Far taper på alle fronter

[Gjest Gjest]

Status:

Mor og far er skilt. Mor har via rettsak, fått omsorgen for deres to barn. Men samværet ble satt til 50-50. Begge foreldrene blir sett på som like gode omsorgspersoner.

Siste utvikling:

Mor vil flytte til en annen kant av landet. Noe som gjør den rettssatte samværsordningen umulig å gjennomføre. Far ønsker at barna skal bli værende hos han, der hele deres familie og nettverk er. For å få til dette må de gjennom en ny rettsak. En rettsak som far slett ikke er sikker på å vinne, og som fort kan beløpe seg til mellom kr 30.000,- og 75.000,-. Penger far ikke har...

Er regelverket virkelig så firkantet, at far ikke har noen rettigheter i en slik sak ???

Skal far tvinges til mindre samvær med sine barn ? Og i tillegg måtte betale for en evt rettsak, og bidrag for tid han etter dom, skal ha med ungene sine ???

Er helt enig med bidragsreglene her til lands, men er ikke enig i at en far skal tape så til de grader, som i denne saken.

Det kan da ikke være så enkelt for mødre, å bare kunne ta med seg barna, la være å gå ut i jobb mm, bare for å dekke egne sosiale behov. Og overhodet ikke tenke på hva som er best for barna...

Hvilke synspunkter har dere på dette ??

[Gjest Gjest]

Retten kan ikke idømme noen 50/50. Så allerede der er det noe som skurrer.

[Gjest Gjest]

I denne saken ble faktisk resultatet, at mor fikk omsorgen, og samværet ble 50-50.

Ingen av advokatene hadde hørt om et slikt resultat tidligere.

Så det stemmer nok.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Men har foreldrene delt foreldreansvar?

http://www.paragrafen.no/?id=51

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/po...icle2397098.ece

Jeg foreslår at far tar kontakt med familiekontoret i kommunen for å få i stand en mekling i forhold til eventuell flytting.

[Gjest Gjest]

Men har foreldrene delt foreldreansvar?

http://www.paragrafen.no/?id=51

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/po...icle2397098.ece

Jeg foreslår at far tar kontakt med familiekontoret i kommunen for å få i stand en mekling i forhold til eventuell flytting.

Hvis du med foreldreansvar, mener det samme som omsorg, så fikk mor denne via rettsak. Mens samværet ble dømt til 50-50. Så hun kan dessverre ta med seg ungene å flytte, uten samtykke fra far...

[Gjest Gjest]

I denne saken ble faktisk resultatet, at mor fikk omsorgen, og samværet ble 50-50.

Ingen av advokatene hadde hørt om et slikt resultat tidligere.

Så det stemmer nok.

Om en rettsal har satt presens på deling 50/50 så er dette historisk og kan brukes i enhver rettssak om barnefordeling senere. Så det tror jeg ikke på. Retten har ikke LOV til å idømme 50/50.

[Gjest Gjest]

Om en rettsal har satt presens på deling 50/50 så er dette historisk og kan brukes i enhver rettssak om barnefordeling senere. Så det tror jeg ikke på. Retten har ikke LOV til å idømme 50/50.

Da er vel dommen ugyldig, da.

Så da er det vel ikke noe mer å diskutere, eller.

I domsavsigelsen er samværet satt til 50-50. Så enten er vel dette historisk, eller så er dommeren inkompetent.

Tro hva du vil...

[Gjest Gjest]

Om en rettsal har satt presens på deling 50/50 så er dette historisk og kan brukes i enhver rettssak om barnefordeling senere. Så det tror jeg ikke på. Retten har ikke LOV til å idømme 50/50.

Slutt å mase om noe du tydeligvis ikke har greie på.

Retten har ikke lov til å idømme delt omsorg. Retten må dømme fast bosted hos den ene. Men samværet kan godt fastsettes til 50%. Det betyr at selv om samværet er omfattende, er det bostedsforelder som har bestemmelsesrett i forhold til flytting, slik det skjer her.

Og forøvrig er det bare høyesterettsdommer som gir presedens.

[Far til 2]

Retten kan ikke idømme noen 50/50. Så allerede der er det noe som skurrer.

Det går helt fint å dømme 50/50 og dette har skjedd flere ganger tidligere.

Det er "misbruket" av beskrivelsen 50/50 som er problemet.

50% samvær betyr ikke det samme som felles omsorg, men er det nærmeste domstolene kan idømme barn retten til en slik ordning.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hvis du med foreldreansvar, mener det samme som omsorg, så fikk mor denne via rettsak. Mens samværet ble dømt til 50-50. Så hun kan dessverre ta med seg ungene å flytte, uten samtykke fra far...

Nei, foreldreansvar og omsorg er to forskjellige ting. I barnefordelingssaker må én av foreldrene ha daglig omsorg (dette i forhold til folkeregisteret, hvilken skolekrets barnet tilhører osv.). Foreldreansvar derimot definerer rettigheter.

Normalt hvis foreldrene er gift når barnet blir født får begge foreldreansvar. Hvis far har foreldreansvar har han rett til å være med å bestemme hvordan barnets liv skal "organiseres".

Hva er foreldreansvar?

De som har foreldreansvaret for et barn, har rett til å ta avgjørelser i personlige forhold for barnet. Eksempler på slike personlige forhold er avgjørelser om skolegang, sommerjobb, grensesetting for hvor lenge barnet kan være ute på kvelden, avgjørelser om medisinske forhold, påkledning mv. Retten til å bestemme over barnet opphører når barnet når myndighetsalderen, som er 18 år.

Foreldreansvaret må også skilles fra den daglige omsorg for barnet, det vil si spørsmålet om hvem barnet skal bo hos dersom foreldrene ikke bor sammen.

Sitert fra http://www.paragrafen.no/?id=49

Hvis far har foreldreansvar vil jeg tro at han også har krav på å være med å bestemme hvor barnet skal bo.

[Far til 2]

Om en rettsal har satt presens på deling 50/50 så er dette historisk og kan brukes i enhver rettssak om barnefordeling senere. Så det tror jeg ikke på. Retten har ikke LOV til å idømme 50/50.

Igjen; det er dømt 50/50 (dvs 50% samvær) tidligere. Det er imidlertid ikke den vanligste løsningen. hvis jeg finner en referanse til tidligere dommer av samme type skal jeg legge den inn i tråden.

[Gjest Gjest]

Hvis far har foreldreansvar vil jeg tro at han også har krav på å være med å bestemme hvor barnet skal bo.

Nei.

Så godt som alle har foreldreansvar, så det har far helt sikkert. Men det innebærer ikke at man kan bestemme hvor barnet skal bo. Den som har omsorgen (fast bosted), kan flytte hvor som helst innen Norges grenser, uten samtykke fra den andre. Det er bare flytting utenlands en forelder med foreldreansvar kan forhindre.

[Far til 2]

Status:

Mor og far er skilt. Mor har via rettsak, fått omsorgen for deres to barn. Men samværet ble satt til 50-50. Begge foreldrene blir sett på som like gode omsorgspersoner.

Siste utvikling:

Mor vil flytte til en annen kant av landet. Noe som gjør den rettssatte samværsordningen umulig å gjennomføre. Far ønsker at barna skal bli værende hos han, der hele deres familie og nettverk er. For å få til dette må de gjennom en ny rettsak. En rettsak som far slett ikke er sikker på å vinne, og som fort kan beløpe seg til mellom kr 30.000,- og 75.000,-. Penger far ikke har...

Er regelverket virkelig så firkantet, at far ikke har noen rettigheter i en slik sak ???

Skal far tvinges til mindre samvær med sine barn ? Og i tillegg måtte betale for en evt rettsak, og bidrag for tid han etter dom, skal ha med ungene sine ???

Er helt enig med bidragsreglene her til lands, men er ikke enig i at en far skal tape så til de grader, som i denne saken.

Det kan da ikke være så enkelt for mødre, å bare kunne ta med seg barna, la være å gå ut i jobb mm, bare for å dekke egne sosiale behov. Og overhodet ikke tenke på hva som er best for barna...

Hvilke synspunkter har dere på dette ??

Jeg velger å gå tilbake til hovedinnlegget ditt (50/50 kan utvilsomt idømmes så lenge det er snakk om samværsordning).

Det er dessverre så vanskelig som du sier mht samvær for barn og fedre. Dette fordi myndighetene lenge forsøkte å begrense samvær mellom barn og fedre fordi det fantes enkelte ytterligående "fagfolk" som var mer opptatt av mødrenes rettigheter enn av barnas rettigheter. Selv betalte jeg flere tusen kroner hver måned (svart) for at barna skulle få opprettholdt samværet med meg som far.

Faktisk har det lenge vært enda værre enn det du beskriver.

a)

Mor kan i teorien kreve omsorgen.

b)

Om det blir rettsak vil hun ofte få fri rettshjelp og far må betale sin rettsak.

c)

Deretter taper far rettsaken og mor får bidrag av far.

d)

Frem til for kort tid siden var det kun far som skulle betale for transport ved samvær. Nå skal dette deles.

e) Mor har i de siste årene kunnet frytte fra Alta til Kristansand med barna om hun ønsket dette. Dermed fikk far EKSTREME reisekostnader for barna. Om de var små og ikke kunne reise alene fikk han reisekostnader for seg selv frem og tilbake ved hvert samvær. Nå skal de kostnadene deles.

f)

Hvis mor flytter langt med dagens ordning betyr det i praksis mindre samvær. Dermed tilkjennes mor høyere bidrag fra far.

g)

For å gjøre problemet enda større kan mor få ny kjæreste og nytt barn. Dermed påføres far et større bidrag fordi han nå må betale alle kostnader om mor velger å bli hjemme med barnet.

I realiteten blir barna sjeldent eller aldri spurt om hva de ønsker. Delvis fordi de er for små. Myndighetene tar da utgangspunkt i at samvær med far ikke er viktig for barnet.

Barnet og far taper dermed på absolutt ALLE punkter om det oppstår problemer/konflikt mht samvær/bosted.

Når det er sagt. Denne faren synes å ha fått rettens medhold i at han er minst like god omsorgsforelder som mor. Rettenm har imiodlertid ikke turt å ta skrittet helt ut å gi far omsorgen.

MEN om mor nå ønsker å flytte og dermed frata barnet samvær med far, så stiller mor vedentlig dårligere. Hun viser med en slik handling at barnet ikke er sentralt i hennes avgjørelser (ref barnets rett til samvær) og risikerer helt klart å¨miste omsorgen til far.

Vær imidlertid oppmerksom på at statistisk sett gir eldre dommere omsorgen til mor, mens yngre dommere oftere mener at far er like god omsorgsperson. Det er derfor statistisk sett en en fordel for far å få en ung dommer.

[Gjest Gjest]

Sitert fra http://www.paragrafen.no/?id=49

Hvis far har foreldreansvar vil jeg tro at han også har krav på å være med å bestemme hvor barnet skal bo.

[Far til 2]

Sitert fra http://www.paragrafen.no/?id=49

Hvis far har foreldreansvar vil jeg tro at han også har krav på å være med å bestemme hvor barnet skal bo.

Det har han ikke, såfremt det ikke gjelder flytting til utlandet.

Den som har hovedomsorgen eller daglig omsorg kan flytte innenlands med barna, uten at den andre kan nekte det. MEN dersom en slik flytting innebærer at samværet må endres pga stor avstand, så kan far bruke det som argument, dvs. flyttingen hindrer samværet, og dermed kan ikke mor nødvendigvis gjøre det.

Dette burde vel far blitt fortalt av sin advokat.

Siden samværet har vært så omfattende høres det ganske underlig ut at mor har greid, nærmest i nattens mulm og mørkre, å ta med seg ungene uten at far har oppdaget noenting. De fleste som flytter har noen pakkenelliker å ta med, en kan ikke akkurat skjule for barn at det pakkes etc.

Når trådstarter i tillegg mer enn insinuerer lat og ond mor, ja da blir jeg ikke spesielt overbevist om at dette er noe annet enn nok et angrep på mødre/alenemødre.

Slutt å krangle om dette.

Det ER LOV å dømme 50/50 så lenge det er snakk om samvær.

Det ER IKKE lov å dømme 50/50 mht omsorg.

Ingen av disse punktene har noe med foreldreansvar eller ikke å gjøre.

En annen ting som ER RIKTIG er at en far med foreldreansvar og fars mulighet til flyttebegrensning (utomatisk hvis foreldrene var gift og automatisk hvis de var samboere (og fikk barn etter mars 2007 ?). Hvis de fikk barn før dette måtte far skrive under på foreldreansvar, men han kan fortsatyt stoppe en flytting til utlandet ved å føre en hastesak for å få dette (og han vil garantert få det med 50% samvær).

Far kan i teorien ikke begrense flytting innenlands.

MEN !!!!.... -, ettersom det nå kommer en ny lov som skal forhindre flytting over lange avstander OG !!! domstolene har fått instrukser å å prioritere barns rett til samvær, så er det enklere enn noen gang tidligere å overføre omsorgen til far.

I denne saken hadde jeg ikke tatt sjansen på flytting/rettsak hvis jeg var mor fordi det er så mange punkter som taler yil barnets og fars fordel mht å få overført omsorgen.

Dette tror jeg faktisk far vinner, og håper trådstarter holder oss oppdatert videre i saken.

[Gjest mus og menn?]

også er vi i gang i gjen, med "far til 2" manipulasjoner og løgner

Det er dessverre så vanskelig som du sier mht samvær for barn og fedre. Dette fordi myndighetene lenge forsøkte å begrense samvær mellom barn og fedre fordi det fantes enkelte ytterligående "fagfolk" som var mer opptatt av mødrenes rettigheter enn av barnas rettigheter. Tull. Verken myndigheter eller fagfolk har aktivt jobbet for å begrense fars rettigheter. Selv betalte jeg flere tusen kroner hver måned (svart) for at barna skulle få opprettholdt samværet med meg som far.Jeg ser at du svært ofte kommer trekkende med dette som argument - for hva? at du er "edel"? at det er så fryktelig synd på deg? for å "bevise" at mødre pr. definisjon er onde og grådige?

Faktisk har det lenge vært enda værre enn det du beskriver.

a)

Mor kan i teorien kreve omsorgen.

b)

Om det blir rettsak vil hun ofte få fri rettshjelp og far må betale sin rettsak. Hvis mor er jobb, noe de fleste mødre i Norge er, også småbarnsmødrene, så stemmer ikke dette. Du skal ha LAV inntekt for å få fri rettshjelp, det er derfor ingen automatikk i dette

c)

Deretter taper far rettsaken og mor får bidrag av far. Prøver du med dette å si at far ikke bør betale bidrag dersom han taper rettssaken? Eller bare at far pr. definisjon ikke skal delta i den økonomiske forsørgelsen av sine egne barn? Forøvrig: det er, flere ganger, vist at i rettssaker så er det nesten 50/50 hvem av far og mor som får hovedomsorgen. Dermed er det heller ikke automatikk i at far taper saken.

d)

Frem til for kort tid siden var det kun far som skulle betale for transport ved samvær. Nå skal dette deles. Fra 2003 har reiseutgifter skulle blitt delt mellom foreldrene ved samvær. Det er nå 6 år siden denne regelen bel innført, mao. ikke "kort tid siden". Det er heller ikke riktig å si at det var far, det var SAMVÆRSforelder. Nå har man imidlertid fått den situasjonen at den som i teorien er bidragsmottaker må BETALE for at barna skal ha samvær, dersom bidraget er lite og reisekostnadene av en viss størrelse. TIl barnas beste er det neppe, men kanksje for far (og det er jo det viktigste for noen)

e) Mor har i de siste årene kunnet frytte fra Alta til Kristansand med barna om hun ønsket dette. Dermed fikk far EKSTREME reisekostnader for barna. Om de var små og ikke kunne reise alene fikk han reisekostnader for seg selv frem og tilbake ved hvert samvær. Nå skal de kostnadene deles.Samværsforelder kan flytte hvor langt h*n vil - og omsorgsforelder må da være med å bære kostnadene ved samvær. Også var det påstanden om disse langtflyttende mødrene: kan du for en gangs skyld dokumentere hvilket voldsomt problem dette er??

f)

Hvis mor flytter langt med dagens ordning betyr det i praksis mindre samvær. Dermed tilkjennes mor høyere bidrag fra far. Igjen - skjer også dersom samværsforelder flytter langt, men det er jo selvsagt bedre for da har jo far valgt selv.

g)

For å gjøre problemet enda større kan mor få ny kjæreste og nytt barn. Dermed påføres far et større bidrag fordi han nå må betale alle kostnader om mor velger å bli hjemme med barnet.FAr - eller bidragsyter, må ALDRI betale mer enn 5/6 av bidraget, mao. han må ALDRI bære alle kostnadene. Dersom far får nye barn har han akkurat samme muligheten til å bli hjemme og derigjennom redusere sin inntekt = lite/ingenting i bidrag. I tillegg kan han når som helst begynne å studere/ta seg en lavere betalt jobb el. og dermed velte HELE kostnaden over på mor. Hovedomsorgsforelder får aldri fritak for noen sjettedel, hun må ta hele forsørgerkostnaden

I realiteten blir barna sjeldent eller aldri spurt om hva de ønsker. Delvis fordi de er for små. Myndighetene tar da utgangspunkt i at samvær med far ikke er viktig for barnet.Feil igjen. Barn fra 7 år både kan bli spurt og blir spurt om hva de ønsker - og deres svar vektlegges.

Vær imidlertid oppmerksom på at statistisk sett gir eldre dommere omsorgen til mor, mens yngre dommere oftere mener at far er like god omsorgsperson. Det er derfor statistisk sett en en fordel for far å få en ung dommer.HAdde vært veldig fint om du kunne dokumentere dette - men regner ikke med at du kan det heller, det er jo det vanlige svadapreiket

[Far til 2]

også er vi i gang i gjen, med "far til 2" manipulasjoner og løgner

Istedenfor å si at jeg manipulerer og lyver hadde det vært fint om du påpekte HVA som er feil i mine påstander.

Du kan være enig eller uenig med tidligere og nåværende situasjon bår det gjelder samvær og omsorg, me påpek i det minste hva som er feil fremfor å kaste frem påstander om at jeg lyver uten noen som helst annen informasjon.

[Gjest annen gjest]

Jeg velger å gå tilbake til hovedinnlegget ditt (50/50 kan utvilsomt idømmes så lenge det er snakk om samværsordning).

Det er dessverre så vanskelig som du sier mht samvær for barn og fedre. Dette fordi myndighetene lenge forsøkte å begrense samvær mellom barn og fedre fordi det fantes enkelte ytterligående "fagfolk" som var mer opptatt av mødrenes rettigheter enn av barnas rettigheter. Selv betalte jeg flere tusen kroner hver måned (svart) for at barna skulle få opprettholdt samværet med meg som far.

Faktisk har det lenge vært enda værre enn det du beskriver.

a)

Mor kan i teorien kreve omsorgen.

Begge foreldrene kan kreve omsorgen.

b)

Om det blir rettsak vil hun ofte få fri rettshjelp og far må betale sin rettsak.

Fri rettshjelp vurderes etter inntekt, ikke etter kjønn.

c)

Deretter taper far rettsaken og mor får bidrag av far.

Eller mor taper rettsaken og må betale bidrag. Dommer fra lagmannsretten viser at begge foreldrene har lik mulighet til å få omsorgen.

d)

Frem til for kort tid siden var det kun far som skulle betale for transport ved samvær. Nå skal dette deles.

e) Mor har i de siste årene kunnet frytte fra Alta til Kristansand med barna om hun ønsket dette. Dermed fikk far EKSTREME reisekostnader for barna. Om de var små og ikke kunne reise alene fikk han reisekostnader for seg selv frem og tilbake ved hvert samvær. Nå skal de kostnadene deles.

Hvis far har omsorgen kan han også flytte med barna fra Alta til Kristiansand. Slik det er nå må den som har omsorgen dele på reiseutgifter hvis samværsforelderen velger å flytte fra Alta til Kristiansand. Urettferdig blir det uansett.

f)

Hvis mor flytter langt med dagens ordning betyr det i praksis mindre samvær. Dermed tilkjennes mor høyere bidrag fra far.

Det samme gjelder hvis far har omsorgen og flytter langt. Da må mor betale mer bidrag.

g)

For å gjøre problemet enda større kan mor få ny kjæreste og nytt barn. Dermed påføres far et større bidrag fordi han nå må betale alle kostnader om mor velger å bli hjemme med barnet.

Hvis far får nytt barn kan han også velge å være hjemme med det nye barnet og få mer bidrag. Men dette gjelder bare for en begrenset periode (2 år?)

I realiteten blir barna sjeldent eller aldri spurt om hva de ønsker. Delvis fordi de er for små. Myndighetene tar da utgangspunkt i at samvær med far ikke er viktig for barnet.

Barnet og far taper dermed på absolutt ALLE punkter om det oppstår problemer/konflikt mht samvær/bosted.

Når det er sagt. Denne faren synes å ha fått rettens medhold i at han er minst like god omsorgsforelder som mor. Rettenm har imiodlertid ikke turt å ta skrittet helt ut å gi far omsorgen.

MEN om mor nå ønsker å flytte og dermed frata barnet samvær med far, så stiller mor vedentlig dårligere. Hun viser med en slik handling at barnet ikke er sentralt i hennes avgjørelser (ref barnets rett til samvær) og risikerer helt klart å¨miste omsorgen til far.

Vær imidlertid oppmerksom på at statistisk sett gir eldre dommere omsorgen til mor, mens yngre dommere oftere mener at far er like god omsorgsperson. Det er derfor statistisk sett en en fordel for far å få en ung dommer.

[Gjest Gjest]

Istedenfor å si at jeg manipulerer og lyver hadde det vært fint om du påpekte HVA som er feil i mine påstander.

Du kan være enig eller uenig med tidligere og nåværende situasjon bår det gjelder samvær og omsorg, me påpek i det minste hva som er feil fremfor å kaste frem påstander om at jeg lyver uten noen som helst annen informasjon.

Har du i det hele tatt lest svaret?

Jeg hadde tenkt å skrive det samme svaret selv, men heldigvis kom noen meg i forkjøpet. Jeg blir som regel bare kvalm og dårlig av å forholde meg til manipulasjonene, så det var godt å slippe denne gangen.

[Far til 2]

...

a)

Mor kan i teorien kreve omsorgen.

Begge foreldrene kan kreve omsorgen.

Det er riktig. Men utifra den erfaringen jeg sitter inne med er det mye sjeldnere at far krever eneomsorg enn at mor gjør det.

Fedre krever i hovedsak sikkerhet for at barn får mulighet til samvær, og det forsøker de å oppnå med felles omsorg. Når ikke det går MÅ de kreve omsorgen om saken ender i retten ettersom myndighetene ikke aksepterer fars ønske om like mye ansvar og rettigheter som mor.

b)

Om det blir rettsak vil hun ofte få fri rettshjelp og far må betale sin rettsak.

Fri rettshjelp vurderes etter inntekt, ikke etter kjønn.

Det er også riktig. Men ta kontakt med rettsvesenet og få en tilbakemelding om prosentvis fordeling av denne løsningen. Du vil se at mødre benytter muligheten MYE oftere enn menn, og kan dermed anke, og anke, og anke og ...

Hva tror du kostnadene blir for far da ?

Mor kan altså ødelegge for samvær mellom barn og far ved å anke enhver avgjørelse. De fleste menn gir opp om det skjer èn anke. Derfor har det også vært snakk om å endre dette lovverket slik at menn ikke skal ødelegge sin egen økonomi for 10 år fremover fordi de vil sikre barn og seg selv samvær.

c)

Deretter taper far rettsaken og mor får bidrag av far.

Eller mor taper rettsaken og må betale bidrag. Dommer fra lagmannsretten viser at begge foreldrene har lik mulighet til å få omsorgen.

Vær klar over at det bare er de fedrene som mener de har de aller beste mulighetene til å vinne som tar sjansen på en rettsak. OM far skulle vinne er det bare for mor å anke, se pkt b

d)

Frem til for kort tid siden var det kun far som skulle betale for transport ved samvær. Nå skal dette deles.

e) Mor har i de siste årene kunnet frytte fra Alta til Kristansand med barna om hun ønsket dette. Dermed fikk far EKSTREME reisekostnader for barna. Om de var små og ikke kunne reise alene fikk han reisekostnader for seg selv frem og tilbake ved hvert samvær. Nå skal de kostnadene deles.

Hvis far har omsorgen kan han også flytte med barna fra Alta til Kristiansand. Slik det er nå må den som har omsorgen dele på reiseutgifter hvis samværsforelderen velger å flytte fra Alta til Kristiansand. Urettferdig blir det uansett.

Far har omsorgen i ca 5% av tilfellene ihht de siste tallene jeg så, men %-satsen er stigende.

Felles omsorg er den raskeste voksende samværsformen og er opp på ca 12%

Mor har omsorgen alene i over 80% av tilfellene. Derfor er det pr.idag større sannsynlighet for at barn blir fratatt samvær av en mor med omsorg enn av en far med omsorg (jeg er foresten usikker på hvor god omsorgspersonen er om vedkommende fratar barnet samvær ved å flytte langt).

f)

Hvis mor flytter langt med dagens ordning betyr det i praksis mindre samvær. Dermed tilkjennes mor høyere bidrag fra far.

Det samme gjelder hvis far har omsorgen og flytter langt. Da må mor betale mer bidrag.

Jeg henviser bare til punktet ovenfor.

g)

For å gjøre problemet enda større kan mor få ny kjæreste og nytt barn. Dermed påføres far et større bidrag fordi han nå må betale alle kostnader om mor velger å bli hjemme med barnet.

Hvis far får nytt barn kan han også velge å være hjemme med det nye barnet og få mer bidrag. Men dette gjelder bare for en begrenset periode (2 år?)

Jeg tror desverre ikke du har lest en del av debattene som har gått her inne mht fars andel av fødselspermisjonen. Hos en del mødre er det STERK misnøye med at pappa skal få mer av denne permisjonen. Tror du, - reelt sett, at det er sansynlig at en far får mulighet til å være hjemme med barn når det er så stor motstand mot at han skal være hjemme i 4 uker mer enn idag ?

Jeg synes sansynligheten/troverdigheten i din argumentasjon er dårlig når vi vet at situasjonen er slik den er. Dessverre er ikke verden slik du bekriver den.

Joda, heldigvis er det stadig flere mødre som ser at fars deltagelse er viktig helt fra første dag. At noen oppdager dette altfor sent, kansje fordi de i tiden etter bruddet klarte å begrense samværet slik at barn og far ikke fikk bygd opp relasjoner, er en problemstilling de aktuelle mødrene må ta hele ansvaret for helt alene.

I realiteten blir barna sjeldent eller aldri spurt om hva de ønsker. Delvis fordi de er for små. Myndighetene tar da utgangspunkt i at samvær med far ikke er viktig for barnet.

Barnet og far taper dermed på absolutt ALLE punkter om det oppstår problemer/konflikt mht samvær/bosted.

Når det er sagt. Denne faren synes å ha fått rettens medhold i at han er minst like god omsorgsforelder som mor. Rettenm har imiodlertid ikke turt å ta skrittet helt ut å gi far omsorgen.

MEN om mor nå ønsker å flytte og dermed frata barnet samvær med far, så stiller mor vedentlig dårligere. Hun viser med en slik handling at barnet ikke er sentralt i hennes avgjørelser (ref barnets rett til samvær) og risikerer helt klart å¨miste omsorgen til far.

Vær imidlertid oppmerksom på at statistisk sett gir eldre dommere omsorgen til mor, mens yngre dommere oftere mener at far er like god omsorgsperson. Det er derfor statistisk sett en en fordel for far å få en ung dommer.