velger tante fremfor mamma

[Gjest Gjest_beate_*]

jeg har en datter på 18 mnd, og datteren min har 4 tanter som alle er under 20 år. 2 på pappan sin side og mine to søstre. hun ene tanta på pappan sin side er 19 år og veldig flink med dattera mi. leker med henne, lager til mat til henne, bader henne.. og lar henne stort sett få viljen sin.. føler meg nesten litt tilsidesatt når vi er der for hun tar på en måte over mine oppgaver som mamma..

igår var vi i selskap til dem og da fikk jeg meg en liten støkk.. dattera mi snublet i dørstokken og gråt. jeg kom og tok henne opp og trøstet, men hun gikk bort til tanta istedet..!! greit nok at hun liker tanta si veldig godt, men trodde jo at hun følte seg tryggest hos oss foreldrene og ville ha trøst med oss..

jeg ble helt knust etter dette.. (ikke akkurat noe bedre at mange i slekta til samboeren min satt å så på hele greia) begynte såklart å tenke at jeg er en dårlig mamma siden min egen datter foretrekker tanta si fremfor meg..

måtte bare få det ut..

[Gjest Stjernedryss]

Jeg tror dette er helt normalt. Det betyr ikke at barnet er mer glad i tanta si enn i deg.

[Gjest Gjest]

du er ikke en dårlig mamma fordi hun gikk til tanta si i går. Hadde det vært virkelig vondt hadde hun nok kommet til mamman sin. Prøv å se sånn på det at datteren din er heldig som har en tante som hun føler seg veldig trygg på - og at du selv også kan være trygg på at hun stiller opp for datteren din om det skulle være noe. Når hun blir eldre kan det jo være ting som er vanskelig å spørre mamman sin om men som kan være lettere å spørre tante om og det er nå grunnlaget for slike ting legges.

[LukaFrost]

Her er jeg helt enig med gjesten over. Kan du ikke heller ser på det positivt? Tenk at du får slippe unna noe av det daglige en liten stund. Tenk om det var omvendt, at hun ikke ville til andre enn deg. Hadde det ikke vært slitsomt å ikke kunne overlate henne til andre?

Endret 9. februar 2009 av LukaFrost

[LoppeLise]

Skulle ønske min datter hadde en slik tante jeg..

Tror alle møder møter på slike situasjoner og tenker litt som deg.

Jeg gjør det selv. Gruer meg til den dagen hun ikke vil hjem fra bhg og jeg må bære henne ut mot sin vilje...... for den dagen kommer den og. Og det er nok litt sårt, når ens eget barn ikke vil hjem til mamma og pappa.

[Involvert]

jeg har en datter på 18 mnd, og datteren min har 4 tanter som alle er under 20 år. 2 på pappan sin side og mine to søstre. hun ene tanta på pappan sin side er 19 år og veldig flink med dattera mi. leker med henne, lager til mat til henne, bader henne.. og lar henne stort sett få viljen sin.. føler meg nesten litt tilsidesatt når vi er der for hun tar på en måte over mine oppgaver som mamma..

igår var vi i selskap til dem og da fikk jeg meg en liten støkk.. dattera mi snublet i dørstokken og gråt. jeg kom og tok henne opp og trøstet, men hun gikk bort til tanta istedet..!! greit nok at hun liker tanta si veldig godt, men trodde jo at hun følte seg tryggest hos oss foreldrene og ville ha trøst med oss..

jeg ble helt knust etter dette.. (ikke akkurat noe bedre at mange i slekta til samboeren min satt å så på hele greia) begynte såklart å tenke at jeg er en dårlig mamma siden min egen datter foretrekker tanta si fremfor meg..

måtte bare få det ut..

Tror dette er veldig normalt og ingenting å bekymre seg over

Jeg har i min barndom visstnok sagt til min mor: "Jeg vil at Grete skal være mamman min i steden! " (Grete = Dagmamma'n)

Mamma ble litt trist da jeg sa det, men jeg kan ikke huske det, og er KJEMPEGLAD i mamma i dag. Selv om jeg hadde det koselig hos dagmamma, som jeg forøverig ikke husker -noe- av

Endret 9. februar 2009 av Involvert

[Tryllepiken]

Ingen ingen ting og da tungt dette. Hun er kjempe glad i deg skal du se

[MeLi]

Da min sønn var mindre, under året, ville han kun trøstes av onkelen sin.

Jeg ble ikke lei meg av den grunn, var bare glad han fikk trøst jeg.

[Umuriel]

Sønnen vår vil noen ganger ha trøst hos sin pappa, noen ganger hos meg, og noen ganger er bare farmor eller mormor bra nok. Jeg syns det er så flott at han er knyttet til flere enn bare meg, det betyr jo ikke at han ikke er glad i mamma'n sin

[Gjest Gjest]

Jeg er en slik tante som innimellom blir foretrukket i stedet for foreldrene. Jeg har 3 tantebarn under skolealder og særlig de to jentene vil ofte til tante i stedet for mamma eller pappa. Men dette skjer selvsagt bare innimellom, absolutt ikke hele tiden. Særlig ved sykdom eller når barna er ordentlig trøtte er kun foreldrene gode nok. Så jeg tror ikke du trenger bekymre deg eller bli lei deg, barna vet GODT hvem som er foreldrene.

Som tante kan situasjonen faktisk oppleves litt ubehagelig. Tantebarna mine har to tanter (inkl. meg) og fire besteforeldre. Likevel er det bare meg som er god nok i tillegg til foreldrene. Jeg ser at den andre tanta synes dette er sårt, men jeg vil selvsagt ikke avvise barna eller gjøre slik at de liker meg mindre. Særlig den minste på 10 måneder er for tiden svært skeptisk til alle hun møter. Bortsett fra meg, da går armer og bein i alle kanter og hun strekker armene mot meg. Jeg ser jo at både tante, onkler og besteforeldre reagerer, men kan likevel ikke avvise barnet. Jeg er heller ikke spesielt ettergivende ovenfor de små. (er absolutt ikke slik at de forbinder meg meg godteri ) Fordelen er nok at jeg ser dem ofte og tilbringer mye tid sammen med dem. Vi leker, går turer og koser oss sammen.