Trenger litt mannehjelp

[Gjest missLady]

Har funnet ut nå at typen er nok ikke en som sier hva han føler akkurat..

Det er da snakk om i tilfeller han er sur, oppgitt, irritert, lei seg, trøtt osv.

Noen ganger (ut av det blå, for min del) kan han bli stille, sier så godt som ingenting, svarer med et ord om jeg spør han om noe, og da må jeg ofte spørre flere ganger. Jeg spør da om han er det er noe, han sier da nei.

(Skal høre med til historien at han før har påpekt at jeg alltid spør om han er sur! Så jeg er litt redd for å spørre om det egentlig)

Men noen tilfeller skjønner jeg jo at det er et eller annet!!

Spør så igjen om det er noe, ramser opp 'sur, irritert, lei seg, trøtt' men neida, ingenting.. Når han skulle dra spurte jeg igjen om han var sliten og da sa han ja..

Men jeg vet jo ikke om det er derfor han ble så stille 1 time før..

Dette var da et eksempel, men har opplevd det før. Og jeg er jo ikke blind, ser jo at det er et eller annet. Han blir på en måte litt kald ovenfor meg.. Kanskje jeg gjorde noe galt, aner ikke jeg. Men sliter med at han IKKE sier til meg HVA det er som er galt, når jeg spør han!!

Kanskje veldig vanskelig for dere å svare på, men har dere noen tips? Skal jeg bare slutte å spørre om det er noe, uansett om jeg ser at det faktisk er noe? Snakke med han om det?

Noen som har noen tips!

Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre, frustrerende at han aldri sier hva det er som plager han

Føler jeg gjør en virkelig dårlig jobb som kjæreste til tider på grunn av det..

[Terje79]

Det faktum at du spør og graver beviser det motsatte.. du er en flink kjæreste som prøver.

Noen ganger er vi gutta litt som dere kvinner.. vi vil at dere skal jobbe litt for å vite hva som har skjedd. .som om vi vil pine dere..

om det er det som er saken her er litt vanskelig for meg å si.. kan hende at det er andre årsaker til at han ikke vil dele det med deg..

Når du har prøvd 2-3-4 ganger å dra det ut av han uten respons, dropp det.. la han sture.. da har du gitt han sjangsen.. hvis du overdriver det og han i utgangspunktet ikke vil dele det med deg så vil du ikke få svaret uansett..

Det at vi gutta blir inneslutta istedet for å dele følelser er noe jeg bl.a. har prøvd å jobbe med, men det er ikke så enkelt.. normene skal ha det til at vi ikke skal gjøre det i oppveksten så da blir det ekstra vanskelig å snu det.

[Gjest missLady]

Det faktum at du spør og graver beviser det motsatte.. du er en flink kjæreste som prøver.

Noen ganger er vi gutta litt som dere kvinner.. vi vil at dere skal jobbe litt for å vite hva som har skjedd. .som om vi vil pine dere..

om det er det som er saken her er litt vanskelig for meg å si.. kan hende at det er andre årsaker til at han ikke vil dele det med deg..

Når du har prøvd 2-3-4 ganger å dra det ut av han uten respons, dropp det.. la han sture.. da har du gitt han sjangsen.. hvis du overdriver det og han i utgangspunktet ikke vil dele det med deg så vil du ikke få svaret uansett..

Det at vi gutta blir inneslutta istedet for å dele følelser er noe jeg bl.a. har prøvd å jobbe med, men det er ikke så enkelt.. normene skal ha det til at vi ikke skal gjøre det i oppveksten så da blir det ekstra vanskelig å snu det.

Tusen takk for svar

Ja, føler jeg har gravd nok nå, men irriterende at han ikke sier det, iallefall om jeg har gjort noe. Men som du sier, jeg har prøvd. Så jeg skal gjøre som du sier, la han sutre, så får han komme om han vil dele det..

[Kamikatze]

Han er kanskje bare litt irritert over at du spør og graver sånn?

Noen ganger går menn i metning, og trenger litt stillhet uten kommunikasjon for å få samle tankene. Og hvis vi blir avbrutt i stillheten, så kan vi bli litt irritable. Han er åpenbart ikke klar for å kommunisere noe der og da, så jeg synes du skal respektere det. Er han sur, vil han helt sikkert vise det.

Men det kan jo tenkes han føler seg litt overkjørt for et eller annet, og trenger litt ro til å kjøle hjernen ned fra kokepunktet. Da er det også best å gi ham fred, så går det over av seg selv. Maser du da, blir han bare mer og mer irritert, og ikke motsatt.

Menn kommuniserer ikke som kvinner, og noen av oss trenger av og til litt pause i knotten for ikke å bli sjøsyk av alle de verbale inntrykkene dere bombarderer oss med.

[Gjest Gjest_hei_*]

Menn forsvinner inn i hulene sine for å løse et problem på egenhånd. Det beste du kan gjøre er å la han være i fred. Og når han er klar for det kommer han ut. Han vil ikke ha hjelp til å løse problemet med mindre han ber om det. Det er et svakhetstegn for menn å be om hjelp med mindre de ikke har noen annen utvei.

Les Menn er fra Mars, kvinner er fra venus

Hilsen kvinne som er blitt litt klokere på menn

[Gjest missLady]

Jeg tror nesten jeg skal kjøpe den boken i morgen

[Ethereal]

Kjenner til den følelsen av at man bare maser og uansett så blir det ikke bra.

Tror jeg ville spurt om hva det var, og hvis jeg bare fikk svar "ingenting" så hadde jeg bare latt vær å spørre mer. Hvis det er et problem så burde man si det med en gang, ikke gå rundt grøten

[Gjest Gjest_hei_*]

Jeg tror nesten jeg skal kjøpe den boken i morgen

Jeg har tenkt på det så lenge, og fant plutselig ut at nå jeg skulle bestille den i bokklubben.no. Kostet ca 80 kr i paperback og gratis frakt . Kom i posten noen dager senere, og nå har jeg lest tre kapitler. Veldig interessant! Og jeg nikker masse når jeg leser. Kjenner meg så godt igjen!

Har fått kjæresten til å lese også, og han syntes den er like bra som meg

[Gjest missLady]

Jeg har tenkt på det så lenge, og fant plutselig ut at nå jeg skulle bestille den i bokklubben.no. Kostet ca 80 kr i paperback og gratis frakt . Kom i posten noen dager senere, og nå har jeg lest tre kapitler. Veldig interessant! Og jeg nikker masse når jeg leser. Kjenner meg så godt igjen!

Har fått kjæresten til å lese også, og han syntes den er like bra som meg

Kanskje jeg skal få typen til å lese den også ja!! Da kanskje han skjønner MEG litt bedre også.

[Hexagon]

Kanskje jeg skal få typen til å lese den også ja!! Da kanskje han skjønner MEG litt bedre også.

Det gjør hvertfall min! Det er ikke bare bare å forstå oss heller

Hilsen "hei"

[Kamikatze]

Ja, for å si det litt banalt, så har kvinner en friere flyt av tanker mellom de to hjernehalvdelene, men på sin ferd mellom hjernehalvdelene, passerer de kjeften.

Menn bruker én del, og prossesserer ikke mengder av informasjon samtidig, men i rekkefølge. Når tilstrekkelig mye tankevirksomhet har passert kvinnens munn, får mannens buffer overflow error. Da trenger han litt tid til å behandle all den unyttige informasjonen, før det blir plass til mer mentalt søppel. I denne fasen blir han lett irritabel, for da gjør bufferoverbelastningen at kun de mer reptile instinktive delene av hjernen tar seg av de nye inntrykk. Og det er den delen av hjernen som styrer klapse-til-veps-, og hoppe-opp-og-drepe-angripende-rovdyr-refleksene.

Mannshjernen er egentlig konstruert for å finne frem i tredimensjonalt landskap, og kommunikasjonsbehovet er begrenset til følgende vokabular: Sulten, trøtt, sint, pule, namnam, hehe, au og kjempesint. Alt utover det er bare verbale påfuglfjær, som vi tar på oss for å få pare oss, med disse bråkete vandrende ordflommende som kalles kvinner.

Sånn cirka...

Endret 8. februar 2009 av Kamikatze

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jøje meg.. Her sparte man ikke på kjønnsstereotopier! Kvinner kan nok oppføre seg helt likt:) Det å være innesluttet hvis noe plager en går nok mer på personlighet enn kjønn. Jeg er kvinne og kan reagere helt likt som kjæresten til ts hvis jeg ikke er i humør til å dele tankene mine der og da.

Tommelen opp for at både kvinner og menn er fra jorden!

Til ts: Jeg blir bare mer irritert og innesluttet jo mer samboer maser. Gir han meg 10 minutter i stillhet blir jeg i bedre humør fort.. Kanskje det fungerer for han også?

[Elle Melle]

Spør ham. En dag alt er i orden.

Når du blir stille og jeg lurer på hva det er, hva ønsker du av meg da?

Så får du svaret fra den eneste som faktisk kan svare deg.

Skal du snakke med ham når han er stille, ville jeg gått for den åpne kommunikasjonsformen. Type:

Nå legger jeg merke til at du er stille. Det får meg til å lure på om det er noe galt, og jeg er usikker på hvordan jeg skal oppføre meg. Hva ønsker du av meg nå?

Du har ikke ansvar for å gjette til du treffer. Bare for å vise at du legger merke til situasjonen og at du er åpen for det han måtte ønske å formidle. Deretter kan du faktisk med god samvittighet si at han får gi beskjed om det er noe, og bare ta deg en pause fra pratingen.

[hjertesukka]

Menn forsvinner inn i hulene sine for å løse et problem på egenhånd. Det beste du kan gjøre er å la han være i fred. Og når han er klar for det kommer han ut. Han vil ikke ha hjelp til å løse problemet med mindre han ber om det. Det er et svakhetstegn for menn å be om hjelp med mindre de ikke har noen annen utvei.

Les Menn er fra Mars, kvinner er fra venus

Hilsen kvinne som er blitt litt klokere på menn

Vil anbefale alle å lese den boka, og andre i samme serie- både menn og kvinner. Å si at menn er fra Mars og kvinner fra Venus er jo bare en metafor,da.

[Gjest Illiya]

Det trenger ikke være alvorlige ting som har med dere to å gjøre når han blir sånn. Det kan være helt andre ting.

Jeg bruker å spørre om det er noe, og i så fall om det har med meg å gjøre. Svarer han nei, vet jeg jo det.

En litt artig en kom etter at vi hadde hatt sex. Koselig det, men så ble han alvorlig og ble liggende og se opp i taket. Spurte hva han tenkte på......ammo, kom det fra ham!

Ammunisjon altså, noe han driver med både på jobb og hjemme...

[Paladin]

Til ts: Jeg blir bare mer irritert og innesluttet jo mer samboer maser. Gir han meg 10 minutter i stillhet blir jeg i bedre humør fort.. Kanskje det fungerer for han også?

Dette er jeg helt enig i.

Det kan hende at man komer hjem fra jobben litt sliten eller med hodet fullt av tanker om utfordringer på jobben man ikke rakk å løse før man dro hjem. Det kan også være andre grunner til å bli litt fjern og gruble på etter eller annet.

Det gjør ikke meg noe om man i en slik situasjon får et spørsmål om man er sliten, sint eller sur. Da svarer jeg som sant er nei og forventer å bli trodd på det. Om spørsmålene bare fortsetter som om svaret mitt ikke ble registrert så blir jeg litt oppgitt. Jeg tror ikke det er noe lurt å alltid måtte prøve å analysere sinnstemningen til samboeren sin. Ikke sjelden tror man at ting ikke er bra selv om samboeren bare er litt sliten og trenge å hvile hjernen litt.

Mange mannfolk klarer kun å konsentrere seg om en ting av gangen. Så hvis man ser på en film på TV, leser noe på internett osv. og blir snakket til av kjæresten så svarer man ikke utdypende, men istedet intetsigende enstavelsesord. Det betyr ikke at man er sur eller gir blaffen i kjæresten sin, men at man faktisk ikke hører nøye etter fordi hjernen er opptatt med noe annet. Alt hjernen registrerer er at noen snakker og så svarer man instinktivt. Da tror jeg det er en mye bedre metode å flytte seg i synsfeltet til mannen for å ta oppmerksomheten bort fra TV'en eller PC'en. Alternativt snakke til ham på en måte slik at man bryter konsentrasjonen og får oppmerksomhet slik at man kan fortelle det man ønsker.

Jeg tror kvinner kan bruke dette som et "tricks" for å få mannen til å godkjenne ting han normalt sett ikke ville likt. Spør ham midt under fotballkampen om det er greit at svigermoren hans kommer på besøk i 2 uker. Sjansen er stor for at han svarer ja uten å reflektere over spørsmålet.

[hjertesukka]

Jeg tror kvinner kan bruke dette som et "tricks" for å få mannen til å godkjenne ting han normalt sett ikke ville likt. Spør ham midt under fotballkampen om det er greit at svigermoren hans kommer på besøk i 2 uker. Sjansen er stor for at han svarer ja uten å reflektere over spørsmålet.

Den skal jeg ha i bakhodet til neste gang det blir aktuelt. Takk for tipset!

[Gjest Gjest_mann28_*]

Når jeg vil trekke meg litt tilbake og bare holde kjeft, så er det verste spørsmålet ei dama kan stille: er du sur?

Herregud så plagsomt. En mann er ikke lei av deg, sur, grinete eller har vært utro bare på grunn av at han ikke vil snakke 24/7...

[Gjest Gjest_mann_*]

Arrgghh...

Kjenner meg igjen her ja.

Hvis kona gjør noe som jeg irriterer meg over er det alltid en avveining som må til.

Det er en kostnad ved å ta opp ting. gjerne en krangel (kona blir lett motsint/går i angrep) og da ender det med at JEG må gå rundt å forklare /be om godt vær. Ting har veldig lett for å eskalere. Derfor er det bedre å heller la det gå over av seg selv.

Ta et eksempel.

Hvis kona kjører vindusviskerene over en isete frontrute på bilen så nye viskerene til 250 kr ødelegges og viskermotoren kan brennes til en kostnad på 2500. Har jeg sagt ifra om det før? JA. Hører hun etter? NEI. Vil ting bli bedre om jeg nevner det igjen? Neppe. Vil hun bli sur på meg for å ta det opp igjen, JA.

Bedre da å bruke 250 kr på nye vindusviskere enn å krangle FØRST og deretter kjøpe nye viskere. Det er nemlig ingen krise, bare litt frustrerende.

Men selvsagt merker hun at jeg "tenker mitt". og begynner å spørre og grave. Gjerne helt til jeg må finne på en grunn som er "ufarlig" for å slippe unna.

Andre grunner kan være ting som er utdebbatert (fra hennes side) men som gnager meg innimellom. Kontakt med ekser, ting hun har sagt som får meg trist, hvorfor har hun googlet han eller han. Som regel ufarlig men alikevel ting jeg ikke liker.

Da er det 100% bedre å ta 30 min å jobbe seg gjennom ting på egenhånd og så blir det bra av seg selv enn å skape et problem ut av det.

Samfunnet omfavner kvinneverdier som samtaler/snakke om ting. Men det er ikke alltid til det beste. Tro meg, skal vi gå rundt å spørre hvorfor sa du det, hva mente du nå, hva tenker du om ditt og datt, hvorfor har du googlet han, for enhver lille ting??

[Gjest Gjest]

Da er det 100% bedre å ta 30 min å jobbe seg gjennom ting på egenhånd og så blir det bra av seg selv enn å skape et problem ut av det.

Samfunnet omfavner kvinneverdier som samtaler/snakke om ting. Men det er ikke alltid til det beste. Tro meg, skal vi gå rundt å spørre hvorfor sa du det, hva mente du nå, hva tenker du om ditt og datt, hvorfor har du googlet han, for enhver lille ting??

Enig med deg der!

Jeg er kvinne, og jeg liker å snakke om følelser og hendelser, men det er en grense! Og den går ganske lavt for meg. Jeg forteller og diskuterer de viktigste tingene i forholdet og livet med dem det involverer.

Men jeg snakker ikke om alt. Da ville jeg blitt sprø!

Min erfaring er at jo mer man snakker om et problem, jo større blir problemet!

Man kan si i fra om noe EN gang, finne ut om det er en mulig løsning, hvis ikke, dropp det, aksepter fakta og gå videre, eller ikke aksepter og avslutt forholdet (hvis helt krise altså).

Det verste jeg vet er når noen jenter har behov for å treffes omtrent hver uke i syklubb eller hva, for å sladre og bable om de samme tingene om og om igjen! Jeg prøvde en gang, men jeg løp fort derifra!

Mitt motto er: GJØR NOE, ikke bare SNAKK OM DET!!! Da først blir jeg imponert.