uffameg...

[Gjest Anonymous]

vet ikke hva jeg skal gjøre, har mest lyst til å gå og henge meg!!! jeg har vært sammen med en fyr i snart et år, men for noen uker siden skjedde d noe helt grusomt på fest.

Jeg var utro!!!!! Det er så vidt jeg husker noe av det, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det, for jeg er ikke sånn. Men jeg VET at jeg gjorde det, og det er nok!!!

Jeg får ikke til å si noe til typen min, for jeg elsker ham sinnsykt mye! Og jeg vet at han ikke vil ha meg om han får vite det. Vil jo ikke miste ham...

Og nå har jeg så sinnsykt dårlig samvittighet at det svir innvendig. Det er like før jeg går fra ham... Klarer ikke se ham i øynene, kose med ham eller noe. Jeg er glad vi ikke bor sammen...

Jeg har ikke sovet siden det skjedde...

Er virkelig forholdet vårt over og ut?? finnes det ingen utvei?? Jeg elsker ham kjempehøyt Har aldri elsket noen slik før...

Men jeg greier ikke fortsette, har alt for dårlig samvittighet, og om jeg snakker ut, så vil ikke han ha meg. Vi har pratet mye om utroskap og sånt, og jeg vet hvor han står. Han godtar ingenting sånt. Voldtekt selvfølgelig, men det er jo ikke tilfelle. Selv om jeg ikke ville ha sex, eller ikke husket noe eller følte noe, så hadde jeg jo sex med en annen...

uffameg...

[Gjest Janna]

Gjør det eneste rette, ta konsekvensen av det du har gjort og fortell ham det.

Synes du ikke at det er mest rettferdig at han får velge om han vil fortsette med deg?

Det er uansett fryktelig egoistisk å velge å ikke si noe. Samme hvor mye man lider selv.

[Focus]

Si det til ham. Fortell hvordan du føler det. Det er lett å si "er du utro, er det slutt med en gang". Når man står oppi det, er det ikke fullt så lett. Han har jo følelser for deg også, og de er ikke bare til å skru av. Forteller du ham det, forteller situasjonen og hvordan du føler det, kan det være at han ikke går fra deg. Du må nok komme til å bygge opp tillitten igjen, og det vil ta lang tid, men på mange måter kan forholdet deres bli sterkere etter en slik opplevelse. Du vet hva du holdt på å miste, og det kan sette en støkker i deg.

Lykke til, og håper han ikke kommer til å forlate deg. Alle kan gjøre feil. Vi er tross alt bare mennesker...

[Kristian (71)]

Jeg får ikke til å si noe til typen min, for jeg elsker ham sinnsykt mye! Og jeg vet at han ikke vil ha meg om han får vite det. Vil jo ikke miste ham...  

Og nå har jeg så sinnsykt dårlig samvittighet at det svir innvendig. Det er like før jeg går fra ham... Klarer ikke se ham i øynene, kose med ham eller noe. Jeg er glad vi ikke bor sammen...

Jeg har ikke sovet siden det skjedde...  

Du vil ikke fortelle fordi du da er redd han går fra deg. Samtidig vurderer du å gå fra han fordi du sliter med samvittigheten og tror du ikke klarer å leve med å holde det hemmlig.

Konklusjon: forholdet vil gå dukken uansett.

Er det ikke da bedre å fortelle det, vise han hvor mye du angrer og hvor redd du er for å miste han? Kanskje, ja bare kanskje... er det da en aldri så liten mulighet for at han kan tilgi deg?

Ellers er jeg enig med de andre her, du har brutt tilliten i forholdet og han bør selv få muligheten til å vurdere om han har tro på noen fremtid sammen med deg.

[Gjest Anonymous]

Ja dette var litt av et dilemma. The virker som du er " damned if you do and damned if you don't)

Hvis du virkelig føler at du ikke kan leve med deg selv etter det du har gjort er det nok ingen annen utvei en og fortelle ham det, men på den andre siden" det man ikke vet har man ikke vondt av" og hvis du virkelig elsker ham og tror at dere har en fremtid sammen, ville jeg kanskje ikke sagt noe. Du må bar evære sikekr på at han ikke får det å vite fra noen andre, for det ville jo vært ennå værre.

Vi gjør alle feil, nå må du bare bestemme deg hvordan du skal lære og leve med den feilen du har gjort. Men tenk på kjæresten din nå som ikke skjønner noenting av hvorfor du er så avisende

[Gjest Vega]

Det kan være like godt å fortelle det.

På den annen side vet han ikke noe om det, og i sin uvitenhet vil han ikke bli såret heller.

Alle kan feile, det er menneskelig.

Det beste er å være ærlig. Vet ikke hva jeg ville gjort. Det kommer an på hvem jeg var sammen med. Til ham jeg er sammen med nå, kunne jeg fortalt. Han ville ikke tatt det lett, men han ville - hvis det var et engangstilfelle - blitt hos meg. Sier han. Men han ville ikke tolerert mange slike tilfeller...

Det ville så klart vært enklest å tie. Men da må man være i stand til å gå videre og glemme hele greia, nærmest late som det aldri har skjedd. Det har jeg gjort, i et tidligere forhold - men da var det med fare for at om jeg fortalte, ville jeg bli møtt med fysisk vold.

Du tar det tydeligvis veldig tungt.

Jeg vet ikke hva du skal gjøre. Enten sier du det, eller så legger du det bak deg og fortsetter forholdet som før. Vurderer du å gå fra ham pga. ditt svik, bør du heller fortelle det.

Et forhold som er sterkt, overlever et sidesprang.

Men det vil bli en tøff tid framover, der han kanskje trenger tid for å tenke.

Vet ikke om jeg selv ville blitt informert om en slik "glipp" hvis mannen min var utro - slik jeg ser det, kan jeg like gjerne være foruten slik info...

Jeg ville vel tenkt - at dummet han seg ut slik i fylla, kunne han jammen holdt det for seg selv, og ikke plaget meg...

På den annen side, synes jeg et forhold skal basere seg på ærlighet.

Vanskelig.

[Sisilie]

- Tilbøyelig til å være enig i mye av det gamle Alex skriver- hvis du vet med deg selv at dette var bare et "teknisk uhell" og at det aldri,aldri (sannsynligvis)kommer til å skje igjen, regner med at du har fått deg en ordentlig lærepenge - så tror jeg at jeg ville tenkt meg nøye om før jeg fortalte noe. -Ikke gjøre ting verre enn de er.

Da må heller DU leve med din dårlige samvittighet, istedetfor å såre vennen din. -Etterhvert vil dette forhåpentligvis bli et fjernt minne for deg.

Hvis han skulle få vite om det ad omveier-så ville jeg sagt det som det var, at jeg ikke ville såre ham ved å fortelle om noe som ikke betydde noe for meg.........

Ellers er mitt råd å leve så normalt som mulig i hverdagen og prøve å legge dette bak deg.

Ps.-Jada.har erfaring med begge deler- både fortalt og ikke fortalt- og min erfaring er:- ikke alltid at det er nødvendig å fortelle absolutt alt..........

[Gjest Anonymous]

Gjør det eneste rette, ta konsekvensen av det du har gjort og fortell ham det.

Synes du ikke at det er mest rettferdig at han får velge om han vil fortsette med deg?

Det er uansett fryktelig egoistisk å velge å ikke si noe. Samme hvor mye man lider selv.

Veldig bra sagt. Dessuten er sjansen for at han tilgir større om han får vite det med en gang, enn om det plutselig skulle kommer fra noen andre om noen år...

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Du letter din egen samvittighet ved å fortelle han om dette, og gir han ansvaret for å tilgi deg.

Det er veldig mange på dette forumet som er så fryktelig opphengt i at om man ikke forteller det så er det det største sviket. Jeg er ikke enig..... Jeg mener at i mange tilfeller så forteller den utro dette til sin partner for å få tilgivelse. Det man gjør da er å påføre den andre sin egen smerte. Begge skal gå rundt å ha det vondt, det er liksom bedre enn at den som faktisk har gjort noe galt alene skal ha det vondt.

Jeg mener det er galt å være utro, men jeg syns faktisk at i denne situasjonen så må uffameg finne ut om hun skal fortsette forholdet eller ikke. Hun skal ikke overlate den beslutningen til partneren. Det er ikke han som har gjort noe galt! Hvis hennes samvittighet plager henne så fælt at hun ikke kan fortsette forholdet - så får HUN ta belastningen med å gjøre det slutt.

Da tar hun konsekvensen av sine handlinger, ikke ved å fortelle til han og derigjennom be han om tilgivelse. Det er hun selv som må leve med det hun har gjort, og det er ofte vanskeligere å tilgi seg selv enn andre....

[Gjest Vega]

Husk at det er menneskelig å feile - det er nettopp en av greiene som gjør oss til det vi er - mennesker på godt og vondt.

Du er ikke alene om å ha feilet - ikke fokuser så mye på det du gjorde, prøv å gå videre. Høres jo nærmest ut som du har vært ganske dritings, og temmelig passivt deltatt under akten - høres ikke særlig bra ut, for deg heller. Nå er det ingen unnskyldning, men en slags forklaring.

Du vil ikke få noe mindre dårlig samvittighet av å fortelle det til din kjæreste.

Tror jeg ville tiet.

Men vet ikke.

Er enig i at det er dårlig å legge dette på hans skuldre - var det kun et miss, er det bedre å gå videre.

I tilfeller der man har forelsket seg og står i fare for å innlede et forhold bak ryggen på partneren, ville jeg vært ærlig.

I dette tilfellet - vet jeg ikke.

Kjæresten din virker litt umoden - ung? Jeg vet ikke om dere har en avtale om å være ærlige - de fleste har det. Men skal man ha ærlighet, får man også prøve å takle evt. problemer som måtte oppstå. Og - man kan aldri på forhånd vite om utroskap vil være grunn til at man slår opp. Dette vet man ikke, før man står midt oppi det...

Og det er vanskelig å takle uansett om man måtte bli i forholdet.

Denne historien din høres ut som noe som bør gå i glemmeboka, for alles skyld - men jeg ville passet på mitt alkoholforbruk i framtiden, var jeg deg.

[Gjest gjest1]

Vanskelig spørsmål egentlig.

Det han ikke vet kan ikke såre ham, men på den annen side så klarer jo ikke du å leve med det...

Jeg ville ikke fortalt det, det vet jeg, og regnet med at jeg ville klare å "glemme" det selv med tiden. Forteller du ham det så blir han forferdelig, fryktelig trist, lei seg og skuffet, og det er en dyr pris for at du skal få lettet DIN samvittighet. Det endrer jo ikke det som har skjedd, det kan bare få utrolige konsekvenser, som egentlig ikke er nødvendig..

Nå får jeg sikkert pepper av alle som tror på dønn ærlighet hele tiden, men jeg er realist..

[Nokså]

Hvis du forteller ham at du har vært utro vil det være for å lette din egen samvittighet og ikke ut av hensyn til ham. Jeg har 'heldigvis' aldri vært i din situasjon. Men hadde jeg vært deg ville jeg fortalt ham det - dette fordi jeg ikke ville klart å leve med en slik hemmelighet. I tillegg ville jeg fryktet at hemmeligheten skulle komme ut... Det er ditt valg og det er du som kjenner din kjære og deg selv best.

[LilleBille]

Du tok et valg da du var utro...

Du ønsker å fortsette med partneren din.

Synes du ikke det er rimelig at han også får et valg?

La ham velge om han ønsker å fortette sammen med deg - om du betyr så mye for ham at han er villig til å la fortid være fortid.

- La ham få muligheten til å velge om han er villig til å satse på deg.

[Gjest Anonymous]

Gjør det eneste rette, ta konsekvensen av det du har gjort og fortell ham det.

Synes du ikke at det er mest rettferdig at han får velge om han vil fortsette med deg?

Det er uansett fryktelig egoistisk å velge å ikke si noe. Samme hvor mye man lider selv.

Er ikke enig med deg der, hvorfor i all verden skal en påføre et annet menneske smerte for at en selv ikke skal ha dårlig samvittighet?

Enten gjør du det slutt for at du ikke klarer å forsette uten å fortelle det eller så lar du vær å fortelle det og går videre. Alle gjør feil av og til, emn den største feilen du kan gjøre er å fortelle det til han, for det vil påføre han en smerte som han ikke fortjener

[Gjest Anonymous]

Du letter din egen samvittighet ved å fortelle han om dette, og gir han ansvaret for å tilgi deg.

Det er veldig mange på dette forumet som er så fryktelig opphengt i at om man ikke forteller det så er det det største sviket. Jeg er ikke enig..... Jeg mener at i mange tilfeller så forteller den utro dette til sin partner for å få tilgivelse. Det man gjør da er å påføre den andre sin egen smerte. Begge skal gå rundt å ha det vondt, det er liksom bedre enn at den som faktisk har gjort noe galt alene skal ha det vondt.

Jeg mener det er galt å være utro, men jeg syns faktisk at i denne situasjonen så må uffameg finne ut om hun skal fortsette forholdet eller ikke. Hun skal ikke overlate den beslutningen til partneren. Det er ikke han som har gjort noe galt! Hvis hennes samvittighet plager henne så fælt at hun ikke kan fortsette forholdet - så får HUN ta belastningen med å gjøre det slutt.

Da tar hun konsekvensen av sine handlinger, ikke ved å fortelle til han og derigjennom be han om tilgivelse. Det er hun selv som må leve med det hun har gjort, og det er ofte vanskeligere å tilgi seg selv enn andre....

kunne ikke sagt det bedre selv

[Gjest hovedinnlegget]

Takk for mange fin svar!!!

Aner ikke hva jeg skal gjøre, er fatisk enig i ALLE!!!!

I mitt tilfelle, så var jeg veldig full.

Til svar på noe av det dere spurte om: Min kjæreste er 30 år, veldig moden og har to unger. Men hans x ble kastet ut på grunn av utroskap... Han klarte ikke leve med henne. Klarte ikke stole på henne mer.

Men som noen sier, det man ikke vet har man ikke vondt av... Det kommer bare an på om jeg greier å leve med det. Det har gått tre uker til helgen, og jeg har det bedre nå enn rett etter at det hendte. Kan jo hende det blir bedre med tiden...

Han finner det ikke ut av noen andre, for vi har ingen felles venner. Han vet ikke hvem mine venner er engang, og jeg bruker ikke være sammen med hans venner.

Tror jeg gir det litt mer tid, før jeg evt. sier noe. men det er noe med at siden jeg vet at han ikke villet hatt meg, og så VET jeg at jeg har gjort noe sånt.... Vi har jo liksom lovet hverandre troskap... Men har aldri sagt noe om ærlighet. Men på den annen side så lyver jeg ikke...hadde han spurt så hadde det vært noe annet.

Takk igjen til dere som svarte. Dere hjalp meg masse!

[Gjest Anonymous]

Veldig bra sagt. Dessuten er sjansen for at han tilgir større om han får vite det med en gang, enn om det plutselig skulle kommer fra noen andre om noen år...

Tja.... i teorien så.

Slik jeg vurderer det har du to valg:

1. IKKE si det - men det krever at du retter opp ryggen og legger dette bak deg. "Straffen" din er at du må takle den dårlige samvittiheten selv.

2. SI det - men ta ansvaret, ikke si det bare for å lette din egen samvittighet.

Jeg ville ikke sagt det, forutsatt at dette var med en person som ikke kjente oss, at dette aldri ville komme partneren for øre, og at det ikke betydde noe for meg. Ikke fordi jeg er uærlig eller snikete, men fordi jeg tar ansvar og ikke ønsker å såre partneren min unødvendig.