En av mine beste venninner har prioritert meg bort....

[Gjest Anonymous]

Vil være anonym akkurat nå, min venninne som jeg har kjent halve livet og som er fadder på min sønn, kommer ikke i bryllupet vårt. Og ikke hadde hun no god grunn heller...

Jeg er kjempe deppa og ble skikkelig skuffa. Jeg sa det til henne at jeg ble skikkelig skuffa og at jeg følte at hun ikke satte pris på vårt vennskap... Er jeg dum som blir så lei meg? Jeg synes virkelig hun kunne prioritert meg på denne dagen.

Jeg vet faktisk ikke om jeg kan klare å ha så mye mere med henne å gjøre lengere. :cry:

Er det flere som har det slik?? Jeg mener ikke at alle andre skal stå på henda for mitt bryllup, men nå føler jeg meg virkelig tilsidesatt, spesielt når hun ikke hadde noen grunn. :cry: :cry:

[Augustbrud02]

Min beste venninne var også min forlover, og hun kom (naturligvis) i bryllupet. Jeg hadde nok blitt utrolig skuffet om hun ikke hadde kommet. Jeg vet at jeg selv ville ha prioritert hennes bryllup høyt om hun en dag skal gifte seg.

Men folk kan ha sine grunner til at de ikke ønsker å delta i slike anledninger. Jeg har bl.a. et familiemedlem som aldri noen gang deltar på dåp, konfirmasjon, bryllup e.l. Mange mener det er sært, men familien vår aksepterer det. Kanskje venninnen din ikke liker å delta på slike anledninger?

Hvis jeg var deg ville jeg spurt henne hvorfor hun ikke ønsker å komme. Jeg ville også fortalt henne hvor mye det betyr for deg om hun kommer. Velger hun allikevel å takke nei, synes jeg du skal akseptere det. Jeg skjønner at du blir skuffet, men jeg synes allikevel ikke dette er noen grunn til å skulle bryte et årelangt vennskap!

[Engel]

Hva var grunnen da? kanskje det var en god grunn for henne? Hadde hun ingen grunn? Nei, da skjønner jeg ikke. Ville blitt trist og skuffet jeg også da. Sikker på at det ikke er pga lang reisevei og dårlig råd eller noe sånt?

[Gunilla]

Skjønner hvordan du har det, og vil gi deg *støtteklem*. Jeg gjorde meg også noen slike erfaringer da jeg giftet meg. Det er sårt, veldig sårt. Og det setter sine merker. Mye av dette er fortsatt "usagt/ikke kommentert". Men generelt vet jeg at vi mennesker har en tendens til å overtolke hverandre også. Tror det kan være forklaringen i noen av tilfellene jeg opplevde - kanskje det er slik med deg også?

[Væren]

Var hun spurt om å være din forlover? Eller kan hun kanskje ha forventet å bli spurt, og så blitt såret over ikke å ha blitt valgt til forlover"jobben"?

Kanskje hennes "neitakk" til å komme i bryllup har noen bakenforliggende årsaker?

Uansett så skjønner jeg veldig godt at du er skuffet. Det hadde jeg også vært!

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for trøsteklem!

Hun er blitt sammen med min andre venninne sin eks. De er ikke på talefot og jeg kunne ikke be han i bryllupet, da ville det blitt bråk. Han har en tendens til å drikke seg veldig full, og enten sovne eller bli ganske ubehagelig. Jeg skjønner hun ville ha han med seg, men da ville ikke hun andre komme. Så jeg ba mine venninner og tenkte det var greit. Hun sa forøvrig at jeg ikke skulle tenke på det og at hun selvfølgelig skulle komme uansett. Hun fikk beskjed om datoen i mars, og hun skulle holde av denne. Så jeg synes det er dårlig gjort. :cry:

[Gjest Tex]

*Trøsteklem fra Tex*

[glaciera]

Hmm... Kanskje du burde ha pratet med begge jentene før du sendte ut invitasjoner "uten følge". Personlig synes jeg de burde vært voksne nok til å overse gammelt gruff seg imellom på en dag hvor DU - og ikke deres småligheter - står i sentrum.

Jeg synes du har grunn til å være skuffet. Det er teit av dem å ikke heve seg over historien.

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner godt at du er skuffet, man gifter seg jo liksom bare én gang -det er i allefall intensjonen. Jeg er faktisk ganske skuffet over min beste venninne også, hun skal være forloveren min, vi bor ikke i samme by, så vi treffes litt for sjelden. Men nå har hun plutselig ikke tid til et lite møte når jeg endelig kommer hjemover før bryllupet. Hun har tatt ut ferien i forkant av bryllupsfesten vår, så alt blir sinnsykt stress for å få henne hit (og vi betaler flybilletten hennes). Alt det var forsåvidt ok, men nå har jeg via andre fått vite at hun ikke har tenkt å komme i utdrikkingslaget mitt. Ble utrolig skuffet over at hun ikke hadde opplyst noen grunn, eller ringt meg for å si at det kunne bli vanskelig å komme. Jeg er sur, kanskje det er egoistisk, men jeg følte meg litt nedprioritert...

[Gjest harikkenick]

Hva er det du skriver lenger ned her - du har ikke bedt kjæresten hennes? Kanhende er hun litt småsår for det?

Dessuten - dere som gifter dere legger nok ENDEL mer i det enn vi andre gjør. Sånn er det bare - folk som er opptatt av en ting (feks. bryllupet sitt) syns det er big deal - andre, som er på en "annen planet" sånn sett ser annerledes på det. Selv om man er gode venninner...

Men for all del: Jeg skjønner GODT at det er best å ha venninnene sine med seg på dagen sin!

[Fakse]

Når en god veninne takker nei til å komme i bryllupet uten grunn, så har man lov til å bli fornærma! For gode veninner er det viktig å være til stede på den type merkedager. Men før du blir for sint og såra, ta en god prat med henne, og prøv å være så diplomatisk du kan når du gjør det. Og dersom problemet er kjæresten hennes, så er det jo faktisk ikke vanlig å invitere folk som "bare" er kjærester som følge i bryllup. Noen inviterer ikke engang samboere, med mindre de har barn sammen. Lykke til, håper det ordner seg!