Kan man forandre seg?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hvis en ungdom går til det skritt å fysisk skade stesøsken i det skjulte , fordi hun er sint på denne, ofte krangler med venner slik at det blir "scener" og oppfører seg dårlig hjemme (spesielt mot stefamilie), sitter denne oppførselen så dypt i en 14 åring at det er en del av personligheten, eller kan hun/hun forandre seg?

Hvor langt skal en strekke seg som voksen for at forholdet mellom den voksne og barnet skal bli bra igjen?

[Gjest Illiya]

Jeg tror heller at ungdommen sliter med noe enn at dette er forankret i personligheten. Kanskje har det skjedd endringer i livet som hun sliter med, ikke greier å takle på en god måte.

En 14-åring har også mye hormoner, er vel i full pubertet, og det gjør det vanskelig i seg selv.

Dette går nok over, men det hjelper å bli sett, bli pratet med, få positiv oppmerksomhet, møte forståelse (selv om det kan være vanskelig).

14-åringen vet nok selv at dette er gal oppførsel, og er kanskje selv fortvilt over dette. Men så tar sinnet overhånd, hormonene også, og da er det nok ikke lett for ungdommen å takle seg selv heller.

En vet jo at ungdommer i pubertet kan være veldig vanskelige å ha med å gjøre, likeså vet man at gravide damer ofte føler på hormoner som er i sving, og har kort lunte. En er ikke alltid rasjonell når hormonene herjer, og det gjelder i høyeste grad tenåringer også.

Dette går nok over med tiden, men det er som sagt viktig med både positiv oppmerksomhet og forståelse.

[Veronica88]

Husk en ting - det er hormoner og null livserfaring på gang i en 14åring. Selvfølgelig gjør man mye dumt, men klarer man å se hvorfor det er dumt, og at dere ihvertfall ikke gjør ting VERRE for henne, ved å utestenge henne fra familien, nekte å stole på henne selv om hun gjør noe bra, nekte å gi henne flere sjanser, så vil hun garantert bare bli verre.

For da lærer man jo at "ingen bryr seg uansett, jeg kan bare gi totalt faen. Alle bare hater meg uansett hva jeg gjør, for jeg har gjort så mye galt at ingen tørr gi meg en ny sjanse - hva er vitsen å gi meg selv en ny sjanse?". Og da er det ikke godt å vite hva man roter seg borti...

Gi massevis av oppmerksomhet for POSITIVE ting. Og la henne få uttagere om hun må det, men be henne prate med dere når hun har roet seg. Ikke godta at hun er sint på dere og sier stygge ting og lager "scener". Si at dere skal lytte når hun klarer Å PRATE. Så vil hun si noe, så får hun beherske seg lenge nok til å si det. Be henne ta en pause til hun får roet seg ned. Da kommer det fort mye mer vettug ut, og dere får kanskje også noen poenger inn.

Husk tilbake til da du var 14. Var du ikke en dum liten drittunge som du idag er flau over at ikke visste bedre ? Du er jo ikke en dum liten drittunge idag, fordi du er blitt eldre og klokere. Det skjer sikkert med henne også! (De aller fleste klarer jo å vokse opp ihvertfall...)

[Gjest TS]

Takker for svar.

Skjønner jo at denne ungdommen ikke er bare vanskelig. Problemet mitt er vel at dette går psykisk og til dels fysisk ut over mine barn. (i tillegg til meg selv) Når det bor ganske mange barn/ungdommer under samme hustak, er det vanskelig å ta hensyn til h*n hele tiden. Det er flere behov å dekke. De andre får jo mindre oppmerksomhet og blir utrygge når situasjonen er slik... En av de andre barna ønsket og dra til den andre foreldren sin en kveld h*n "styrte på" som værst...

[Gjest Illiya]

Takker for svar.

Skjønner jo at denne ungdommen ikke er bare vanskelig. Problemet mitt er vel at dette går psykisk og til dels fysisk ut over mine barn. (i tillegg til meg selv) Når det bor ganske mange barn/ungdommer under samme hustak, er det vanskelig å ta hensyn til h*n hele tiden. Det er flere behov å dekke. De andre får jo mindre oppmerksomhet og blir utrygge når situasjonen er slik... En av de andre barna ønsket og dra til den andre foreldren sin en kveld h*n "styrte på" som værst...

Det er en periode, det går over. Så er det nestemann ut, og det kan godt være dine egne barn....skjønner at h*n her er stebarn.

Veronica88 hadde mange gode innspill her.

Og for at de andre skal være trygge og få nok oppmerksomhet, er det nok viktig med en ekstra innsats for denne 14-åringen. Noen ganger er det den ene som krever og har behov for mer, andre ganger er det de en av de andre.