynelig ble manipulert av henne.

kanskje din ærlighet og dine faktiske følelser kan gjøre at han tar en sjans og velger å treffe deg igjen, kanskje det gjør at han tør bli kjent med deg, og kanskje du lar ham bli kjent med også den usikre siden som gjorde at du feiget ut over en lav sko når hun dukket opp.

også må du jobbe med både å stole på deg selv, og ikke minst, du er nødt til å jobbe med å stole på en evt partner! Dersom du hadde stolt på hans følelser for deg, stolt på at det dere hadde sammen var bra, så hadde han kanskje aldri lurt engang.

Han bør også jobbe litt, med å klare å se når han blir manipulert, for å kunne unngå det ved senere anledninger. Men kanskje han faktisk også har vært veldig glad i denne andre, og da er det vanskelig for ham også, spesiellt når han ikke har noen andre i livet sitt som viser at de er der for ham.

[Gjest Flode]

Mann deg opp til å ringe han du, også ser du hva han gjør... Da har du tatt første stegen, så hvis han er intressert kommer han etter deg, hvis ikke blir han der han er og du kan gå videre med livet ditt... Hvas han er Vinglepetter og ikke veit hva han vil nå etter seks måneder kan han ha det så godt der han er, også kan du være gla for at du slipper han...Lykke til!!

[hilde1]

Føler for første gang i mitt liv at jeg kan bli virkelig lykkelig sammen med noen. (Følte det også før hun kom og brøt seg på)

Men hva hva hva kan jeg si og gjøre...

Da har jeg bare en ting å si : Go for it

Ring ham når du vet han er alene og si du savner han og har lyst å treffe han å snakke ut med han

[Gjest farge]

Han virker så tom i hodet at jeg tror du klarer deg fint uten.

[Gjest ts]

Virker som gutta liker å bli løpt litt etter. Men jeg gidder liksom ikke. For når jeg ser at gutten vingler, da synes jeg ikke det er noen vits. Jeg ville jo IKKE ha vinglet dersom en annen hadde blitt interessert i meg, for jeg vet hvem jeg vil ha!

Men jeg synes du skal ta den sjansen du tror du bør ta, ringe og snakke ut med ham, slik at han vet hvor han har deg hen. Nå etter 1/2 år (?) er det jo såpass tid gått at han kan ha blitt lei henne igjen.... og da kan det jo passe fint med deg i stedet?

Sånn tenker jeg også, men hvem vet, hvis jeg hadde en annen personlighet, var mann, og/eller var glad i to samtidig.

Etter et halvt år husker de enten hvorfor de gjorde det slutt/tok pause i utgangspunktet, eller så har de det kanskje bedre enn noen gang? hjelp...

Kinkig situasjon, men som sagt over her: i krig og kjærlighet er alt lov. Og det er et motto du bør følge i denne situasjonen. Det er bedre å angre på noe du har gjort, enn å angre på noe du ikke har gjort, ikke sant? Uansett hvordan dette ender - det kan gå VELDIG bra eller VELDIG dårlig!! - så har du i hvertfall prøvd. Og skulle det gå.. ja, dårlig, så er det nok lettere å få han ut av systemet når du vet du har gjort ditt.

IKKE GI OPP! Men gjør det så "fair" du kan, og ikke vær henne han er utro med. For selv om "alt" er lov i kjærlighet, kan det fort bli litt skittent hvis man tar helt av. Lykke til

Jeg skal ikke være utro med han, nei.

Men jeg er fremdeles så usikker på hva jeg kan gjøre. I går satt jeg med telefonen i hånda og skalv, rett og slett. Blanding av forelskelse og ekstrem nervøsitet. Jeg hadde sikkert hørtes ut som en komplett ustabil tulling om jeg hadde ringt, og det vil jeg jo ikke.

Han begynte å vingle og ble usikker på hvem han skulle velge, enda det var deg han var sammen med. Det er ikke noen bra behandling fra hans side. Du fremstiller det som denne gutten er uten vilje, og at det er denne jenta som har styrt han. Og nå har du lyst å ta over og styre han. Det er ikke slik fungerer. Denne gutten har faktisk en egen vilje.

Jeg har også egen vilje, hvorfor blir jeg da så sterkt påvirket av slike som henne?

Vi var ikke sammen, vi datet. Jeg synes uansett ikke det er så rart at man blir usikker på hva man skal gjøre når man plutselig står mellom to man er glad i. Eksen sier "Hva med oss, husk alt vi har hatt sammen, jeg elsker deg, du er alt for meg, dette er ekte kjærlighet, hun er bare en forelskelse", og jeg sier ingen ting...

Er det noen det er synd på her i mine øyne, er det ham, som havner midt i mellom to kvinner som virker mer opptatt av å vinne over hverandre, en de er interessert i hvordan han har det.

først ville jeg funnet ut hva dette egentlig dreier seg om, dersom du faktisk er oppriktig glad i ham, og oppriktig angrer på at du trakk deg vekk så fort det viste seg litt motgang, så vil jeg råde deg til å prøve å kontakte ham for en prat. Jeg ville på INGEN måte gjort noe for å forsøke å "stjele ham tilbake", rett og slet fordi dersom du eier respekt for ham, så ønsker du ham alt vel, og det å lure ham vekk fra en annen, ikke er noe som hører hjemme mellom voksne mennesker som bryr seg om hverandre.

prat med ham, be ham om unnskyldning for at du reagerte som du gjorde når hun dukket opp. Forklar ham gjerne hvorfor du reagerte som du gjorde, slik at han vet at det faktisk dreide seg om ditt forhold til deg og mennesker som henne, din egen usikkerhet, som gjorde at du tok valget du tok; å velge ham vekk fra ditt liv. Når du visste at hun var en manipulerene person, og du visste at han mye sannsynelig ble manipulert av henne.

kanskje din ærlighet og dine faktiske følelser kan gjøre at han tar en sjans og velger å treffe deg igjen, kanskje det gjør at han tør bli kjent med deg, og kanskje du lar ham bli kjent med også den usikre siden som gjorde at du feiget ut over en lav sko når hun dukket opp.

også må du jobbe med både å stole på deg selv, og ikke minst, du er nødt til å jobbe med å stole på en evt partner! Dersom du hadde stolt på hans følelser for deg, stolt på at det dere hadde sammen var bra, så hadde han kanskje aldri lurt engang.

Han bør også jobbe litt, med å klare å se når han blir manipulert, for å kunne unngå det ved senere anledninger. Men kanskje han faktisk også har vært veldig glad i denne andre, og da er det vanskelig for ham også, spesiellt når han ikke har noen andre i livet sitt som viser at de er der for ham.

Jeg har ikke vært opptatt av å vinne over henne, det med hennes væremåte er bare et argument for at jeg er villig til å gjøre noe litt i gråsonen moralsk sett, og det kan også være med på å forklare hvorfor det er vanskelig for han å gjøre et bevisst valg.

Jeg har alltid vært opptatt av hvordan han har det, men i denne situasjonen måtte jeg også verne om meg selv. Det har vært veldig vanskelig. Hvordan kan jeg åpne meg og la han bli kjent med meg, samtidig som jeg befinner meg i en slags utvelgelses-situasjon med en skruppelløs ekskjæreste på den andre siden?

Vi har møttes tilfeldigvis ute på byen en gang etter at jeg kuttet. Han var iskald, ville jeg skulle tro han ikke ville ha meg, men til slutt ble det jammen grining og han sa hva han følte for meg, men at "det var best for alle sånn som det var nå". Jeg kunne ikke ha vært mer uenig, men stolt sa jeg bare "greit".

Jeg vil gjerne prate med han og forklare meg, det ymtet jeg frempå om, men da sa han at han var redd for å treffe meg igjen. Jeg tok en "greit" igjen, men tenker nå i ettertid at kanskje trengte han bare en ekstra liten oppmuntring/bekreftelse. Hvis jeg hadde vist at jeg var mer sikker selv, kanskje han ikke hadde tvilt.

Jeg er så redd for å åpne opp og la han bli kjent med meg og risikere at det blir en slags konkurranse med (eks)dama. Å si noe negativt om henne tror jeg ikke er noen bra løsning, kanskje han bare tar henne i forsvar og prøver å forsvare "valget" sitt. Han er nok glad i oss begge, så det er ikke enkelt for han. Så hva nå om vi treffes på skikkelig vis til slutt: Hva kan jeg si, etter at jeg har forklart meg, hvor skal et slikt møte lede hen? Det må sikkert skje uten at hun vet om det, og vi må være åpne med hverandre samtidig som vi greier å holde oss fysisk fra hverandre, og midt oppi dette må jeg tørre å åpne meg og ikke legge til rette for at han skal tvile til evig tid. Tips?

Mann deg opp til å ringe han du, også ser du hva han gjør... Da har du tatt første stegen, så hvis han er intressert kommer han etter deg, hvis ikke blir han der han er og du kan gå videre med livet ditt... Hvas han er Vinglepetter og ikke veit hva han vil nå etter seks måneder kan han ha det så godt der han er, også kan du være gla for at du slipper han...Lykke til!!

Jeg vet han er interessert og at han har mye følelser for meg, men han slites mellom oss to og tviler. Av personlighet er hun langt mer overbevisende enn meg, og det tror jeg ikke er uten betydning.

Da har jeg bare en ting å si : Go for it

Ring ham når du vet han er alene og si du savner han og har lyst å treffe han å snakke ut med han

Og om han sier "Tror det er til det beste at ting er som de er nå"?

Han virker så tom i hodet at jeg tror du klarer deg fint uten.

Klare meg uten gjør jeg nok, men en så herlig mann vil jeg gjerne ha i livet mitt.

[camilla*]

Synes du skal ringe han, si ting som det er , vær ærlig og hør hva han sier. Ut fra det vil det uansett bli lettere for deg å gå videre - alene eller sammen med han.

[aline]

Jeg har ikke vært opptatt av å vinne over henne, det med hennes væremåte er bare et argument for at jeg er villig til å gjøre noe litt i gråsonen moralsk sett, og det kan også være med på å forklare hvorfor det er vanskelig for han å gjøre et bevisst valg.

Jeg har alltid vært opptatt av hvordan han har det, men i denne situasjonen måtte jeg også verne om meg selv. Det har vært veldig vanskelig. Hvordan kan jeg åpne meg og la han bli kjent med meg, samtidig som jeg befinner meg i en slags utvelgelses-situasjon med en skruppelløs ekskjæreste på den andre siden?

Vi har møttes tilfeldigvis ute på byen en gang etter at jeg kuttet. Han var iskald, ville jeg skulle tro han ikke ville ha meg, men til slutt ble det jammen grining og han sa hva han følte for meg, men at "det var best for alle sånn som det var nå". Jeg kunne ikke ha vært mer uenig, men stolt sa jeg bare "greit".

Jeg vil gjerne prate med han og forklare meg, det ymtet jeg frempå om, men da sa han at han var redd for å treffe meg igjen. Jeg tok en "greit" igjen, men tenker nå i ettertid at kanskje trengte han bare en ekstra liten oppmuntring/bekreftelse. Hvis jeg hadde vist at jeg var mer sikker selv, kanskje han ikke hadde tvilt.

Jeg er så redd for å åpne opp og la han bli kjent med meg og risikere at det blir en slags konkurranse med (eks)dama. Å si noe negativt om henne tror jeg ikke er noen bra løsning, kanskje han bare tar henne i forsvar og prøver å forsvare "valget" sitt. Han er nok glad i oss begge, så det er ikke enkelt for han. Så hva nå om vi treffes på skikkelig vis til slutt: Hva kan jeg si, etter at jeg har forklart meg, hvor skal et slikt møte lede hen? Det må sikkert skje uten at hun vet om det, og vi må være åpne med hverandre samtidig som vi greier å holde oss fysisk fra hverandre, og midt oppi dette må jeg tørre å åpne meg og ikke legge til rette for at han skal tvile til evig tid. Tips?

hehe... slutte med kalde "greit"er og å svare for å beskytte deg selv.

Uansett hva du gjør eller sier, har du ingen garanti for at han kommer til å velge å gå fra sin nåværende og velge å gå tilbake til å treffe deg, men det kan føles godt å tørre å ta en sjans, gi ham deg, også vite etterpå at du gjorde det du kunne for dette. Uansett hvordan det ender.

Klart det er vanskelig å åpne seg og la ham se den sårbare siden av deg, og klart det å åpne seg og vise ham at du både er interessert i ham og bryr deg, og også er redd for å bli "valgt bort" av ham. Men dersom du tør å åpne deg, tør å si akkurat hva du ønsker han skal vite, så har du tatt ett skritt i riktig retning når det gjelder deg selv også.

Det å tørre å gi av seg selv, uten å vite om du får noe tilbake, er ett kjempesteg slik jeg ser det, og det føles GODT.

hva nøyaktig du skal si, kan ikke jeg gi deg noe svar på, for jeg er ikke deg.

Men jeg ville fortalt ham noe av det du sier her, at du følte at dette var noe spesiellt, at du bryr deg og at du hadde grepet muligheten med begge hender dersom du hadde muligheten til å bli kjent med ham igjen.

I tillegg til å forklare ham hvorfor du både har valgt deg selv vekk fra ham, OG ikke turt å si hva du vil og ønsker i etterkant.

hva har du å tape?

[Bambimor]

Jeg syns det er litt sent å begynne å kjempe nå, det skulle du ha gjort da han var usikker og hun prøvde å få han tilbake.

Høres ut som en type som liker at dama holder kontroll på ham, og da spørs det om ikke du blir for rolig for hans del.

Jeg ville ikke ha gjort det, uansett hvor lykkelig jeg hadde følt meg med ham.

Han gikk tilbake til henne, og han har ikke prøvd å kjempe for deg. Så selvom du sier at du ble kald mot ham, så ble du det fordi han vinglet. Og vil du ha en type som vingler mellom deg og x dama? Hadde han vært skikkelig forelsket i deg hadde han ikke vinglet

[Gjest ts]

hva har du å tape?

At jeg kanskje har en viss sjans nå med å være "greit" og kald "ikke interessert i en som ikke automatisk er 150% overbevist om at det er meg han vil ha", men at jeg mister den om jeg går frem på feil måte.

For enn om vi prøver å snakke, så greier jeg ikke å forholde meg rolig (- høyst sannsynlig dersom han begynner med "greit"ene sine og det andre kalde tullet!), kanskje en adrenalin-krangel ødelegger alt, eller tvert imot?

Så vil jeg tilrettelegge for at et ærlig valg skal bli tatt. Jeg føler ikke det er mye ærlig med denne situasjonen, selv om han har prøvd å overbevise meg om at han ikke bryr seg (Det kommer jo alltid frem at han har dype følelser likevel). Jeg vil ikke presse eller prøve å overbevise, både fordi jeg føler det er feil og fordi jeg tror det vil være lite klokt taktisk sett Hvordan skal jeg da møte kommentarer som "det er til det beste .... at det er som det er nå" og andre slike umulige pasninger?

[Gjest ts]

Jeg syns det er litt sent å begynne å kjempe nå, det skulle du ha gjort da han var usikker og hun prøvde å få han tilbake.

Høres ut som en type som liker at dama holder kontroll på ham, og da spørs det om ikke du blir for rolig for hans del.

Jeg ville ikke ha gjort det, uansett hvor lykkelig jeg hadde følt meg med ham.

Han gikk tilbake til henne, og han har ikke prøvd å kjempe for deg. Så selvom du sier at du ble kald mot ham, så ble du det fordi han vinglet. Og vil du ha en type som vingler mellom deg og x dama? Hadde han vært skikkelig forelsket i deg hadde han ikke vinglet

Kanskje det, men kanskje er det aldri for sent.

Tviler på at han synes jeg blir for rolig, men jeg tror jeg gjør han usikker fordi jeg ikke er som henne. Han har slitt mye med sjalusi, og det skjønner jeg godt sånn som hun oppfører seg. Jeg vet selv at slike forhold kan være avhengighetsskapende, og om han er aldri så forelsket i meg på langt mer oppriktig vis, er han knyttet til henne. Han kan ta ut alle sine umodne sider på henne, men det gjør han ikke på meg. Jeg gjør han usikker fordi jeg er selvstendig, har langt større omgangskrets enn han, beilere, mye som skjer i livet mitt, men på samme tid oppfører jeg meg langt bedre enn henne og han vet jeg er til å stole på. Tror det er det en del av vinglinga dreier seg om. Om å tørre...