Søte venninner...

[Gjest Gjest_Dina_*]

Jeg synes det er hyggelig å holde kontakt med venninner, folk jeg liker og bryr meg om. Men jeg har en venninne som jeg synes det er vanskelig å forholde meg til for tiden. Hun er en veldig søt og hyggelig jente, og jeg er glad i henne. Vi har sporadisk kontakt, ringer hverandre når vi føler behov for det og har et ganske åpent og ærlig forhold. Hun har levd litt...hva skal jeg si...rotete? når det gjelder familie, venner, kjæreste, bosted, utdannelse og jobb. Jeg ønsker henne et godt liv, uten for mye drama og slit, men føler at hun ikke følger rådene hun selv ber om. Noen ganger har jeg bare lyst til å slå henne i hodet med en hammer for å få henne til å ordne opp i sosiale relasjoner som ikke er til hennes beste (det sier hun selv) og kanskje jobbe litt hardere for å skape seg et bedre liv. Hun virker innimellom sliten og lei av økonomiske utfordringer og utfordringer i forhold til venner, familie og andre ting. Jeg vil ikke leve livet for henne eller være noen mamma for henne, men... Hun har selv gitt meg råd som jeg har fulgt, og jeg har opplevd henne som en god støtte fra tid til annen. Vet at noen sier at man bare skal si: "Bare det gjør deg lykkelig, er det greit for meg.", men jeg klarer ikke det... J

Jeg merker nå at det er vanskelig når jeg føler at jeg må holde meg utenfor viktige ting i livet hennes, som kjæreste og jobb. Fremtid, rett og slett. Noen som har noen kloke ord i en slik situasjon?

[Gjest Flode]

Jeg tror du bare må innse at du og venninnen din nok blir voksne i litt forskjellig tempo og at hun må bli voksen selv... Jeg har selv en venninne jeg har brukt mye energi på å hjelpe, uten at det har "nådd frem", men nå har jeg bare innsett at jeg er fantastisk glad i henne og hun er et av de fineste menneskene jeg kjenner, men dessverre må hun klare dette selv og selv om vi fortsatt treffes ofte investerer jeg i en periode nå litt mindre tanker og følelser i forholdet, også veit jeg at hun også en dag "kommer etter"...