Hva skjer nå?

[Mayami]

Vi er i PP18, og så langt har ingenting skjedd. Har startet utredning, og sambo har levert en perfekt sædprøve (så det står ikke på det). Gynekologen har tatt haugevis med blodprøver på diverse steder i syklus. På onsdag har jeg time der igjen, og sambo skal være med meg.. Noen som vet hva som blir neste skritt? Leser om bl.a. lapraskopi og IVF, men ser ikke helt "rekkefølgen"! Er SÅÅÅ lei av prøving og IKM som kommer likevel, og masing fra venner/slekt. Vet at det er mange som har prøvd mye lenger enn oss, men av og til er vi fristet til å gi opp altsammen og satse på hunder eller katter i stedet! (De yngler i alle fall i tide og utide!) Gruer meg litt til timen hos gyn på onsdag, men vet liksom ikke hva som skal skje...

[Gjest Gjest]

Vel, det som i alle fall er sikkert er at det er viktig å motivere seg godt før man starter med en slik prosess, så her har du litt å jobbe med ser jeg.

Dere er så vidt i startgropen også, og det kan ta tid før du sitter med en spire i magen enda.

Dette er realistisk, og ikke sagt for å ta fra deg motet helt. Jeg har vært gjennom prosessen selv.

Jeg vet ikke hva du skal på neste time, det er forskjellig fra person til person og kommer vel an på hva som kom ut av blodprøvene dine.

Selv hadde jeg en innvendig UL for å se på eggstokkene og livmoren. Deretter en til med kontrastvæske gangen etter der for å sjekke gjennomstrømningen til eggstokkene.

Deretter var det slik at de fant ut hva som var problemet og at IVF var et fint alternativ for oss. For det finnes jo flere måter å gjøre dette på, så det er kanskje ikke sikkert hvilken metode dere skal bruke enda?

Så var det venting som sto på programmet. Deretter var det sprøyter, og om du gjør dette gjnnom det offentlige blir det vel også nesespray. SÅ blir det to UL for å se på utvklingen av eggene, derette ruttak og innsetting.

men som sagt kommer alt dette an på hva som er problemet for deres del.

Sånn som du har det nå syns jeg du skal snakke med mannen din, og så må dere finne ut om dere vil gjøre dette nå eller vente litt til dere er helt klare for å gå igjennom denne prosessen. Dere skal i alle fall ikke gjøre det fordi det er forventet av andre rundt dere!

Det høres ut som dere blir maset mye på, og det er ikke bra.

Be dem slutte å spørre, og at det kommer når det kommer. Om dere har vært åpne kan dere fortelle dem at dette er vanskelig, og at det er en tøff tid for dere, og at dere ikke vil snakke om dette nå. Og at de skal få informasjon når det har skjedd noe = at dere er gravide.

Og så syns jeg du skal snakke med legen din om hva som skal skje fremover så du er litt informert. Det er utrolgi hvor rolig man kan li av korrekt informasjon

Lykke til

[Mayami]

Takk for svar! Tror nok også at dette er en "negativ tenkende" dag, er ikke så negativ til vanlig! Men hadde en helg hos svigers hvor det ble en del dårlig skjulte ønsker om barnebarn... Blir nok bedre i morgen! Vi er motiverte, men synes ting tar så lang tid!!

[Gjest Gjest]

Takk for svar! Tror nok også at dette er en "negativ tenkende" dag, er ikke så negativ til vanlig! Men hadde en helg hos svigers hvor det ble en del dårlig skjulte ønsker om barnebarn... Blir nok bedre i morgen! Vi er motiverte, men synes ting tar så lang tid!!

Uff, ja det er ikke greit det der med foreldre og svigerforeldre med en dårlig skjult agenda....

Da er det kjempeviktig at dere sier i fra nettop fordi du skal slippe de dårlige dagene akkurat nå. De jobber i mot deg.

Vi syntes også ting tok lang tid og valgte derfor å satse på privat klinikk og er veldig fornøyd med det selv om det blir en del venting da og. Om man misser en syklus må man jo vente en hel måned til neste gang!!

Men enda en gang: Gi folk beskjed om ikke å mase! Det er ekkelt å si i fra, men det blir så mye bedre etterpå!

[Strix]

Hei!

Vi er inne i vår 23. pp nå, og jeg kjenner igen mange av tankene dine! Man lurer på om det er verdt alt dette. Vi får heldigvis ikke noe mas fra nærmeste familie, de vet ikke noe og det er sånn vi vil ha det.

Etter et par besøk hos gynekolog, blodprøver i flere sykluser og flere prøver av mannen fant gyn. ut at han skulle søke oss til ivf. Han brukte måneder på å få avgårde søknaden og jeg er så skuffet over han at jeg ikke har ord for han ga lovnader som han brøt gang på gang. Og id enne situasjonen så teller hver uke, hver dag!!!

Etterhvert fikk vi time på sykehuset, der var det samtale, informasjon, blodprøver og ny prøve av mannen. Dette varierer, noen slipper denne "godkjennings-samtalen", kommer an på hvilket sykehus du holder til på.

Og så må vi vente på "rett syklus". Sykehuset hadde litt ventetid og nå når jeg får mensen neste gang skal jeg ringe inn og da begynner jeg med medisiner og så er det hele karusellen!

Jeg har tatt innvendig ul flere ganger, men ikke lapraskopi eller undersøkelse med kontrastvæske. Har inntrykk av at det er utrolig ulike behandlingsmåter rundt om.

Er veldig spent på det vi har i vente!

[Mayami]

Så greit å se at det er helt vanlig å tenke som vi gjør! Vår gyn har heldigvis vært veldig grei så langt, tror ikke han har så mange pasienter. Her er det lab/sykehus som sakker ned farten. Men, jeg har time i morgen, så da finner vi nok ut hva som skjer!

Det med å si fra tror jeg at vi utsetter til vi evt vet at vi skal i gang med IVF eller annen behandling som "synes". Dersom det blir IVF må vi reise ganske langt og overnatte i samme by som svigers. Kan bli vanskelig å holde skjult da. Men inntil da ser vi dem såpass sjelden at vi skal vel greie oss. Det er bare dritt når det står på...!