Når barneidrett blir krig i rettsalen

[Far til 2]

Igjen ser vi hvordan barn blir tapere fordi "andre parter" ikke kan oppføre seg ordentlig. Og det gjelder enten det er foreldre, trenerene eller forbundene som ikke kan legge til rette for en god dialog ?

Den tiden jeg selv var fotballtrener (før egne barn deltok) måtte jeg ved et par anledninger aliere meg med andre foreldre da enkelte foreldre tok helt av. Disse foreldrene som hjalp meg "isolerte" barna og meg for andre pågående foreldre. Jeg ser andre foreldre gjør noe av det samme i tilsvarende lagidretter idag.

Nå har jeg selv barn som er "oppegående" i sine individuelle idretter, med jevnlig besøk på Olympiatoppen, etc. Men jeg har aldri opplevd tilsvarende der.

Uansett lurer jeg på om idretten i det hele tatt har retningslinjer for hvordan "konflikter" med foredrene bør håndteres. Bør ikke trenere på et viss nivå ha gått gjennom et kurs i konflikthåndtering ? Jeg synes det er ganske ofte det oppstår uenighet mellom foreldre og trenere på lavere nivå og jeg er tvilsom til både Tennisforbundet og idrettsledelsen generelt når de lar en sak gå så langt som det har gått.

Det er KUN, - ENE OG ALENE, denne jenta som får lide for konflikten uavehngig av om det er trener, forbund eller foreldre som er skyld i dette. Idretten er full av idrettspsykologer, og noen av disse burde da kunne holde kurs og rådgi trenere og andre dersom det oppstår uenighet. Det er idrettsforeningene som sitter på ressurser og kompetanse i denne saken. de bør kunne håndtere saker som dette anderledes.

[Gjest Wrangler]

Leste også den sake i Aftenposten, meget triste greier for det stakkars barnet!

På meg virker det som at foreningen hadde rettningslinjer, altså utvise foreldrene fra opplegget på grunn av trusler og utilbørig innblanding. To ansatte hadde sluttet på grunn av foreldene.

Men jeg synes jenta burde fått sjansen til å vøære med hvis hun ville. Kanskje noen andre burde fulgt opp istede for foreldrene. Kjenner ikke så godt til slike greier, men er jo mulig slike opplegg krever veldig deltagende og aktive foreldre til å følge opp da.

[Rosalie]

Jeg har lest en del om saken, og de måtte visst til slutt utvise jenta, da foreldrene fortsatte å trakassere trenere og lagledere selv om de var bortvist og uønsket. Jævlig drastisk å måtte gå så langt, men dette må nesten foreldrene ta på egen kappe.

[Gjest Gjest_Mie_*]

Jeg har lest en del om saken, og de måtte visst til slutt utvise jenta, da foreldrene fortsatte å trakassere trenere og lagledere selv om de var bortvist og uønsket. Jævlig drastisk å måtte gå så langt, men dette må nesten foreldrene ta på egen kappe.

Enig med du!

Kanskje på tide at en del foreldre lærer at de ikke kan oppføre seg akkurat som det passer dem. Syns det er synd når de som bruker tid og krefte på unge, ofte frivillig og ulønnet, må tåle hets og sjikane.

Håper ikke foreldrene vinner frem, da skal det i alle fall bli vanskelig å finne voksne som ønsker å være trenere o.l for barna i fremtiden.

[Anglofil]

Dette er virkelig en tragisk sak, og jeg må si at jeg har all medfølelse for jenta, og for trenerne - faktisk.

Jeg er selv en av de som har stått på begge sider, både som konkurranseaktiv på inviduelt- og lagnivå, og som trener i den senere tid. Og det forundrer meg faktisk ikke, denne saken er på mange måter ikke unik. Etter mange år aktiv (også gjennom Olympiatoppen) har jeg sett mye merkelig, om jeg får bruke det uttrykket. Foreldre som skjeller ut barna sine etter noter fordi de ikke klarte å få dén gullmedaljen, foreldre som skjeller ut trenere, og trenere som blir sjikanert.

Har også vært trener, drev en god stund med det, i tillegg til å være dommer innenfor den idretten jeg bedrev, og vel, jeg må si det, mye tragisk. Husker tilfeller der vi var nødt til å jage vekk foreldrene fra matta, og foreldre som har blitt avvist ut av hallen fordi de ikke har klart å oppføre seg.

Noen ganger virker det som på meg at enkelte foreldre lever gjennom barna sine, at barna på en måte blir deres små statuetter som måler foreldrenes suksess, og hvor barna i seg selv nesten ikke spiller noen rolle. Slik synes jeg bare er trist - og leit. Jeg forstår meget godt at forbundet gikk så drastisk til verks, forstår ikke foreldrene hvor mye de faktisk ødelegger for barnet sitt? Trenere skal ikke, og burde ikke være, hoggestabbe for foreldre som lever gjennom barna sine. Det virker ikke på meg som de har barnas beste i tankene iallefall.

Og min erfaring som trener: de aller fleste gjennomgikk ganske omfattende prøver, med blant annet en eksamen mot slutten, og har inntrykk av at innen for min idrett var dette helt vanlig, men jeg vet ikke helt hvordan det er innenfor andre idretter og forbund.

Mvh Yvonne

Endret 10. februar 2009 av Yvonne