Å bytte navn.

[Gjest namnlös]

Jeg vil ta min fars etternavn av diverse grunner og siden det ikke passer sammen med fornavnet mitt vil jeg bytte det og.

Er det noen her som har bytta fornavn?

Jeg lurer litt på hvordan folk tenker om det?

Da mener jeg de rundt meg. Er jo de som må venne seg til at jeg plutselig heter noe annet.

Til nå har jeg bare nevnt det til min far, søster og venninne og kun venninna mi er den som ikke sier noe negativt om det. De andre sier de kommer til å fortsette å kalle meg det jeg er døpt, noe som er litt irriterende. (Jeg har egentlig aldri likt navnet mitt og har lenge tenkt på å bytte det)

[Gjest fisk]

Min kusine gjorde det da vi var 17 år gamle. Byttet ut et vanlig fornavn til to mer spesielle navn. Vi syntes det var kult da, og jeg lekte med tanken på å bytte mitt også.

I dag er jeg glad for at jeg aldri gjorde det! Syntes det er i særeste laget.

Bestemoren vår, og noen andre slektninger kaller henne fortsatt det gamle navnet (eller andre kallenavn hun har hatt fra barndommen). Andre (jeg bl.a.) bruker som oftest det nye, men det hender det gamle kommer når jeg snakker med bestemor o.l. Det var flere som ikke helt skjønte det i starten. De trodde hun bare hadde begynt å kalle seg noe annet.

Det kan være endel uheldige situasjoner. Plutselig møter hun på gamle kjente som kaller henne ved det gamle navnet mens andre hører på.

[Gjest namnlös]

Min kusine gjorde det da vi var 17 år gamle. Byttet ut et vanlig fornavn til to mer spesielle navn. Vi syntes det var kult da, og jeg lekte med tanken på å bytte mitt også.

I dag er jeg glad for at jeg aldri gjorde det! Syntes det er i særeste laget.

Bestemoren vår, og noen andre slektninger kaller henne fortsatt det gamle navnet (eller andre kallenavn hun har hatt fra barndommen). Andre (jeg bl.a.) bruker som oftest det nye, men det hender det gamle kommer når jeg snakker med bestemor o.l. Det var flere som ikke helt skjønte det i starten. De trodde hun bare hadde begynt å kalle seg noe annet.

Det kan være endel uheldige situasjoner. Plutselig møter hun på gamle kjente som kaller henne ved det gamle navnet mens andre hører på.

Takk for svar, fisk

Jeg gjemmer meg ikke for noen, så det gjør ingenting om noen jeg møter i fremtiden finner ut at jeg bytta fornavn.

Jeg er voksen og dette er liksom ikke en "fase".

Sært eller ikke, jeg gjør det kun for min egen del. Ville bare vite om noen med erfaring på området visste hva jeg kunne forvente meg av reaksjoner. For folk reagerer jo på alt.

Jeg ser for meg at det blir rart for mine nærmeste, og vanskelig å huske på at jeg ikke heter ***** lenger. Det skjønner jeg godt. Men om de nekter å kalle meg navnet jeg vil bytte til så er det noe helt annet...

[Noli]

Jeg byttet navn så fort jeg ble myndig. Da hadde jeg bestemt meg for det som 12-åring. Har alltid hatet det navnet foreldrene mine ga meg, og det har aldri passet til meg.

Noen rundt sa at de kom til å fortsette å bruke det gamle og da svarte jeg bare at jeg ikke kom til å snakke med dem. Og det gjorde jeg heller ikke. Heldigvis respekterte de fleste det.

Nå er det gått mange år, og den endringen er den beste avgjørelsen jeg noensinne tok.

[Kamikatze]

Hvis noen går til det skrittet å endre navn (og ikke annenhver uke), er det ganske respektløst å kalle vedkommende for noe den ikke heter.

Men det kan kanskje være et kortere sprang, om du endrer fornavn, men beholder ditt nåværende fornavn som mellomnavn en periode? Sånn at folk får tid til å venne seg til ditt nye deg?

Men skifter du navn er det en besluttning du har tatt selv. Det er ikke noe de andre har noe med å kverulere på. Da heter du det, og har dine grunner for det. Slekta må bare akseptere det. Det blir for dumt om de kverulerer om det. For skifter du, har du jo bevisst som voksen valgt bort ditt gamle navn. Og da blir det overkjøring om folk bruker det gamle, demonstrativt. Forglemmelser derimot, må du regne med, når folk har et navn som er banket inn i tjue tredve år, som er deg.

Men du trenger jo selvsagt ikke svare, hvis folk roper på noen andre enn deg...

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt at dette skal knyttes så sterkt opp mot det å skifte navn offisielt. Hva du vil bli kalt i hverdagen kan du jo bestemme lenge før du gjennomfører et navneskifte. Navneskiftet vil jo bare være synlig på offisielle brev/papirer. Hva folk kalle deg til daglig er jo helt uavhengig av dette.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at dere som velger å skifte navn ikke liker å bli kalt ved deres gamle navn. Men skjønner dere ikke den andre siden litt også? Når folk har kjent dere i mange år, kanskje hele livet, og så skal de plutselig kalle dere noe annet... Det er vanskelig! Et navn er en så stor del av den identiteten vi forbinder med folk vi kjenner, at det føles svært merkelig å skulle bytte navn.

Om jeg plutselig må kalle min bestevenninne Amanda istedet for Kari, så ville det tatt ei stund før det nye navnet "satt". Kanskje flere år. Og for slektninger som ikke ser hverandre så ofte så ser jeg for meg at man glemmer det lett. At onkel Ivar brått er blitt onkel Joakim er ikke enkelt å få inn i hodet!