Vi bare krangler,

[Gjest Gjest_Jente20_*]

Hei, jeg og kjæresten har vært sammen i nøyaktig 3 år nå. Vi er begge 19 år.

Vi har hatt det supert, utenom de siste månedene. Vi har begynt å krangle for ingenting. Han pleier å komme til meg hver helg og vi tilbringer store deler av tiden sammen.

De første dagene i helga koser vi oss veldig masse, men som regel på søndagen og mandagen begynner vi lett å krangle over små ting.

Vi har prøvd lenge med å slutte å krangle, men etter en uke begynner vi igjen.

Hvofor klarer vi plent ikke stoppe? Er vi deprimert?

Er vi lei av hverandre?

Vi vil begge at dette skal funkere, og vi elsker hverandre.

Vi vet ikke selv hvorfor vi krangler så mye.

Har noen peiling?

Takk for hjelp!

[Gjest hma]

Hei, jeg og kjæresten har vært sammen i nøyaktig 3 år nå. Vi er begge 19 år.

Vi har hatt det supert, utenom de siste månedene. Vi har begynt å krangle for ingenting. Han pleier å komme til meg hver helg og vi tilbringer store deler av tiden sammen.

De første dagene i helga koser vi oss veldig masse, men som regel på søndagen og mandagen begynner vi lett å krangle over små ting.

Vi har prøvd lenge med å slutte å krangle, men etter en uke begynner vi igjen.

Hvofor klarer vi plent ikke stoppe? Er vi deprimert?

Er vi lei av hverandre?

Vi vil begge at dette skal funkere, og vi elsker hverandre.

Vi vet ikke selv hvorfor vi krangler så mye.

Har noen peiling?

Takk for hjelp!

Snakk med hverandre!

[Gjest ÆrligMotDeg]

Det er bare unntaksvis at to 16-åringer har et forhold som varer lenger enn 5 år, så dere er nok nær et brudd. Når dere begge er f eks 21, så er det nesten helt andre personer enn dere var som 16, så jeg tror det lureste er å ta bruddet nå.

[Gjest TS]

Snakk med hverandre!

Vi sitter faktisk og snakker sammen nå. Men ingen av oss kan finne ut hvorfor vi ikke klarer å slutte !

Sist helg ble det slutt fordi vi bare kranglet, men vi ble enige om å prøve igjen. Men så begynte vi å krangle idag. Hva er galt ?

Han ble f.eks sur fordi jeg "skremte" undulatene mine, som vi prøver å temma. Han mente jeg har ødelagt hele temmingen.

Altså det er snakk om små ting som vi gjør store.

[Crow Jane]

Vel - 3års krisa er et kjent fenomen. Men hvis dere kommer dere gjennom det, så er alt roligere "på andre siden". Et slags "make or break"-punkt for mange.

Hva med å gi hverandre litt space? Istedenfor å krampaktig forsøke å ikke krangle? Reis på besøk til noen venninner og send han på besøk til kamerater eller hjem til sine foreldre. Men ikke begynn å rot med andre, dere bør være enige om å holde dere lojale. Dersom dere bor sammen, så kan dere bare fortsette med det, jeg snakker ikke om en pause i forholdet - bare litt tid til å prioritere seg selv sammen med sine nærmeste.

[Gjest TS]

Vel - 3års krisa er et kjent fenomen. Men hvis dere kommer dere gjennom det, så er alt roligere "på andre siden". Et slags "make or break"-punkt for mange.

Hva med å gi hverandre litt space? Istedenfor å krampaktig forsøke å ikke krangle? Reis på besøk til noen venninner og send han på besøk til kamerater eller hjem til sine foreldre. Men ikke begynn å rot med andre, dere bør være enige om å holde dere lojale. Dersom dere bor sammen, så kan dere bare fortsette med det, jeg snakker ikke om en pause i forholdet - bare litt tid til å prioritere seg selv sammen med sine nærmeste.

Takk for svar. Tror mye av det du skriver passer for oss.

Vi har nå bestemt oss for å ha en uke hvor vi ikke snakker sammen i det heletatt (vi bor ikke sammen). Den andre uka etter skal vi ha kontakt, men minimalt, og så ser vi om det hjelper på.

Vi tror vi har gått lei av hverandre, at vi har fått "for mye av det gode".

Kjæresten min ser veldig lyst på denne pausen og tror absolutt vi trenger å savne hverandre litt. For vi har jo ellers kontakt 24/7.

Synd at det er blitt slik. Før kunne vi være sammen dag og natt, morgen og kveld uten at noen av oss ble lei....

[Gjest Gjest]

Er redd du om et år vil angre på det du ikke gjør i dag, hvis dere i dag finner en svaiende plattform for "å gå videre".

[Gjest Gjest]

Synd at det er blitt slik. Før kunne vi være sammen dag og natt, morgen og kveld uten at noen av oss ble lei....

Det er jo naturlig at man med tida ikke er like "klengete" som man er i starten av et forhold.

Jeg og min samboer er en del eldre enn dere, men man kan vel trekke paralleller likevel. Vi elsker hverandre veldig høyt, vi elsker å være sammen. Men om vi skal ha kontakt 24/7 så blir vi slitne og lei begge to. Vi trenger å være individer også, ikke bare et par. Når vi må være borte fra hverandre noen dager så savner vi hverandre veldig og gleder oss vanvittig til å treffes og klemmes igjen. Og gjensynsgleden er utrolig deilig. Det gjør godt å savne hverandre litt! Vi passer også på å gjøre ting hver for oss i hverdagen. Jeg går på kino eller kafé med mine venninner, han treffer kompiser eller sitter hjemme og ser en "guttefilm" i fred og ro.

Husk at selv om man elsker hverandre og har det fantastisk sammen, så skal man passe seg for å "bruke opp" den gleden man føler. Se for deg yndlingsretten din. Biff med fløtepoteter og soppstuing for eksempel. Nam! Mmmmm! Se så for deg at du spiser dette til middag hver eneste dag i en måned. Tror du det fortsatt er yndlingsretten din? Eller vil du være lei og få lyst på noe helt annet?

For å få et forhold til å fungere må man være seg selv også, ikke bare halvdelen av et par!

[Gjest TS]

Noen andre tips om hva dette kan være?

Er vi lei for alltid, eller er vi bare i en periode?

Vi har kranglet gjevnt siden Desember 08.

[Gjest Gjest]

Noen andre tips om hva dette kan være?

Er vi lei for alltid, eller er vi bare i en periode?

Vi har kranglet gjevnt siden Desember 08.

Det er ingen som kan svare dere på dette. Det kan kun dere selv vite.

Dere kan jo prøve å gå til samtaler med noen profesjonelle på området, så kanskje dere kan få hjelp til å sortere ut tanker og følelser.

[Gjest mehi]

Noen andre tips om hva dette kan være?

Er vi lei for alltid, eller er vi bare i en periode?

Vi har kranglet gjevnt siden Desember 08.

Som sagt tidligere, har dere sikkert kommet inn i 3årskrisen. Vil tørre å påsta at flertallet av forhold må igjennom denne fasen.

Dere har nå vært igjennom den store forelskelsen, den nye kjærligheten og lært hverandre å kjenne. Det er ikke så mye nytt og spennende lenger, og derfor blir fokuset rettet fra "å lære og oppdage", til å "leve med". Jeg har en teori om at i parforhold som varer lenge, begynner partene å ubevisst å oppsøke spenning ved å krangle for ingenting, da man "går tom" for nye oppdagelser o.l.

Hvis dere egentlig bare sitter hjemme når dere er sammen kan dere begynne å gjøre litt nye ting sammen. Ting dere ikke ville gjort ellers. På denne måten kan dere finne ut nye ting om hverandre, og da oppstår en ny "spenning".

=) Lykke til, begge to!