Nå er jeg så trøtt, jente på 4 år som ikke sover.

[lille_mei]

Nå har det pågått siden november.

Hun våkner flere ganger om natten, nå har jeg holdt på i to og en halv time med å få hun til å sove. Hun gir seg ikke. (siden tolv)

Det er bare trass, for når hun sover hos andre sover hun som bare det.

Vi hadde en periode for ett år siden, da sov hun heller ikke. Det snudde over natten for de første tre årene sov hun rundt. Til og med på sykehuset som nyfødt.

Når hun var tre gikk jeg til ressurs helsestasjonen og fikk ett opplegg som gikk ut på å holde ut i trassen. Hun stod opp av sengen, vi la henne tilbake og sa: Nå er det natt, nå skal du sove, natti natt.

Jeg endte opp med sykemelding for å ta meg inn igjen når hun var i barnehagen. Jeg har årsaker som gjør at jeg tåler UTROLIG dårlig å ikke få sove skikkelig.

En lang periode denne gangen, fra november, så var det enkelt å legge henne igjen. Hun var våken ett par ganger, men sovnet igjen når vi hadde lagt henne.

Men nå de siste ukene har hun vært helt rabiat.

Jeg har tatt kontakt med ressurs-helsesøsteren igjen og fått time tirsdag om en uke.

Jeg har ikke mulighet til å ta meg sykemelding igjen. Jeg har vært så utrolig mye vekke fra jobb pga andre årsaker, så samvittigheten er helt på bånn.

Hun kan ikke sove på rommet vårt av flere årsaker. Ingen av oss får sove når vi sover på samme rom, størrelsen på rommet tilater det ikke og jeg har ett stort ønske om at hun skal finne roen i egen seng på eget rom.

Vi har prøvd klistermerke med premiering. Virket to netter, men nå virker det som det ikke er noe nytte i det. selv om hun virkelig ønsker premien.

Samboeren min (som forøvrig ikke er faren til barnet) har vært utrolig. Han har tatt henne mesteparten av tiden fra november. Men han har en krevende jobb og dermed trenger jo han og søvn.

Desutten er det noe med å "kreve" når barnet ikke er hans.

Nå nettopp sprakk det for han. Han kom skrikende inn og tok henne i armene og nermest hev henne i sengen. Ikke kjekt for mor så jeg skrek til han at han skulle iallefall gå å legge seg igjen...

Jeg som hadde tenkt å få han til å avlaste meg...

Men utbruddet han virket som om barnet forstod hvor oppgitte vi er..

Nå er det stille.

Virker som hun sover, så så redd kan hun ikke være. Det er ikke slik at hun ligger å sjelver i sengen helt alene.

Samboer er sjeldent så sint, så kanskje hun forstod alvoret.

Hun er utspekulert, Skal bestemme hvor vi skal sitte/ligge når vi driver med dette opplegget.

Hun må hele tiden på do/snyte seg/spise/drikke osv. uten at det er reelle behov.

Dette blir utrolig rotete, men jeg er så trøtt... Så jeg får heller redigere når jeg er litt mer våken i morgen.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Måtte bare få det ut...

[lille_mei]

Nei, varte ikke så lenge

[Gjest Gjest_Iris_*]

Uff, håper det ordner seg for dere . Kan ikke komme med råd da jeg ikke kjenner dere og situasjonene deres.

Jeg vet at 4 åringer kan være virkelig veldig utholdende. Tro om utbruddet til samboeren din snudde noe? Til det positive? Forstår han ble ordentlig oppgitt, om datteren virkelig oppfører seg slik for å utnytte dere, kanskje det hjalp litt? Barn kan av og til ha godt av å se at voksne faktisk kan eksplodere, at voksne har en grense for hva de kan tåle av dem, selv om barna blir skremt først.

Lykke til!

[lille_mei]

Det virket som hun måtte tenke seg om en stund, men det varte ikke lenge.

Jeg gikk å la meg, for jeg orket ikke mer.

Da ble det helt stille og ingen hyling. Jeg klarte jo ikke å sovne så jeg stod opp for å se hvorfor hun ble så stille.

Da hadde hun lagt seg på sofaen med pute og teppe.

Når hun så meg var vi jo i gang igjen. Helt til jeg atter gikk å la meg.

Da var det stille i en time. Helt til hun kom inn på rommet.

Da var vi så utkjørte begge av oss voksne, så det endte med at hun sovmet inne hos oss, men måtte sove på en liten madrass. Så da var jo hele seansen i natt forgjeves...

Jeg orker bare ikke å holde ut og stå i det. så det ender med at jeg gir meg og det har vel hun lært etterhvert.

Ond sirkel..

[Gjest Gjest]

Hei - uff, dette var virkelig ille - og slitsomt for hele familien.

Jeg vet at mange har hatt god erfaring med metodene til Karin Naphaug, eller Sovekarin.

http://www.sovekarin.no/

verdt et forsøk - lykke til!

[vilja]

Vet du, jeg hadde leggevansker med det minste barnet tidligere. Jeg måte lage et bur av planker for at hun skulle holde seg i senga. Alt var festet forsvarlig. (Dette var små sengebunner) Grine kunne hun gjøre så mye som mulig. Men jaggu ble det bra etter en liten uke. Det var grining i 3 netter i 2-3timer.

Andre foreldre har lagt unger i poser med sele som går under madrassen.

Kanskje samboenen din kan sove på sofaen om det er lytt i huset?- Altså langt unna barnerommet, når dere ikke skal prøve å la henne sovne med at hun griner i 2-3 timer?

Du må holde deg hard. Jeg gir forferdelig fort etter selv. Synes så synd på dem, men tenk på at det er til alle beste. Den lille jenta også. Men du verden så godt det var å sove hele netter etter denne perioden.

Endret 9. februar 2009 av vilja

[Gjest Gjest]

Hei, dette høres helt uholdbart ut. Vi har en toåring som i perioder også våkner og styrer litt på nettene, men ikke i nærheten av det du forteller. Og jenta di er 4 år! All sympati herfra, jeg vet hvor sliten, motløs og forbannet trøtt man blir av å få ødelagt netter i lange perioder samtidig som man skal prestere i full jobb, hus og hjem samt "se" evt andre barn i familien.

Jeg vil ikke komme med råd enten sånn eller sånn, men foreslår at du søker profesjonell hjelp, som nevnt over med Karin Naphaug/sovekarin. Dere er "beyond" krøll med soverutiner.

Riktig lykke til med dere, håper dere får hjelp snarlig både mor/far og barn!

[jolie]

Oi. Bur og seler. Det synes jeg er litt drøyt. Kanskje hun ikke er trygg på rommet sitt og/eller ikke vil sove alene?

Har dere prøvd å legge dere på madrass på rommet hennes i en periode?

[lille_mei]

Takk for link til SoveKarin.

Så interesant ut den boken, så den vil jeg prøve å få kjøpt.

Soving på hennes rom ser jeg på som utsetting av problemet.

Vi må jo en gang lære henne å sove alene?

[Gjest Miley]

Soving på hennes rom ser jeg på som utsetting av problemet.

Vi må jo en gang lære henne å sove alene?

Du skriver det med utsetting av problemet, men har du virkelig avklart hva problemet er? For deg er det at jenta ikke sover i senga si, for henne kan det være noe annet. Jeg ville begynt på stedet start.

Dersom man knytter alt til trass og uvilje mister man løsningsevnen. Da blir det en kamp om å vinne. I denne saken blir det uansett ikke en som vinner, men to. Dere er også to som taper om dere ikke finner ut av det.

Dersom det ender opp med at jenta sover på deres rom, eller dere på hennes, så er det ikke å utsette et problem, det er å løse et problem med de virkemidlene man har.

Min sov ikke de to og et halvt første årene. Han hylte seg gjennom natt etter natt. Vår løsning ble at han sov på vårt rom. Etter noen mnd flyttet han frivillig inn på sitt rom. Da var søvn snudd til noe positivt, og barnet fant roen i seg selv.

Lykke til, uansett løsning dere måtte finne

[lille_mei]

skal bli godt å få en time hos ressurs helsestasjonen. Håper de klarer å se ting litt utenfor.

Vanskelig å se når jeg står midt oppe i alt...

[Gjest Gjest]

Det kan kanskje være en ide å kontakte midtimellom?

[Kamille86]

Oi. Bur og seler. Det synes jeg er litt drøyt. Kanskje hun ikke er trygg på rommet sitt og/eller ikke vil sove alene?

Har dere prøvd å legge dere på madrass på rommet hennes i en periode?

Helt enig i at bur og sele er litt drøyt.

Ville forsøkt å sove på madrass på rommet hennes i en periode.

Det måtte min svigerinne gjøre i 3 mnd hver natt. De har veldig mye igjen for det for ungen legger seg fint hver kveld og er utrolig trygg. men er ikek dermed sagt at det er fasiten her da..

Håper dere får orden på dette sli kat alle får søvn

Endret 9. februar 2009 av Kamille86

[Gjest Gjest]

jeg er veldig enig i en som skriver over, å snu soving og legging til noe positivt. forsøk å få søvn-netter der det soves på tross av virkemidler, slik at hun kan erfare at hun selv får sove og at det ikke bare er hun som er vanskelig. Et barn som føler det er et problem for familien får veldig mye fokus på det negative, om begynner blant annet å føle skyld. Slike barn kan begynne å motarbeide istedet for å samarbeide med deg, fordi de ofte ikke forstår at de kan være et så stort problem. Så havner dere i en ond sirkel. Blir trøtte og kanskje grinete og lei av hele opplegget.

Kanskje det er en ide som en skriver over å sove inne på rommet hennes, slik at hun blir vant til å sove der og at det føles trygt. Er det noe hun er redd for eller bekymret for er det viktig å finne ut av dette.

Du er heldig som har en samboer som forsøker sitt beste for å avlaste deg, men jeg ville satt klare grenser for hva som skal aksepteres av raseriutbrudd ved leggetider. Dette kan skape mer uro og utrygghet, og derpå mer motvillighet.

Jeg har selv slitt med søvnproblemer hos mitt eget barn som nå er en del eldre enn ditt. Dette startet ved skilsmissen og ble en svært ond sirkel som varte i flere år. Det tok et år å snu denne trenden. Det eneste som hjalp til slutt var å fokusere på trygghet og klare konsekvente grenser, derpå kutte ned på virkemidlene som å sove sammen, følge tilbake, sitte der i evigheter til hun sovner.

Lykke til og forsøk å se situasjonen fra hennes side, ikke at hun vil være vanskelig å trassig, men at hun har et behov som ikke blir dekket, enten dette er trygghet, grenser, frykt osv.

Til sist vil jeg si at jeg føler sterkt med deg og hvor sliten og frustrert du må være. Likevel er det bare du som kan snu denne trenden uansett hvor vanskelig det ser ut til nå.

[lille_mei]

Åååå, nå er jeg såå LEI.

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg kan få dette til å bli positivt.

Nå er det til og med gått så langt at leggingen blir ett problem...

Så snart vi gir litt for å gjøre det bedre, som at hun skal få sove på rommet vårt, men bare på en madrass, blir det ett ramaskrik. For da vil hun at vi skal legge oss med en gang slik at hun kan komme inn på rommet vårt...

Jeg klarer ikke se hvilke behov hun ikke får dekket..

Jeg blir bare så maktesløs og ser frem til å få snakke med ressurshelsesøster.

Skulle så gjerne ønske at vi hadde noen "kyndige" som stod bak i kulissene og kunne komme med tips til hvordan vi skulle gjøre ting og hvordan vi ikke skulle gjøre det...

Litt sånn som på tv.

Har vurdert å filme kvelden slik at jeg kan vise hvordan det er.

Det er nemlig noe med å igjenfortelle når du sitter der på dagen og egentlig ikke helt husker hvordan det var.

Nå sa hun at hun ville ligge på gulvet å sove (sikkert bare for å få bestemme) Han sa ja og dermed ble stille. En så lenge.....

[Gjest Gjest]

Når hun er fire år er hun så stor at hun husker samtaler dere har i løpet av dagen. Dermed synes jeg du skal snakke med henne om dette når dere IKKE er i leggesituasjonen.

Du kan begynne med å spørre henne om hvorfor hun ikke vil legge seg, eller hvorfor hun ikke vil sove. Så kan du snakke litt om hvor viktig det er å sove, hvorfor vi sover, at alle barn må legge seg. At dyrene også sover. Ellers blir kroppen sliten og virker ikke helt.

Så forklarer du henne at DU trenger å ha fred og sove, hvis ikke blir du sliten og syk. Om hun synes det er ok at du er lei deg og har det sånn. Så kan du prøve å gjøre en avtale med henne. At hun skal være grei og legge seg slik at dere ALLE kan være uthvilte og blide. Når kvelden kommer og hun starter bråket så minner du henne på samtalen deres. Forøvrig må du STÅ i situasjonen uansett hvor sliten du blir. Det er ikke i orden over natta, men på sikt kan det være at hun tenker litt over det selv. Barn er slett ikke dumme.

Ellers blir det å søke hjelp utenfra. Det er alltid verdifullt å få andre til å se på situasjonen.

[lille_mei]

Der kommer det neste problemet inn.

Hun er ikke så flink til å snakke, kan ikke sette to og to ord sammen.

Så det gjør meg ekstra utslitt og ekstra frustrerende for hennes del helt sikkert.

Det blir mye gjetting fra vår side og tror nok ikke det er så enkelt for henne.

Men tror ikke dette utgjør noe på sovingen. Ellers skulle hun hatt problemer med å sove andre plasser også.

Jeg må søke hjelp hos ressurshelsestasjonen og håpe at de kan hjelpe meg i dette.

I mellomtiden får jeg ha litt hjelp i dere, så jeg får ut mesteparten av frustrasjonen her og ikke ovenfor henne...

[la Flaca]

Der kommer det neste problemet inn.

Hun er ikke så flink til å snakke, kan ikke sette to og to ord sammen.

Så det gjør meg ekstra utslitt og ekstra frustrerende for hennes del helt sikkert.

Det blir mye gjetting fra vår side og tror nok ikke det er så enkelt for henne.

Men tror ikke dette utgjør noe på sovingen. Ellers skulle hun hatt problemer med å sove andre plasser også.

Jeg må søke hjelp hos ressurshelsestasjonen og håpe at de kan hjelpe meg i dette.

I mellomtiden får jeg ha litt hjelp i dere, så jeg får ut mesteparten av frustrasjonen her og ikke ovenfor henne...

Kan hun ikke snakk i setninger, eller mistforstår jeg? Kanskje det er dét som gjør henne så frustrert?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Hvordan er legge rutinene hos dere? Er det stress for å få ungen i seng, eller har dere rolig nedtrapping mot leggetid med lese bok og rolig musikk? Er hun i "5 gir" når leggerutinene begynner?

Jeg har hatt søvnproblemer selv (som voksen) og jeg måtte legge om rutinene selv slik at det ble "nedtrapping mot søvn". Er dette noe å tenke på?

[Gjest Gjest]

Ja kanskje det er lurt å tenke litt på språket hennes! Hva mener helsestasjonen og barnehagen om hennes språkutviklig? Kan hun høre dårlig eller har hun andre problemer? Det er ikke så lett å få sove hvis man ikke har fått uttrykt hva man vil.

Jeg ville ha sittet hos henne til hun sovnet og ikke forlatt rommet. Spør samboeren din om dere kan ta hver deres økt om det drøyer ut i timer. Ha det stille og hjelp barnet til å falle til ro. Av og til må man bare ta det forfra igjen. Hvis hun merker din fortvilelse blir det vanskeligere for henne å få sove, og uttrykke seg om hva som er vanskelig er jo håpløst for henne. Jeg ville konsertrert meg om å fått henne til å sovne før jeg forsøkte på et sovne selv i egen seng på en halv time opplegg. Har du forsøkt å sitte der til hun sovner?

Behovet hennes som ikke blir dekket kan jo være manglende evne med å kommunisere med deg?

Hvis du ønsker en flue på veggen for å huske episodene til ressurshelsestasjonen. Hva med å skrive ned hvordan du tror en "nanny" ville ha sett på det hele? Hva skjer, hvor ligger klemmen, hvilken tips tror du hun ville gitt deg?