vi krangler om det samme hver gang

[Gjest Gjest_jentaa_*]

vi har vært sammen lenge, og krangler ikke ofte egentlig.

men når det først skjer, har det gjerne hopet seg opp - så blir det noen diskusjoner over flere dager.

vi krangler generelt om:

han bruker mye tid på jobb/fritidsaktiviteter osv. dette ser han på som en "plikt", og derfor kommer tid til oss i andre rekke.

dette fører til at mye av husarbeid faller på meg, og dermed klager jeg på ham - noe som gjør han gretten.

dermed, når han da først er hjemme - så kommer jo eventuelle diskusjoner opp - og dermed opplever han at jeg kun klager hele tiden.

jeg har forsøkt uendelig mange ganger å få til en løsning, og å forklare an at det ikke er sunt for et forhold å være så mye borte fra hverandre.

han viser tidvis forståelse, og de gangene avtaler vi at vi skal bruke mer tid sammen.

vi har også hat hundrevis av ulike avtaler på husarbeid, men dette blir aldri fulgt opp - samme hvilke måter vi avtaler dette på.

men det skjer aldri, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

det kjipeste er vel egentlig at jeg tilslutt slutter å bry meg, og at det kan gå enormt lange perioder hvor ting bare flyter(mye jobbing/lite tid sammen) - og ingen tar tak i det. for når jeg ikke gjør noe aktivt, så skjer jo ingenting......

jeg blir jo veldig lei meg, for kommer mest sannsynlig aldri til å se på det på samme måte!

det er virkelig ikke min stil å overdramatisere ved å true med å gjøre et slutt eller noe slikt, jeg vil at man skal kunne komme til en viss enighet gjennom å snakke sammen.

men selv om vi har gjort dette er det likevel ingenting som endrer seg, og jeg begynner snart å lure på om det er jeg som forventer alt for mye av et forhold, eller om alle har det slik på en eller annen måte?

husarbeidet er en ting - det kan vi jo løse praktisk ved å leie hjelp eller noe en gang, men det med å investere tid i forholdet........det kan jo kun bedres hvis han forstår alvoret.

og det gjør han ikke, og jeg tror egentlig han aldri kommer til å endre seg på dette.......

[Gjest Gjest_gjest_*]

vi har vært sammen lenge, og krangler ikke ofte egentlig.

men når det først skjer, har det gjerne hopet seg opp - så blir det noen diskusjoner over flere dager.

vi krangler generelt om:

han bruker mye tid på jobb/fritidsaktiviteter osv. dette ser han på som en "plikt", og derfor kommer tid til oss i andre rekke.

dette fører til at mye av husarbeid faller på meg, og dermed klager jeg på ham - noe som gjør han gretten.

dermed, når han da først er hjemme - så kommer jo eventuelle diskusjoner opp - og dermed opplever han at jeg kun klager hele tiden.

jeg har forsøkt uendelig mange ganger å få til en løsning, og å forklare an at det ikke er sunt for et forhold å være så mye borte fra hverandre.

han viser tidvis forståelse, og de gangene avtaler vi at vi skal bruke mer tid sammen.

vi har også hat hundrevis av ulike avtaler på husarbeid, men dette blir aldri fulgt opp - samme hvilke måter vi avtaler dette på.

men det skjer aldri, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

det kjipeste er vel egentlig at jeg tilslutt slutter å bry meg, og at det kan gå enormt lange perioder hvor ting bare flyter(mye jobbing/lite tid sammen) - og ingen tar tak i det. for når jeg ikke gjør noe aktivt, så skjer jo ingenting......

jeg blir jo veldig lei meg, for kommer mest sannsynlig aldri til å se på det på samme måte!

det er virkelig ikke min stil å overdramatisere ved å true med å gjøre et slutt eller noe slikt, jeg vil at man skal kunne komme til en viss enighet gjennom å snakke sammen.

men selv om vi har gjort dette er det likevel ingenting som endrer seg, og jeg begynner snart å lure på om det er jeg som forventer alt for mye av et forhold, eller om alle har det slik på en eller annen måte?

husarbeidet er en ting - det kan vi jo løse praktisk ved å leie hjelp eller noe en gang, men det med å investere tid i forholdet........det kan jo kun bedres hvis han forstår alvoret.

og det gjør han ikke, og jeg tror egentlig han aldri kommer til å endre seg på dette.......

Når det gjelder husarbeid - er min mann akkurat som din . Nyttter ikke å få han til å gjøre noe eller hjelpe til - med mindre han er i humør til det en sjelden gang . Er akkurat som om husarbeid i felles hjem ikke er hans ansvar eller gjelder han i det hele tatt .... helt latterlig barnslig holdning av en voksen mann . Er visst en selvfølge for han at JEG skal gjøre nesten ALT - selv om jeg går i full jobb - akkurat som han . URETTFERDIG og egoistisk av han .Men har sluttet å mase , nytter ikke .Han blir bare sint og sur av det og jeg blir SLITEN og oppgitt -har ikke lyst å være en maskjerring . Har gitt opp å få en rettferdig fordeling . Gir fan jeg også i husarbeid akkurat som han .Det får bare være rotete og skittent .Jeg tar det jeg orker når jeg har tid .Men holder ikke huset " prikkfritt " - men son passe i orden .Men er KUNN jeg som vasker og rydder . Vi kunne hatt det så fint hjemme , rent og ryddig og koslig - om han hjalp litt til .Men jeg orker ikke bruke nesten all min fritid etter jobb på husarbeid - når han bare prioriterer data og hobby etter jobb . Bedre å ha et rotete skittent hus - enn krangel og surmuling hjemme pga husarbeid ...syns jeg .Er det så farlig om det er litt rotete og skittent ? Nei faktisk ikke . En bestemmer da selv hvordan man vil ha det hjemme - ikke andre folk - hva de synes .... Er bare å gi blaffen og prioritere å ha det litt hyggelig fremfor prikkfritt hjem og støvfritt . Er ikke mulig uansett for bare 1 person i full jobb - å ha et skinnende rent hjem og ryddig . Er rett og slett ikke mye tid til overs - enn til det mest nødvendige som må gjøres . Sett standarden litt ned ang husarbeid selv og slutt å mas om husarbeid . Går IKKE an å forandre en voksen mann uansett .

[Gjest Been there, done that]

Hvorfor krangle?

Jeg har sakset et innlegg fra denne tråden, som jeg synes var en utrolig bra framgangsmåte.

Jeg adopterte framgangsmåten, og det funket kjempebra her hjemme.

Moralen i innlegget er: Vær forsiktig med hva du ønsker deg, det kan gå i oppfyllelse!

Etter å ha diskutert i 7 lange og 7 brede uten å komme fram til en løsning, spurte jeg ham rett ut hva han ønsket å ha ut av familielivet, hva han ønsket å bidra med, og hva han ville delta på.

Jeg anklaget ikke, jeg argumenterte ikke, jeg skrev ned svarene, jeg stilte utfyllende spørsmål, jeg lyttet, og jeg tok alt han sa bokstavelig!

Akkurat som hos din mann var det hans planer som var de rette planene. Jobb og penger var viktigere enn alt annet "tøys og tull", og når han kom hjem etter en lang slitsom arbeidsdag var han sliten, og ville ha fred.

Så planla jeg livet vårt ut i fra hans svar, detaljerte planer må jeg nesten legge til, der hans behov for fred og ro ble nøye tatt hensyn til.. .

Han hentet barna på vei hjem fra jobb de dagene han skulle, og "that's it!". Jeg gjorde alt annet med hjelp fra barna.

Jeg spurte ham ikke om noe, ba ham aldri om hjelp, informerte ham kun om det som var viktig i forhold til det han sa han ønsket å bidra med i hjemmet osv.

I denne perioden opplevde han å leve på utsiden av familien. Han var en som var på besøk, som ble hyggelig behandlet, men som ikke var inkludert i familiens daglige gjøren og laden.

Uansett hva han gjorde og sa: "beklager, vi (barna og jeg) har andre planer..."

For eksempel: "Nå skal vi først rydde, vaske, legge på plass klær, så skal vi ta en tur på McD før vi går på kino. Vi har vært så flinke at vi unner oss en belønning i dag."

Så dro vi, uten han!

Slik gikk det i nesten to uker, og han følte seg stadig mer utelatt fra familien. Til slutt ble jeg konfrontert med dette.

Jeg svarte ham, som sant var, at det han opplevde nå var det han selv hadde ønsket, "det er du som har meldt deg ut, og det er du selv som må melde deg inn igjen. Du ville ikke ta familien med i planene dine, da måtte vi lage planer uten deg!"

For å gjøre en lang historie enda lengre... han følte seg til slutt så utenfor familien at han ble helt desperat etter å få være sammen med oss.

Han begynte å komme tidligere hjem fra jobb, og ble enda mer utelatt fordi vi da var travelt opptatt med andre ting.

Han begynte å spørre om han skulle "hjelpe til", men ble hyggelig avvist: "nei det er da ikke nødvendig. Du er sikkert sliten etter arbeidsdagen. Bare slapp av du, vi er snart ferdige, og da skal vi gå ut så du får ro!.

Og helt til slutt spurte han ikke om han kunne hjelpe til. Han tilbød seg å vaske mens jeg lagde mat. Jeg takket ham pent for tilbudet, og begynte på maten mens han vasket sammen med barna. Etterpå fikk han være med på belønningen barna og jeg hadde planlagt for oss selv... en fisketur...

Når jeg skriver det så komprimert som jeg gjør her, virker det temmelig brutalt, men det var ikke det. I begynnelsen så han ikke engang hva som foregikk, det gikk nesten to uker før han begynte å føle seg utenfor.

Og selv om dette hjalp for oss, er det ikke sikkert at det vil hjelpe for andre.

[Gjest ts]

wow - for en stamina på den damen fra klippe-tråden !!!!

ja......jeg legger mang en slagplan, men klarer liksom ikke helt gjennomføre det.

når det gjelder husarbeid, så takler jeg ikke å ha det superskittent, så da blir det til at jeg gjør det etterhvert.....

hahahaha........det der var jammen en god idè hvis han fortsetter i samme spor når vi har fått barn.

"nei, nå skal vi kose oss i akebakken, du er ikke invitert:P "

vil man ha godene, så får man jo ta alt det andre på kjøpet også.

[Gjest Gjest]

wow - for en stamina på den damen fra klippe-tråden !!!!

Hva betyr "stamina"?

[Zzyzx]

Utholdenhet.

[Gjest Eurodice]

Hvorfor vil du deg selv så vondt? Er dere glad i hverandre? Det virker ikke sånn. Du skriver at dere har vært sammen lenge. Når din mann ikke gjør mine til å bidra med noe, skjønner jeg ikke hensikten med å fortsette å være i et slikt forhold. Du skriver at han ikke "hjelper til" med noe. Skal vi aldri bli kvitt det uttrykket? Mannen skal ikke "hjelpe til", han skal utføre sin selvfølgelige andel av alt som trengs å gjøres i et hjem. Jeg forstår det slik at dere ikke har barn. Du må ikke tro at det skjer et mirakel med mannen din om dere skulle få barn. Du kommer bare til å få enda mer å gjøre.

Du er en selvplager, og du er ikke alene om det. Start et liv for deg selv, uten denne mannen. Det må være mye bedre å være alene og fri enn å være bundet og irritere vettet av seg hver dag.

[MiniMjau]

Min samboer liker heller ikke det at jeg ber han "hjelpe til". Vi skal jo begge bidra, sier han. Men hva som skjer i ipraksis er noe helt annet. Jeg tror ikke helt han ser hva jeg gjør, for han mener helt seriøst av vi deler 50/50 på husarbeidet(!). Jeg mener det er i beste fall på en god dag 20/80, og det innkluderer mye MAS fra min side (mas, som han er fryktelig lei av....).

Hvordan få samboern til å gjøre mer og på EGET initiativ?! Kvinnelist-tips mottaes med stor takk!!!

[Gjest ts]

Min samboer liker heller ikke det at jeg ber han "hjelpe til". Vi skal jo begge bidra, sier han. Men hva som skjer i ipraksis er noe helt annet. Jeg tror ikke helt han ser hva jeg gjør, for han mener helt seriøst av vi deler 50/50 på husarbeidet(!). Jeg mener det er i beste fall på en god dag 20/80, og det innkluderer mye MAS fra min side (mas, som han er fryktelig lei av....).

Hvordan få samboern til å gjøre mer og på EGET initiativ?! Kvinnelist-tips mottaes med stor takk!!!

nettopp...det er akkurat slik det er.

det er jo ikke snakk om å ville seg selv vondt eller ikke, for dette er jo bare en brøkdel av forholdet. men det vil jo være naturlig at den personen som føler han/hun tar størsteparten av byrden vil jo også plages mest av dette......

hele poenget er jo nettopp at de i denne kategorien er ikke nødvendigvis uvillige til å dele husarbeid - de tror i al seriøsitet at de gjør like mye - og forstår derfor ikke kritikken!

dette kommer jo av at de ikke ser hvor mye som må gjøres/hva den andre gjør - og dermed blir det krangling.

det er jo en grunn til at de få mennene som tar ut mer fødselspermisjon en det tvungne kommenterer dette som den største overraskelsen.

så det er ikke slik at alle vi som leve i et forhold den fordelingen av oppgaver/økonomi eller hva det måtte være lever i dysfunksjonelle forhold, det handler jo om at man faktisk oppfatter realiteten forskjellig.

det er tilogmed forsket på

men jeg blir jo ikke mindre sur av den grunn

[Gjest Gjest_jente22_*]

Dette innlegget var så likt min hverdag at det kunne vært jeg som hadde skrevet det.

Jeg har en gang bestemt meg for å flytte, fordi jeg rett og slett ble deprimert av å ha det sånn. Jeg følte ikke at jeg levde, og hadde bestemt meg for å flytte, vi kunne heller fortsette å være kjærester men bo hver for oss (vi hadde da bare bodd sammen i ett år, og jeg tenkte at vi kanskje ikke var klar for samboerskap ennå).

Han ble desperat, og ville finne en løsning, og jeg foreslo at jeg skulle lage en liste over hvordan jeg må ha det for å kunne bo med han, og at jeg flytter I DET jeg ser det begynner å gli ut. En kjempebra løsning som funket fin i et par uker. Så gled det ut, og jeg flyttet ikke. Fy skam meg.

Nå sitter jeg her igjen, jeg har det bedre, det er ikke kaos rundt meg, men det er fordi JEG rydder mer enn før, og bruker mer tid og krefter på rydding når han er jo på jobb (som han er i perioder VELDIG mye).

Jeg tror nok at han mener at vi gjør like mye, for når han har gjort noe hjemme og er veldig stolt, så er det ikke mer enn et minimum av det jeg gjør hver dag. Når jeg sier det tror jeg nok ikke helt han tror det.

Så jeg har nå kommet på en ting jeg tror muliggens vil hjelpe:

Jeg lager en liste der jeg skriver navnet hans, og navnet mitt, og skrive kolonnevis hva vi gjør hver dag:

MEG HAN

vaske badet

støvsuge

vaske kjøkken vaske klær

henge opp klærne når de er tørr Sette på en oppvaskmaskin

ta ut av oppvaskmaskinen

sette inn det som har hopet seg opp

sette på en ny

vaske klær

osv...

det er omtrent sånn fordelingen er, men han ser det ikke. Han vet han har gjort to ting i løpet av uken, og tror det er ca det samme som meg. heheh

Så jeg håper listen skal få det il å gå opp et lys for han. Han så en gang en liste jeg hadde laget over ting jeg skulle gjøre, og sa "SÅ MYE?". OG det var ikke mer enn det jeg pleier å gjøre noen ganger i uken.

[Gjest Gjest_jente22_*]

ups, kolonnene ble ødelagt, men dere skjønte kanskje?

[Gjest Gjest jente]

Exen min var en sånn en som aldri "hjalp til", så rett og slett ikke rotet, og gaadd hvertfall ikke gjøre noe med det.

Så der var jeg som ryddet og vasket, kan ikke huske at hjalp til èn gang når jeg tenker på det!

Med nåværende samboer er det fullstendig natt og dag.

Vi rydder like mye, det er faktisk han som tar initiativet og spør om vi ikke skal rydde litt

Jeg støvsuger stort sett, bretter/rydder mine klær og lager mat.

Han vasker opp, vasker badet o.l. og bretter/rydder sine klær.

Dette funker kjempebra for oss, vi har fått en veldig grei ordning der vi har "valgt ut" de oppgavene vi misliker minst ( )

Jeg føler jeg nesten har fått rollen som den rotete i dette forholdet,

mens o forrige forhold var jeg frk.Rydde-nazi

Hvem skulle trodd!

[Gjest Gjest]

Min samboer liker heller ikke det at jeg ber han "hjelpe til". Vi skal jo begge bidra, sier han. Men hva som skjer i ipraksis er noe helt annet. Jeg tror ikke helt han ser hva jeg gjør, for han mener helt seriøst av vi deler 50/50 på husarbeidet(!). Jeg mener det er i beste fall på en god dag 20/80, og det innkluderer mye MAS fra min side (mas, som han er fryktelig lei av....).

Hvordan få samboern til å gjøre mer og på EGET initiativ?! Kvinnelist-tips mottaes med stor takk!!!

1. Gi ham ros hver gang han har gjort noe i huset. Det høres kanskje teit ut, og samboeren min (dette var før vi flyttet sammen) syntes det var litt rart i begynnelsen, men han syntes det var hyggelig også. Alle liker å få ros når man har jobbet og vært flink. ;-) Særlig liker gutter veldig godt å bli tatt på, så å få en kos og et kyss kan hjelpe på. ;-)

2. Skryt av deg selv hver gang du har gjort noe. F.eks. "Nå har jeg rydda kjøkkenbenken, satt på oppvaskmaskinen og sveipa over gulvet!" *smil* Hvis han ikke sier noe; "Har jeg ikke vært flink??" *smil* Fortell ham om ALT du gjør. Det er forresten sånn mange kommer seg opp og fram på jobb også...ingen vet om det du gjør hvis de ikke blir fortalt det. :-P

3. Få ham til å hjelpe til ved å f.eks. si: "Nå må jeg vaske badet, sette på en maskin med håndklær, skrive handleliste og pusse sko. Da tror jeg ikke at jeg er ferdig før jeg skal legge meg, og så kommer jeg til å være veldig sliten og trøtt..." Mannen tenker: "Damn, da blir det jo ikke noe på meg i kveld!" Så kan du si: "Kanskje du kunne gjøre et par av de tingene, så blir jeg fortere ferdig og så kan vi kose oss etterpå?" Jeg sier ikke at du må ha sex med ham etterpå... Men det kan jo bli koselig, f.eks. se en film han vil se eller gi hverandre massasje e.l.