Hva kan dette være?

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg har anonymisert innlegget.

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vår sønn på 11 år har problemer med forskjellige ting på skolen.

Han er ukonsentrert/ faller ut, han roter seg bort på steder han har vært veldig mange ganger (kan spørre om hjelp til å finne frem til gymsalen på skolen han har gått på hele tiden, eller om veien til toalettet), går stadig i feil retning, glemmer hvilken gruppe han er på, glemmer bøker, klær og annet utstyr, hører ikke hva lærer sier, klarer ikke lese et skjema som forteller ham hvor han skal være osv. Derfor bruker lærerne mye tid og krefter på å forsikre seg om at han ”er med” og har forstått. Likevel – ti minutter etter at han har blitt forklart hvor han skal være, er han på vidvanke.

Han er utrolig upraktisk - skulle f. eks. klippe ned en pepperkakefigur fra en tråd i taket, men ble stående og titte opp, tydelig rådløs. Dårlig motorikk – men har fått øvelser som hjelper.

I samarbeidsmøte med ppt og lærerne ble vi rådet til å melde opp til bup, siden han tydeligvis har problemer. Det er nevnt problemer med orienteringssansen og rom (hva nå det innebærer).

Til tross for vanskene, henger han faglig godt med (rart, egentlig, for man skulle tro han ikke kunne klare seg så godt) og er gjennomsnittlig, i de fleste fag. Føler vi foreldre følger godt opp lekser og annet arbeid.

Hjemme er han en glad gutt, aktivt med i en idrett, der han lykkes godt. Går til og fra skolen hver dag, det er 5 km sammenlagt. Kunne vel vært litt mer aktiv på fritida, men… Har en god venn han er mye sammen med. At han er glemsk, er ingen hemmelighet, og en praktiker kan ingen beskylde ham for å være. Men at vanskene var så store, visste vi ikke. Ble faktisk litt satt ut.

Vi melder opp, vi gjør det. Mest ved tanke på fremtida til gutten vår. For tenk på ungdomsskolen, med mye større krav. Hva da? Derfor ønsker vi å finne ut hva som kan gjøres for å lette situasjonen. Og også hvorfor ting har blitt som de har blitt.

Gutten er snill som dagen er lang. En forsiktig gutt, med stor omtanke for andre mennesker.

Har noen noe pekepinn å komme med? Kan noen fortelle meg at dette kommer til å gå greit, er dere snille? Og kanskje har noen en tanke om hva dette kan skyldes også? Det hadde vært veldig kjekt.

[Siiw]

dette høres ikke bra ut! ;(

- men jeg er ingen lege eller noe...!

det skal jo ikke være sånn...

tror han burde vært hos lege og blitt henvist videre!

da kan dere være sikre på at det ikke er noe farlig og dere slipper og sitte og gruble over dette selv.. , og når han spør om veien til toalette og når lærene må forsikre seg om at han følger med.

hmm -

[Cata]

For det første: jeg er på ingen måte noen lege eller psykolog, så min gjetning kommer som et skudd fra hofta - ikke noe mer.

Det som slår meg når jeg leser beskrivelsen er at dette med å "falle ut" når det gjelder helt ordinære ting kan stemme med reaksjoner hos enkelte høytfungerende autister. (Baserer den gjetningen på beskrivelser fra bøkene til Donna Williams som selv er høytfungerende autist.)

Hvordan fungerer han i forhold til andre mennesker? Har han lett for å kommunisere? Viser han empati i det daglige? Kommunikasjon og empati er noe som ofte svikter hos autister, likeledes evnen til å oppfange "hint". Det har tidliger vært en (sikkert flere, forresten) tråder her på KG som omhandler Aspergers syndrom som er en form for høytfungerende autisme. Du kan jo bla gjennom tråden og se om du kjenner igjen noe. Tråden inneholder ganske mange gode innlegg fra folk som har Aspergers syndrom i nær familie.

Men som sagt - jeg gjetter bare, og det kan jo like gjerne være at din sønn bare er over gjennomsnittet distré. Det er sikkert smart å få hjelp fra bup til å finne ut hva dette er for noe. Det kan jo være at det er noe som kan trenes opp. Selv om han kanskje aldri blir den store praktikeren så ville vel en forbedring av orienteringsevne hjelpe betraktelig.

[Gjest Gjest]

Minner meg litt om X-en min faktisk. Mild CP eller asberger er det første som slår meg. X-en min har diagnose på førstnevnte, sistnevnte er aldri blitt utredet og jeg begynner tvile på at det er tilfellet. CP kan påvirke svært mye, og mesteparten av det er faktisk ganske "usynlig".

[Gjest Wrangler]

Bortsett fra det med å rote seg bort i kjente omgivelser, så er mange ting sammenfallende med mitt barn. Hun skal nå utredes for ADD (den stille varianten av adhd).

Men som flere sier, vi er ikke leger eller psykologer. Be om fortgang hos BUP, de er veldig flinke der! (har vært der i forbindelse med noe annet, de som foreslo videre vurdering, vi tenkte at datteren vår "bare VAR distre, glemsk, rotete, drømmer, motorisk dårlig, etc")

Lykke til!

[Veronica88]

Jeg sier som Cata, dette er vill gjetning. Men jeg tenker i retning ADHD/ADD. Ikke alle blir sånne hyperaktive troll som man gjerne ser for seg, mange jenter med ADHD er nemlig ikke det, men de har like my ADHD som gutta har. Men, jenter kan ha "gutte-adhd" og være ville, og gutter kan være stille! Og ADD-unger er jo roligere uansett...

Første gang jeg leste en beskrivelse av symptomene på ADHD, så tenkte jeg på en kompis med engang. Han ble på barneskolen beskyldt av en lærer, at "hadde ikke hodet ditt sittet fast, så ville du vel glemt det også!". Han glemte ranselen hjemme, han glemte ranselen på skolen. "Lekser til idag? Åja! Penalet mitt, hvor er det?"

Han forsvant veldig ofte i timene også, kunne sitte og stirre i veggen uten svar, så da ble det jo bare til at en annen kompis kastet ting på ham (F eks penalet han hadde glemt på en annen pult!), da "våknet" han. Surret rundt, husker ikke at han gikk seg vil, men en kompis mente at han gjorde det hjemme engang. At han virket helt "hvor er vi nå, jeg vet ikke hvor noe er", i sitt eget hjem! Jeg så derimot aldri noe sånt.

Han gikk fra 2-3 i alle fag til 5-6 i yrkesfagene (i allmenne fag som norsk og matte så lå han fortsatt rundt 3eren), da han begynte på elektrofag. Det er også et typisk ADHD-tegn, at man overhodet ikke klarer å konsentrere på noe kjedelig, men finner man noe man synes er gøy, da går det unna! Så kanskje gutten din synes skolen er gøy, gøy nok til å få med seg? Men å være et sted, det er ikke gøy nok?

[Gjest Wrangler]

Veronica88: Det der er min datter i nøtteskall! Hun kan fint stoppe opp midt på gulvet og bare kikke tomt på meg; "hva skal jeg nå liksom". Hehe!

Er så rart der det med at når hun blir engasjert og synes noe er spennende så er hun helt oppslukt!

Mens kjedelige ting som lekser er en lidelse både for henne og meg.