Gift, men bo separat i samme hus?

[Gjest Drittlei]

Nå har jeg kommet til det punktet at jeg ikke holder ut med ektemannen min lenger. Han irriterer meg voldsomt og jeg vil ikke kaste bort livet mitt mer på en unnasluntrende, ansvarsløs og barnslig ektemann mer. Jeg vil ikke stelle for ham mer eller dele ansvaret for husarbeidet med ham mer. Nå reiser han bort i to uker og jeg ser virkelig fram til det. Gruer meg allerede til han kommet tilbake :-(.

Vi har to barn på ungdomskolen og jeg har ikke hjerte til å "ødelegge" hjemmet vi har slitt sånn for å skape. Derfor ser jeg ikke skilsmisse som noen løsning. Han er en ok far, noen ganger.

Huset vårt har en flott utleieleilighet i sokkelen og jeg har skumle planer om å flytte ned dit mens han er borte. På den måten kan ungene beholde rommene sine og at de kommer ned til meg når de ønsker, spiser middag og får omsorg. Da kan jeg ha mitt liv der og han sitt liv oppe. Ja dere skjønner.

Er det noen som har erfaring med dette og kan dele det med meg? Hva er fordelene og ulempene?

[Gjest Gjest]

Nå har jeg kommet til det punktet at jeg ikke holder ut med ektemannen min lenger. Han irriterer meg voldsomt og jeg vil ikke kaste bort livet mitt mer på en unnasluntrende, ansvarsløs og barnslig ektemann mer. Jeg vil ikke stelle for ham mer eller dele ansvaret for husarbeidet med ham mer. Nå reiser han bort i to uker og jeg ser virkelig fram til det. Gruer meg allerede til han kommet tilbake :-(.

Vi har to barn på ungdomskolen og jeg har ikke hjerte til å "ødelegge" hjemmet vi har slitt sånn for å skape. Derfor ser jeg ikke skilsmisse som noen løsning. Han er en ok far, noen ganger.

Huset vårt har en flott utleieleilighet i sokkelen og jeg har skumle planer om å flytte ned dit mens han er borte. På den måten kan ungene beholde rommene sine og at de kommer ned til meg når de ønsker, spiser middag og får omsorg. Da kan jeg ha mitt liv der og han sitt liv oppe. Ja dere skjønner.

Er det noen som har erfaring med dette og kan dele det med meg? Hva er fordelene og ulempene?

Hvordan har du tenkt å ordne det økonomiske?

[Strix]

Jeg vet om dem som bor sånn og det fungerer på deres måte...

[Piper]

Jeg tror dette går veldig bra, om man er gode venner og begge er enig i en slik løsning. Men jeg tror ikke det går like bra, om dere ikke er gode venner og der han ikke har hatt noe han skulle ha sagt i det hele tatt.

Har du planer på å gjøre det slutt med han? Eller ønsker du å fortsette ekteskapet, men der dere ikke bor sammen?

[Gjest ts]

Hvordan har du tenkt å ordne det økonomiske?

Jeg fortsetter å betale husleie til lånekontoen vår og halvparten av matutgiftene som før. Leiligheten har egen strøm og kommunale avgifter. Huset står på oss begge. Ellers har jeg ikke tenkt så langt. Vil bare vekk, alt er bedre enn det er nå. Har du noen forslag?

[Gjest ts]

Jeg tror dette går veldig bra, om man er gode venner og begge er enig i en slik løsning. Men jeg tror ikke det går like bra, om dere ikke er gode venner og der han ikke har hatt noe han skulle ha sagt i det hele tatt.

Har du planer på å gjøre det slutt med han? Eller ønsker du å fortsette ekteskapet, men der dere ikke bor sammen?

I første omgang har jeg ikke tenkt å avslutte ekteskapet. Dersom han vil ha skilsmisse, får han det. Men jeg har tenkt å gi han en sjanse til, dersom han skjerper seg. Etterhvert får vi se om det er noe å satse på mer.

[Fun Light]

Kan ikke skjønne at dette kan være en bedre løsning for barna deres enn at du fysisk flytter ut..?!

Tenker at dette må være mye verre for dem, siden de kanskje blir forvirret i forhold til hva som skjer mellom dere..

[Gjest *smak*]

En sånn løsning hørtes jo positiv ut i forhold til barna. Men det krever at dere klarer å være gode venner, så barna slipper krangler og uoverenstemmelser daglig. En annen ting å tenke på er, hva når dere treffer nye partnere, hvordan vil en slik bosituasjon fungere? I en overgangsfase synes jeg det høres ok ut, men på sikt ville jeg hatt to separate boliger.

Dessuten tror jeg barna forstår hvis dere forklarer at dere ikke kan bo sammen lengre. De er klokere enn man tror..

[Gjest ts]

En sånn løsning hørtes jo positiv ut i forhold til barna. Men det krever at dere klarer å være gode venner, så barna slipper krangler og uoverenstemmelser daglig. En annen ting å tenke på er, hva når dere treffer nye partnere, hvordan vil en slik bosituasjon fungere? I en overgangsfase synes jeg det høres ok ut, men på sikt ville jeg hatt to separate boliger.

Dessuten tror jeg barna forstår hvis dere forklarer at dere ikke kan bo sammen lengre. De er klokere enn man tror..

Nei, det går nok ikke i lengden, det er det ingen poeng i heller. Ungene er snart på videregående og da flytter jeg nok uansett til byen med dem. Grunnen til at jeg vil bo i samme huset, er fordi vi reiser mye på hver vår kant og da er det greit at ungene er der de er vant å være. Nei, etterhvert tror jeg nok at jeg flytter bort for godt... Ny partnere? Orker ikke tanken på menn! Han har sikkert sine damer på reisene sine...

[Gjest Gjest]

Det kommer litt an på hvordan barna er. Er de følsomme, kan det være problematisk å skulle velge hvem av foreldrene man vil holde med selskap hver gang mqn vil sitte i stuen litt?

Ellers synes jeg ikke det er for ille å si at en vil ta ansvar for hver sin del av boligen en stund, for å prøve å få en endring på ting.

[Gjest ts]

Det kommer litt an på hvordan barna er. Er de følsomme, kan det være problematisk å skulle velge hvem av foreldrene man vil holde med selskap hver gang mqn vil sitte i stuen litt?

Ellers synes jeg ikke det er for ille å si at en vil ta ansvar for hver sin del av boligen en stund, for å prøve å få en endring på ting.

Tror ikke barna merker noen særlig forskjell eller har dilemma. Han sitter foran PC'n, med ryggen til livet stort sett hele tiden han er hjemme.

[Gjest Gjest]

Du skylder barna dine å ikke snakke stygt om mannen din, uansett hva du velger. Jeg tror du kommer til å gå og irritere deg over ham hvis dere skal bo i samme hus, så det er nok bedre om du finner deg et annet sted å bo. Dessuten er det ikke sikkert han skjønner at du er ute av livet hans hvis du bor i underetasjen, kanskje han tror at du bare trenger litt tid for deg selv...

Hva slags hjem har dere? Moren min var like irritert over faren min som deg, og jeg skjønte flere år før det ble separasjon at det gikk den veien. Barn er ikke dumme, de oppfatter kommunikasjon mellom foreldrene sine og mangel på sådan, de også. Han bør også tvinges til å gjøre husarbeid og ordne opp for barna sine, men hvordan man gjør det vet ikke jeg... Jeg har valgt en mann som er enkel å ha med å gjøre og som er godt oppdratt (legger stort sett sokkene sine i skittentøyskurven, he he).

[MonicaR]

Nå har jeg kommet til det punktet at jeg ikke holder ut med ektemannen min lenger. Han irriterer meg voldsomt og jeg vil ikke kaste bort livet mitt mer på en unnasluntrende, ansvarsløs og barnslig ektemann mer. Jeg vil ikke stelle for ham mer eller dele ansvaret for husarbeidet med ham mer. Nå reiser han bort i to uker og jeg ser virkelig fram til det. Gruer meg allerede til han kommet tilbake :-(.

Vi har to barn på ungdomskolen og jeg har ikke hjerte til å "ødelegge" hjemmet vi har slitt sånn for å skape. Derfor ser jeg ikke skilsmisse som noen løsning. Han er en ok far, noen ganger.

Huset vårt har en flott utleieleilighet i sokkelen og jeg har skumle planer om å flytte ned dit mens han er borte. På den måten kan ungene beholde rommene sine og at de kommer ned til meg når de ønsker, spiser middag og får omsorg. Da kan jeg ha mitt liv der og han sitt liv oppe. Ja dere skjønner.

Er det noen som har erfaring med dette og kan dele det med meg? Hva er fordelene og ulempene?

Jeg og min exmann hadde denne løsningen i 1 1/2 år... Han bodde oppe og jeg bodde nede i sokkel leilighet.

Dette fungerte veldig bra for oss.

Ungene gikk opp og ned mellom oss som de ville. Somoftest spiste vi middag sammen alle sammen oppe.

Det er noe med dette at man kan trekke seg ned til seg selv når det blir for "irriterende"....

Det å kunne DRITE i visse "idiotiske" oppførsler og si "jeg går ned igjen, jeg".

Det var veldig godt...

Men i lengden fungerte det ikke for oss... Jeg trivdes bedre og bedre "borte fra ham", om du skjønner - og han ville mer og mer at det skulle være oss to...

Så dermed endte det i at jeg flyttet ut.

Men om dere begge er enige i hvordan forholdet skal være - sammen, ikke sammen osv, så tror jeg det er en god løsning.

(vel og merket helt til den dagen en av dere evt. finner en ny.... Da tror jeg ikke det vil fungere lenger...)

Men jeg ville sagt at det er et godt sted å begynne. Angrer ikke på at vi gjorde det på denne måten.

Men jeg ville snakket med ham om det... Det kan skape mye trøbbel dersom han kommer hjem etter to uker og du "har bestemt" dette alene, om du skjønner...

Lykke til!