Kjæresten min

[Gjest jabbe]

Jeg og kjæresten har et veldig godt forhold, jeg elsker han høyt og han elsker meg og dagene er så og si rosenrøde.

Eneste som plager med innimellom, er at han oppfører seg nesten som om han er faren min.

Forlanger ting (slike ting som å gjøre leksene NÅ), og er overbeskyttende, og tror han vet alt bedre og har mer livserfaring enn meg. JA han har mer erfaring da han er 4 år eldre, jeg er 19 og han 23, men jeg er en veldig fornuftig jente selv og roter meg ikke opp i trøbbel.

Han snakker noen ganger til meg som om jeg var et barn, hans barn, og han skal oppdra meg og lære meg om livets utfordringer osv.

Jeg syns ikke dette er noe særlig, at han oppfører seg som faren min. Og han sier det innimellom selv at "jeg får ofte litt farsfølelse for deg siden du bare er 19". Men når jeg sier at ja og jeg er ikke så glad for det..så gjør han ikke noe med det, men forsetter.

Er dette normalt? At han som den beskyttende parten får farsfølelse?

Hvordan takler dere det?

[Gjest Gjest]

jeg tror det er ofte slik i forhold. på et eller anna sett og vis..

jeg føler jeg inntar en mors rolle for min samboer, når han ligger rett ut og på død og liv ikke skal ringe legen.

og det ender med at jeg ringer legen, etter at jeg har masa og masa og han har fortsatt ikke tatt æffære.

men så hadde han her magesår og depresjoner også da. så jeg var oppriktig bekymret.

og morsrollen fortsetter når jeg føler at han ikke vet sitt eget beste. som feks hva han bør spise og drikke for å ikke bli syk. (ikke alt mulig. men unngå det værste) jeg føler at jeg virke belærende noen ganger. men noen ganger oppfører han seg som en stor unge.

[Gjest Gjest]

Er nok bare å innse at han faktisk har mer livserfaring enn deg. Du har nok ikke enda forstått hvor viktig leksene virkelig er, det har han.

[aline]

hvis du ikke liker det, så må du si ifra på en klar måte. Vær tydelig hver gang han prøver å fortelle deg hva han skal gjøre, fortell fast at du ikke trenger en far til, at du allerede har en og at du ønsker han som kjæreste, ikke far.

Dersom han mukker, så spør ham om han ØNSKER å være en farsskikkelse eller en kjæreste, og dersom han er usikker, spør ham hva han tror forskjellen vil være på mer kjæresteting. Man kysser f.eks ikke faren sin på samme måte som man kysser kjæresten sin, man sover ikke i samme seng og man har ikke sex.

Vil han være far, så bør han få barn.

Jeg kan selv bli litt hønemor jeg forsåvidt, men jeg ser det dumme i det og ler av det og unnskylder. Og det også ovenfor menn som gjerne er eldre en meg.

en ting til, han er bare 23, han er kun 4 år eldre en deg, er det noe som har skjedd i hans liv som gjør at han har utviklet seg fortere eller mer en andre på hans alder? For dersom det ikke er det, så bør han huske på å være ung selv også.

Når man er 23 skal man fremdeles være ung, man skal fremdeles ha det gøy, selv om han hadde hatt barn, så hadde han likevel vært ung. At du er 4 år yngre spiller ingen rolle.

[Veronica88]

aline: Flott svar! Ja jeg tenkte litt på det samme der, at han kanskje er "eldre" mentalt. Jeg har alltid vært eldre enn de rundt meg, og jeg blir så jææævlig oppgitt når man knapt klarer å gå i banken å skaffe seg en kontonummer når man er myndig... Så jeg får litt følelse at jeg har lyst til å riste dem og si "VOKS OPP LITT DA! en gang må du lære dette selv". Og det føler vel dere som er mødre for å gjøre iblant også ?

Og alle vis om har mannlig partner - ja de er store unger og det er faktisk ikke noe å gjøre med det. Annet enn å gjøre som med barna - det får konsekvenser. Gidder han ikke å legge klærne på plass etter jeg har vaska dem, nei da får de bare ligge i stua da! (vi har tørkestativet der). Så vil han ha klærne inn på soverommet, så får han jaggu legge dem i skapet og ikke på gulvet..

Kanskje han ser sånne tendenser hos deg, trådstarter? At du ikke helt ser ditt eget beste, og han bare vil det beste for deg? Det er jo derfor vi maser både på barn og partner, vi vil jo bare det beste! Fullfører du ikke en utdannelse med bra karakterer, så vil du angre på det. Og føle du har sløst vekk noen år på å ikke bry deg!

Folk som jeg kjenner som er ferdig på skolen sto knapt i alle fag og kunne fint fått 1-2 hakk høyere karakterer om de bare GADD og SÅ nytten av å faktisk PRØVE å gjøre litt lekser en gang iblant. Istedenfor var det bare å om å gjøre ha det kulest mulig og drikke mest og ha russetid og gud vet hva - så kom eksamen og man hadde plutselig ikke tid til å lese skikkelig nok.

Prioriter det som er viktig her og nå. Det er viktig å ha det gøy, ha en ungdomstid, men det er NÅ du faktisk går på skolen også. Ta en prat med ham om hvorfor han maser og si hva det får deg til å føle.

at han heller kan oppmuntre deg på andre måter, enn å mase. Det er mye bedre. Og at han kan fortelle deg hvorfor han synes det trengs å mase..

[MissStiles]

Jeg var sammen med en fyr en gang og jeg følte ofte at jeg var moren hans. Også fordi jeg var 3 år eldre enn han. Jeg jobbet og han gikk fortsatt på vgs. Vi bodde begge hjemme men allikevel så følte jeg meg MYE eldre enn han. Etter noen mnd så sa jeg ifra og han ble flinkere og flinkere til å hjelpe til med forskjellige ting. Jeg er glad jeg sa ifra. Fordi jeg tror ikke han jeg var sammen med, tenkte så mye på det. Eller kanskje han bare ikke tørte å si fra. Ikke vet jeg.

Jeg synes virkelig at du skal si fra til han! Snakk om det og si hva du føler om hvordan han behandler deg.

[Gjest Gjest]

Sånn var eksen min også, da jeg var 19 og han var 22. Til slutt hadde jeg vokst forbi ham og forholdet tok slutt fordi jeg var blitt mer voksen enn ham... :-P Tro ikke at han vet alt fordi han er noen få år eldre enn deg.

[Gjest ts]

Takk for svar.

Som dere sier, han er mentalt moden. Men jeg er også way beyond mer moden en samme på min alder(en grunn til at jeg ikke er sammen med jevnaldrene).

Og jeg vet virkelig mitt eget beste, og er oftere mer strukturert osv enn det han er.

Får gode karakterer, og det med leksene var bare et eksempel, ikke det at jeg ikke gidder å gjøre leksene. Men han er så konsekvent, jeg skal gjøre de FØR middag, selvom jeg har plenty tid etterpå og jeg vil ta en liten hvil før middag..

Jeg har sagt det til han ordentlig nå, og han skal prøve å skjerpe seg. Så takk for rådene alle sammen:) håper det blir bedre nå.

[Gjest Gjest_Rita_*]

Å herregud, hva er en aldersforskjell på 4 år?? Ingenting. Han er nok bare bortskjemt og liker å få ting slik han vil. Ikke snakk om farsfølelse, det blir for latterlig. Husk at da dere var små brukte dere nok bleier begge to samtidig.

[Gjest Gjest]

Ikke snakk om farsfølelse, det blir for latterlig. Husk at da dere var små brukte dere nok bleier begge to samtidig.

da lurer jeg virkelig på hvor lenge du brukte bleier???????

jeg slutta når jeg var to. vet ikke om noen som bruker bleier når de er 4 år. og jeg jobber i barnehage.

og jo det er helt vanlig at den eldste eller den som føler at de har mer kunnskap og fornuft på et område (trenger ikke være den eldste) kan ta en fars rolle eller mors rolle. det er ofte slik i eksteskap også, når mannen føler jeg overkjørt av den belærende kvinnen.

og det er ofte den belærende rollen som er henvist til far/ mors rollen i psykologien. "nå gjør du.... hør nå her... du skal ikke... slutt opp med..." osv.

og den liker ingen, for da føler man seg mindreverdig.

det er ikke rart mange unge gjør opprør i sin ungdomstid.