vanskelig forhold

[Gjest Gjest_sliten_*]

Jeg er i et vanskelig forhold med en sikkelig drittsekk og nå vil jeg ut! Men jeg ser egentlig ingen annen løsning enn å flytte til en ny plass, få nytt tlf. nr og bryte kontakten med alle, uten å havne på sykehus på grunn av ham. Finnes det noen andre løsninger? Andre som har lignende erfaringer og som har kommet seg ut av forholdet?

[golda]

Jeg har ingen erfaring med "denne typen" selv -

men, en venninne av meg måtte ha hjelp av et krisesenter for å komme seg vekk fra en slik type.

Har du snakket med et krisesenter?

[Gjest Gjest]

Jeg er i et vanskelig forhold med en sikkelig drittsekk og nå vil jeg ut! Men jeg ser egentlig ingen annen løsning enn å flytte til en ny plass, få nytt tlf. nr og bryte kontakten med alle, uten å havne på sykehus på grunn av ham. Finnes det noen andre løsninger? Andre som har lignende erfaringer og som har kommet seg ut av forholdet?

Kontakt nærmeste krisesenter. Du kan få bo der til du har funnet ut av hva du skal gjøre videre. Drittsekken har ingen muligheter til å nå deg der.

[^^Belle^^]

Venninna mi har slitt veldig med eksen sin en god stund. (Han har heldigvis gitt opp nå da.)

Hun måtte: skifte tlf, mail, facebook, bank, kontonr, koder til alt mulig (han er datageni, så han hacket seg inn over alt. Til og med webkameraet på PCen hennes der han satt og så på henne hele dagen. *grøss* ). Hun gikk også til politiet og sa ifra, noe jeg tror var veldig lurt. Jeg tror ikke hun anmeldte ham - i alle fall ikke med en gang - men da visste de ihvertfall hvordan det lå an. Han var ikke voldelig, men det var forferdelig nok mens det pågikk. Det er egentlig ingen grunn til at hun kom seg ut av det, jeg tror bare han gav opp til slutt. For din del - med en mann som er voldelig - tror jeg krisesenter er det beste for deg.

Der vet de hvordan de skal forholde seg til dette og hjelpe deg på veien.

[Pest]

Bryt mens du er sterk nok, kontakt gjerne et krisesenter for hjelp. Eller familie og venner. En kan ogå ringe politiet og be de være der mens en pakker tingene sine, eller sende noen andre som kan være der. Lykke til.

[Gjest ts]

Vi bor heldigvis ikke sammen! Men hvis jeg bor på krisesenter en stund tror jeg nok bare dette vil gjøre han forferdelig sint og da vet jeg ikke hva han kan finne på. Så jeg ser ikke hvordan det skal kunne gå uten at jeg må flytte til en annen by. Denne byen er desverre ikke så stor at det går ann å gjemme seg for noen over lengere tid her.

[Gjest regine ii]

1) snakk med de på krisesenteret, de kan gi deg gode råd

2) snakk med politiet, de kan hjelpe deg å vurder om anmeldelse er tingen i ditt tilfelle, og de kan evt. hjelpe deg med voldsalarm

3) snakk med venner og familie, fortell hvordan ting egentlig er, slik at de og kan hjelpe deg å beskytte deg mot han. Flaut å fortelle at du har "latt deg behandle dårlig"? joda, skjønner det, men det må du heve deg over. Dette gjelder din framtid!

Dere bor ikke sammen: veldig bra! Da trenger du ikke flytte fra han, og det gjør det hele enklere.

Gjør det slutt på offentlig sted, men ha noen i nærheten som du kan være med etterpå.

Sperr han fra alle datagreier (facebook etc)

kanskje det ender med at du må flytte - men tror du det er verre enn sånn du har det nå??

men igjen - ring krisesenteret og politiet med en gang!

lykke til - ikke bare synk ned i en "ingen-kan-hjelpe-meg-jeg-må-fortsette-å-ha-det-sånn"martyrium

[Gjest Gjest]

hei jeg har vært sammen med en slik voldelig type.

når jeg prøvde å gjøre det slutt det endte med at han grisebanka meg og låste meg inne i leiligheten hans.. var helt jævlig når det sto på. sykt sjalu var han også. en real psykopat.

det jeg gjorde var å skrive et brev, la det igjen. klarte å liste meg ut mens han sov. og tro meg han sover lett.. spessielt når han var utrygg på at jeg kunne stikke av. så jeg måtte spille et spill om at alt var bra. da viste jeg at han sov tryggt. og jeg dro når jeg viste han sov tyngst.. han var en taper som ikke jobba og satt oppe hele nattaen og spilte.

jeg stakk fort som fy.. og jeg flytta inn til foreldrene mine igjen. gudskjelov for det! hadde jeg bodd allene, VET jeg at han hadde kommet og banka dritten ut av meg og trua med å drepe meg hvis vi ikke ble sammen igjen. det hadde satt hele mitt liv i fare. for han tok i fem flate øre for å rundjule meg for ingenting.

men han var redd for faren min, og hele familien bodde der. så jeg var godt beskytta. han prøvde å ringe og sendte meldinger hele tiden. men jeg svarte han skjeldent. når jeg først svarte var det det samme jeg sa hver gang. jeg hissa meg aldri opp, for da viste jeg at da klikka det for han. jeg prøvde hele tiden å bevare roen og si at "jeg er sikker på min besluttning. jeg klarer ikke mer av dette her."

han ringte og trua om å hoppa fra broa. han sto der, og jeg hørte folk kom og sirene i bakgrunnen. han prøvde alle triks i boka for å få meg tilbake.

men gudskjelov nådde han ikke inn på meg.

jeg viste at han aldri ble forandra, siden han hadde lovt tusen ganger å få hjelp.

til ingen nytte.

så mitt tips, flytt inn til foreldrene dine igjen til alt er såpass trygt til at du kan bo på egenhånd.

[Gjest Gjest]

altså jeg bodde hjemme så lenge det var tryggt. han ga seg etterhvert nrå han skjønte at han ikke fikk meg tilbake igjen. og jeg skifta alt av passord og holdt meg mest mulig i skjul for han. slik at vi ikke traff på hverandre.

etter noen år prøvde han å ta kontakt igjen. kjente det grøssa nedover hele ryggraden. og jeg ble kvalm. at jeg i det hele tatt lot meg være i et slikt forhold og at jeg jeg kunne være så himmla forelsket i han. (min første og store ordentlige kjærlighet.)

grøsser bare av å tenke på den dritten der nå..

nei gudskjelov at jeg klarte å komme meg ut av det hele.

men det kreves planlegging!