Han jobber så mye...

[Gjest Gjest_Lillemy_*]

Vi har vært sammen i 3 år. Bor sammen å blitt forlovet. Skal gifte oss. Alt er bare som en drøm. Har det så fantastisk flott når vi er sammen. Men han reiser så mye. Greit med en uke, akesptabelt med 2 men på den tredje uken svir det inni meg. Da jeg savner han så mye at jeg ikke hvet helt hva jeg skal gjøre. Jeg vet at det er hans jobb å at den er utrolig viktig. Så det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Vil ikke klage til han om det heller. Vil ikke at han skal ha dårlig samvittighet for at han jobber med det han gjør. Han er jo verdens beste. Han er jo så fantastisk flink i det han gjør. Å det er ikke offte han er borte så lenge i slengen heller. Men akkurat nå er det vanvittig vondt. Vondt i det å ikke kunne fortelle han det jeg føler om akkurat det. Er jo bare han jeg vil ha, så jeg har jo ikke noe valg heller. Men vondt gjør det. Veldig vondt... jeg forstår jo at det er viktig å at han må hvertfall jobbe fram til sommeren. Men hva om han skal gjøre dette i noen år til. Ikke hvet jeg å ikke hvet han. Men gifter oss snart. Er vel litt sent å finne det ut etter på.

Hvordan klarer dere andre dere så lenge uten deres bedre halvdel egentlig?

Jeg vil bare ha han uansett så hadde vært fint om jeg kunne få noen gode råd fra noen om har noen tips til meg.

Takk

[Bambimor]

Jeg ville ikke klart det.

Må man så må man, da må du lære deg til å omstille deg fra å ha ham i nærheten. De fleste klarer dette greit etterhvert. Finn deg en hobb, gjør noe som gleder deg. Da får du tankene bort for en stund

[Gjest Gjest]

jeg hadde heller ikke klart det. takker meg heller til et mannfolk som har en 9-16 jobb og tjener helt okey.

jeg liker skiftarbeid engang jeg. å sitte allene på kveldene må være helt horribelt. 'men du må finne det ut nå om du kan klare å ha det slik. alt blir vanskeligere etter dere er gift.

kan godt hende du syntes dette er helt okey nå som du er mer eller mindre forelska. men hva når du begynner å stille krav til han?

når dere får felles forpliktelser og barn.

tror dere bør sette dere ned og snakke om drømmene deres, og hvordan fremtiden ser ut med jobb, familie osv.

hvis ambisjonene hans er kun karriere, blir både du og barna satt fort til side.

du skal ikke holde dette inne i deg. du bør fortelle hva du tenker og føler. også kan han gjøre det samme. dere må lage en felles fremtidsplan som dere er begge enige om. ikke finne det ut etter dere er gift.

han bør jo omstille seg etter deg også. skjønner at han liker jobben sin, og er flink på det. men jeg vil da tro at det må også gå ann uten å måtte reise slik.

skal han liksom holde på slik når dere får barn?

selvom du godtar alt nå, så tror jeg det er slike faktorer som kan få en til å føle seg ensom og ulykkelig i det lange løp. dersom jobben tar så stor del av livet hans. for det gjør det jo nå tydeligvis.

[Gjest Gjest]

jeg liker IKKE skiftarbeide engang.. (skulle det stå)

[Gjest Gjest_Lillemy_*]

Tror egentlig han slutter til sommeren. Tror det er litt det at vi skal gifte oss nå få barn. Men dette er noe han har jobbet for i 20 år. Synes det er da feil av meg at jeg skal være lei meg for at han er borte da når dette er hans drøm siden han var liten gutt. Vil heller ikke at han skal slutte pga meg. Det må han finne ut selv. Derfor synes jeg det er vanskelig. Så det kan jo være at han plutselig tar ett år til også. Men jeg vet jo at det er flere som gjør det samma å klarer det. Derfor må jeg å klare det. Vil bare ikke at han skal bli lei seg eller noe. Han betyr alt for meg.

[Gjest Langsyne utlogga]

Tror egentlig han slutter til sommeren. Tror det er litt det at vi skal gifte oss nå få barn. Men dette er noe han har jobbet for i 20 år. Synes det er da feil av meg at jeg skal være lei meg for at han er borte da når dette er hans drøm siden han var liten gutt. Vil heller ikke at han skal slutte pga meg. Det må han finne ut selv. Derfor synes jeg det er vanskelig. Så det kan jo være at han plutselig tar ett år til også. Men jeg vet jo at det er flere som gjør det samma å klarer det. Derfor må jeg å klare det. Vil bare ikke at han skal bli lei seg eller noe. Han betyr alt for meg.

Om han har jobbet med dette i 20år, er vel barn og ekteskap med deg også en drøm for han som han burde være positivt innstilt til, evt prioritere til en grad og bære interesse for? Er litt merkelig at du tror at du ødelegger drømmene hans?

Ja, synes synn på deg, faktisk. Men husk nå på at det ikke engang er sikkert at det er slik som du tror, da du ikke har snakket med han om det engang.

Vil han ikke ha en eksistens i deres hverdag i det store og hele egentlig? :klø:

Tror ikke jeg ville ha giftet meg da, jeg.