Han snakker med en han var forelska i...

[Gjest Gjest]

Kjæresten min hadde plutselig meldt seg inn på facebook. Så så jeg at han var venn med ei som han var veldig forelska i før vi ble sammen, og som han hadde veldig god kontakt med.. Så jeg spurte om han hadde prata med ho nå, og det hadde han, et par ganger sa han. Men bare fordi de lurte på hva som hadde skjedd i løpet av de tre siste åra. Jeg ble kjempelei meg, og er det fortsatt. Spurte om han kunne slutte å snakke med henne. Det ville han ikke... Og jeg kan jo ikke nekte han det heller, men likevel syns jeg han burde det da han vet hvor mye det sårer meg. Men han sier at vi har hatt det altfor stramt, at han ikke har kunnet prata med andre jenter en gang. Og det er jeg enig i, jeg har vært altfor sjalu av meg.. men trenger han prate med ei han var forelska i og prata såå mye med før? Jeg kan komme over at de prata et par ganger, men jeg er redd de skal fortsette å prate mye sammen. Han sier at jeg har ingenting å bekymre meg over.

Jeg er helt utafor nå og aner ikke hva jeg skal gjøre.. Fikk vite det i går.

[Gjest mehi]

At han skriver litt med henne på facebook er ingenting å reagere på. Hvis han derimot hadde begynt å ringe til/møte henne kan du begynne å reagere.

Var selv like sjalu som deg før. Endte opp med at jeg ble singel.

[Gjest egraf]

Høres ut som om du har kvalt ham godt allerede i forholdet deres. Vi menn orker ikke for mye tvangstrøye og hvis han flørter med andre damer så høres det slettes ikke bra ut. Det er kanskje på tide å sette seg ned med ham og ta en samtale som voksne mennesker uten å blande inn for mye følelser. Alle forhold kommer før eller siden til et kritisk punkt og det er da viktig å ta noen slike statusmøter på samlivet. Det er slettes ikke så vanskelig ser du.

[Gjest ts]

De flørter jo ikke nå.

Men de gjorde det jo før. Han var håpløst forelska i ho, mens ho bare så på han som en venn.. Jeg er så redd...

[aniana]

Kjæresten min hadde plutselig meldt seg inn på facebook. Så så jeg at han var venn med ei som han var veldig forelska i før vi ble sammen, og som han hadde veldig god kontakt med.. Så jeg spurte om han hadde prata med ho nå, og det hadde han, et par ganger sa han. Men bare fordi de lurte på hva som hadde skjedd i løpet av de tre siste åra. Jeg ble kjempelei meg, og er det fortsatt. Spurte om han kunne slutte å snakke med henne. Det ville han ikke... Og jeg kan jo ikke nekte han det heller, men likevel syns jeg han burde det da han vet hvor mye det sårer meg. Men han sier at vi har hatt det altfor stramt, at han ikke har kunnet prata med andre jenter en gang. Og det er jeg enig i, jeg har vært altfor sjalu av meg.. men trenger han prate med ei han var forelska i og prata såå mye med før? Jeg kan komme over at de prata et par ganger, men jeg er redd de skal fortsette å prate mye sammen. Han sier at jeg har ingenting å bekymre meg over.

Jeg er helt utafor nå og aner ikke hva jeg skal gjøre.. Fikk vite det i går.

Hva er du mest redd for? At han skal snakke så mye med henne at han blir forelska igjen? Eller at han vil føle seg så fanget siden han ikke kan snakke med de han vil og deretter vil gå fra deg?

Egen usikkerhet kan være drepende for både det ene og det andre. Vil han gå så er det lite du får gjort med det, men da var han kanskje ikke din i første omgang.

Han sier du ikke har noe å bekymre deg for, jeg hadde stolt på det. Kanskje har han et snev av spenning i kroppen når han snakker med henne, men helt ærlig så vil det alltid være noen der ute som kan gi den følelsen til den vi er sammen med. Er han din så vil han aldri gjøre noe mer enn å føle det... føle seg levende, men bringe det inn som en positiv ting i deres forhold. Jeg nærte meg lenge på oppmerksomhet utenifra. Han jeg da var sammen med da stolte såpass på meg at han lot meg få ha de følelsene. Ved å ha det så trygt hjemme at jeg kunne fortelle slike ting, gjorde at det ikke var annet enn positivt for oss. Det ville aldri falt meg inn å gjøre noe mer enn å snakke, og det visste han.

Jeg vet at vårt forhold på mange vis var unikt, fordi vi snakket om alle slike ting, og jeg sier ikke at det passer for alle... Men var jeg deg... så ville jeg kanskje se litt inn i meg selv for å finne egen sikkerhet... finn ut av hva du egentlig er redd for..

Når du har gjort det.. sett deg ned og snakk med han om hva du er redd for og hvordan det føles for deg. Vær ærlig, først med deg selv og så med han.

[Gjest ts]

Hva er du mest redd for? At han skal snakke så mye med henne at han blir forelska igjen? Eller at han vil føle seg så fanget siden han ikke kan snakke med de han vil og deretter vil gå fra deg?

Egen usikkerhet kan være drepende for både det ene og det andre. Vil han gå så er det lite du får gjort med det, men da var han kanskje ikke din i første omgang.

Han sier du ikke har noe å bekymre deg for, jeg hadde stolt på det. Kanskje har han et snev av spenning i kroppen når han snakker med henne, men helt ærlig så vil det alltid være noen der ute som kan gi den følelsen til den vi er sammen med. Er han din så vil han aldri gjøre noe mer enn å føle det... føle seg levende, men bringe det inn som en positiv ting i deres forhold. Jeg nærte meg lenge på oppmerksomhet utenifra. Han jeg da var sammen med da stolte såpass på meg at han lot meg få ha de følelsene. Ved å ha det så trygt hjemme at jeg kunne fortelle slike ting, gjorde at det ikke var annet enn positivt for oss. Det ville aldri falt meg inn å gjøre noe mer enn å snakke, og det visste han.

Jeg vet at vårt forhold på mange vis var unikt, fordi vi snakket om alle slike ting, og jeg sier ikke at det passer for alle... Men var jeg deg... så ville jeg kanskje se litt inn i meg selv for å finne egen sikkerhet... finn ut av hva du egentlig er redd for..

Når du har gjort det.. sett deg ned og snakk med han om hva du er redd for og hvordan det føles for deg. Vær ærlig, først med deg selv og så med han.

Jeg er redd for at han skal snakke så mye med henne at han får følelser for henne igjen.. Det at han snakket med henne om hva de har gjort de siste åra stikker litt, men det er det at jeg er bekymra for hva som kan skje som gjør at jeg er helt ødelagt nå. Jeg stoler på han- men han kan ikke bestemme hva han føler han heller..

[Veronica88]

VAR og ER er to forskjellige tilstander. Ja, jeg forstår at du kan reagere når du vet at dette er snakk om ei han var sammen med (om de ikke var sammen engang så skjønner jeg ikke HVA du er redd engang). For da lurer man jo fort litt på "motivet" bak å ta kontakt på ny.

Jenter og gutter være venner!PUNKTUM! Selvfølgelig, noen jenter og noen gutter klarer ikke å være med det andre kjønn uten å tenke sex, men jeg nekter å tro at det gjelder et flertall.

Og vet han at hun ikke er intressert i ham (du skriver bare at han var forelsket, var det aldri forhold?), så er sikkert det over nå. Men en person man har hatt nær kontakt med over lengre tid, klart mna lurer på hvordan det går med personen noen år senere! Og 3 år siden sist de pratet? Det er lang tid!!!!!

Husk engang ting, nå ER han sammen med deg. Hvorfor skulle han gidde å være det hvis det ikke er DEG han liker? Hvorfor skulle han da prate med alle disse "farlige" jentene, men fortsatt være med deg, om de er så mye bedre enn deg? Tenk sånn. Han synes du er best.

Men ingen liker å bli bestemt over og sjalusi. Ihvertfall ikke for småting. Hadde det vært møter som du aldri fikk være med på osv, at det helt klart var litt "mystikk" over det, da ville jeg også reagert. Prater med gamle venninner via internett? Hva i alle dager kan de finne på å gjøre galt sånn ?

Du trenger å roe deg ned et par hakk. Å være glad i noen er ikke å eie dem.

Jeg er jo helt gal, jeg lar jo til og med min samboer gå alene på byen jeg.. med jentevvenner og guttevenner. For jeg vet at HAN ihvertfall ikke har noen planer å gjøre noe dumt, om noen av jentene skulle tenke noe "feil", så klarer han da vel å si nei? Det vet jeg han har gjort før.. For jeg vet at han ikke har noen sånne planer ihvertfall. Hvorfor skulle han da gidde å være med meg?

[Gjest ts]

Jeg skjønner hva du mener, og er selvfølgelig helt enig. Men når han ble forelsket i henne var det pga de pratet så mye over msn og slikt, også tlf.. Derfor er jeg redd for at det kan skje igjen, selv om han er sammen med meg. Det kan jo hende han finner ut at ho er bedre enn meg.. Jeg er så livredd, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Går å bekymrer meg og tenker på alt som kan skje. Og selv om han sier at jeg ikker har noe å bekymre meg ove mtp henne, kan jo ikke han kontrollere hva han føler! De var aldri sammen nei, han var bare utrolig forelska i ho. Men ho så på han som en venn som sagt og det er vel derfor ho har tatt opp kontakten igjen.. huff..

[Gjest Gjest]

Greit, du er usikker og redd for å miste ham. Kanskje han selv sitter og lurer på hvordan det hadde vært dersom hun ville tatt ham for tre år siden, da han var interessert, eller om han ville hatt deg uansett.

Dette er sånn alle mennesker gjør på et eller annet tidspunkt i livet sitt; gjorde jeg det rette? Da er det opp til deg å være der for han og "overbevise" ham om at dere to er fantastiske sammen, mens han går gjennom sin lille "livskrise", som du sikkert vil kalle det.

Hvis du prøver å tvinge ham til noe han ikke vil, så viser det at han har enorm respekt for seg selv, og da må du passe på at du ikke skremmer han vekk.

Hvis han er av den typen som kan gå bak ryggen din å være utro, lett som bare det, så skjønner jeg at du er beskymret, men hvis han er en ellers fantastisk fin fyr, ærlig og omtenksom-så synes jeg du bare må holde ut og holde kjeft, rett og slett, og ta vare på deg selv:)

[Gjest ts]

Greit, du er usikker og redd for å miste ham. Kanskje han selv sitter og lurer på hvordan det hadde vært dersom hun ville tatt ham for tre år siden, da han var interessert, eller om han ville hatt deg uansett.

Dette er sånn alle mennesker gjør på et eller annet tidspunkt i livet sitt; gjorde jeg det rette? Da er det opp til deg å være der for han og "overbevise" ham om at dere to er fantastiske sammen, mens han går gjennom sin lille "livskrise", som du sikkert vil kalle det.

Hvis du prøver å tvinge ham til noe han ikke vil, så viser det at han har enorm respekt for seg selv, og da må du passe på at du ikke skremmer han vekk.

Hvis han er av den typen som kan gå bak ryggen din å være utro, lett som bare det, så skjønner jeg at du er beskymret, men hvis han er en ellers fantastisk fin fyr, ærlig og omtenksom-så synes jeg du bare må holde ut og holde kjeft, rett og slett, og ta vare på deg selv:)

Han er ikke typen til å være utro i det hele tatt og det er ikke det jeg er redd for. Jeg er redd for at gamle følelser skal blusse opp..

[LitaPia]

Først og fremst en til deg ts!

Skjønner godt at du blir usikker, er selv ganske sjalu av meg.. men har etterhvert lært meg selv å bite i meg sjalusien iblandt.

Det er knallhardt, men verdt det. Synes du skal gi kjæresten din friheten han trenger, jaja, kanskje han får følelser igjen. Men det tviler jeg for at han får, som du sier så er han ikke typen til å gå bak ryggen din i det hele tatt.

Denne jenta er nok heller ikke den samme som den han var forelsket i for 3 år siden, hun har sikkert forandret seg mye- og det har han også vil jeg tro.

Vet ikke helt hva jeg kan si som kan gjøre dette lettere for deg. Hva med å spørre han rett ut; trenger jeg å være redd for at du skal få følelser for henne igjen? Svarer han nei så må du bare godta det.

[Gjest Gjest]

Han er ikke typen til å være utro i det hele tatt og det er ikke det jeg er redd for. Jeg er redd for at gamle følelser skal blusse opp..

Jeg tror du bare må tvinge deg selv til å ikke vise (og helst ikke føle!) denne sjalusien akkurat nå, da det kun er snakk om uskyldig chatting.

Jeg vet det er vanskelig, jeg har selv vært der. Men du må prøve. Ellers dytter du ham mer og mer fra deg, og rett i hennes favn (tja det forutsetter jo at hun er interessert da, og det er hun kanskje ikke...).

Litt sjalu må vi tåle å være i hverdagen. Sånn er det bare tror jeg.

Ikke alle følelser må absolutt gjennom analyseres til enhver tid, ei heller fortelles til kjæresten. Hvor mange ganger har ikke jeg våknet opp dagen etter i blant og lurt på hvorfor jeg var så sur på ham min kjære dagen før?

Fortsett heller med å være en uimotståelig kjæreste for ham du, slik at han

skjønner at han du VAR og fortsatt ER den rette!

[Gjest ts]

Jeg spurte han rett ut om jeg trengte å være redd for at han skulle få følelser, han sa nei. Jeg svarte da at jeg skulle tro på det.

Men det er utrolig hvor mye dette går inn på meg. Jeg går med vondt i magen hele tiden og må sjekke facebooken hans heeeele tiden. Tenker på det 24/7 og klarer liksom ikke leve normalt fordi jeg er redd de skal snakke sammen.

Jeg har prøvd å fortrenge det, men jeg klarer det bare ikke.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å forstå hvor redd og bekymra jeg faktisk er...

[Gjest vvv]

Jeg spurte han rett ut om jeg trengte å være redd for at han skulle få følelser, han sa nei. Jeg svarte da at jeg skulle tro på det.

Men det er utrolig hvor mye dette går inn på meg. Jeg går med vondt i magen hele tiden og må sjekke facebooken hans heeeele tiden. Tenker på det 24/7 og klarer liksom ikke leve normalt fordi jeg er redd de skal snakke sammen.

Jeg har prøvd å fortrenge det, men jeg klarer det bare ikke.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å forstå hvor redd og bekymra jeg faktisk er...

Dersom du skal beholde ham, så bør du nok ikke mase altfor mye på hvor redd og bekymra du faktisk er. Det kan skremme ham bort når det så tydelig ikke er noen gode grunner til det.

Sjekke Facebook? Ved å gå inn på siden hans fra din egen profil, eller logger du deg faktisk på hans profil for å sjekke? Er det sistnevnte må du slutte umiddelbart, han kommer ikke til å gidde det lenge.

[Gjest ts]

Dersom du skal beholde ham, så bør du nok ikke mase altfor mye på hvor redd og bekymra du faktisk er. Det kan skremme ham bort når det så tydelig ikke er noen gode grunner til det.

Sjekke Facebook? Ved å gå inn på siden hans fra din egen profil, eller logger du deg faktisk på hans profil for å sjekke? Er det sistnevnte må du slutte umiddelbart, han kommer ikke til å gidde det lenge.

jeg logger på fra min egen side selvfølgelig. Har jo ikke passordet hans:P Men hadde nok ikke gjort det uansett. Jeg vet jo at han er ærlig med meg hvis jeg spør om de har snakket.. Og jeg vet jeg sikkert overreagerer på dette, men jeg vil jo ikke være så redd hele tiden akkuratt heller.. Jeg vil så gjerne at han skal slette profilen sin.. jeg klarer ikke holde det her for meg selv heller, det er jeg elendig på. Burde kanskje prate med han om det sånn ordentlig..

[Rosalie]

Vet du? Dersom kjæresten min hadde mast om jeg hadde snakket med noen jeg en gang hadde vært interessert i, og skulle visst hva vi snakket om, når vi hadde snakket sammen, og i tillegg mast om "er du nå sikker på at du ikke vil bli interessert igjen, da", så hadde den personen fått fyken fra forholdet rimelig kjapt. Å være i et forhold innebærer for meg at man stoler 110% på hverandre til det motsatte er bevist. Gjør man ikke det, bør man ikke være i forholdet. Heldigvis har samboeren min samme oppfatning av det å være i forhold som meg. Ellers hadde jeg levd singellivets glade dager.

[Pokahonta]

Men det er utrolig hvor mye dette går inn på meg. Jeg går med vondt i magen hele tiden og må sjekke facebooken hans heeeele tiden. Tenker på det 24/7 og klarer liksom ikke leve normalt fordi jeg er redd de skal snakke sammen.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å forstå hvor redd og bekymra jeg faktisk er...

Det er faktisk det sykeste jeg har lest på lenge. Du legger hele livet ditt på hold omtrent for å overvåke kjæresten din 24/7. Det høres ut som du har et nærmest sykelig avhengighetsforhold til kjæresten din. Du er heldig om dere overlever ut uka om du klenger sånn på han!!!!

Han trenger ikke forstå hvor redd og bekymret du er, han trenger å føle at du faktisk stoler på han!!!!

Get a life!!!!!!!

[Gjest Gjest_Issy_*]

jeg logger på fra min egen side selvfølgelig. Har jo ikke passordet hans:P Men hadde nok ikke gjort det uansett. Jeg vet jo at han er ærlig med meg hvis jeg spør om de har snakket.. Og jeg vet jeg sikkert overreagerer på dette, men jeg vil jo ikke være så redd hele tiden akkuratt heller.. Jeg vil så gjerne at han skal slette profilen sin.. jeg klarer ikke holde det her for meg selv heller, det er jeg elendig på. Burde kanskje prate med han om det sånn ordentlig..

Du må ta tak i deg selv. Facebook er for hvem som helst, og er ikke noe "datingside", men et sted som "alle" er for å ha kontakt med gamle bekjente, venner etc. Slette facebooken sin ?

Hva vil du oppnå ? Ønsker du å ha kontroll over han ? "Nei, dette får du ikke lov til" han kommer jo aldri å si "Ja, men det er helt grei, skal ikke gjøre det jeg ".

Man er fremdeles 2 personer selv om man er i et forhold, og her er det DU som tar feil og faktisk gjør noe galt, og ikke han ! Sett det litt i perspektiv!

Du hadde nok sagt at "men jeg hadde aldri hatt interesse av å snakke med en fyr jeg likte for 5 år siden", Nei men kanskje andre synes det er koselig å se hvordan det går med folk, og hun er nok ikke grunnen til at han har "meldt seg inn" der . Jeg har da slengt en "hei hvordan går det" til tidligere exer , og ser ingen ting galt i det.

Hvis du ønsker å være en kontrollerende dame som alle gutter hater, så ser det ut som du er på god vei til å bli det, men om du ikke ønsker det, så foreslår jeg at du kutter ut NÅ! Han kommer ikke til å ha mye til overs til deg om du skal prakke om dette hele tiden.

[Ethereal]

Det gar gått tre år siden de var forelska, så jeg syns ikke du skal bekymre deg så veldig. Det er tydeligvis det han vil han. Prøv å tenke på det i stedet for "kanskje han blir forelska i hu igjen, kanskje han vil ha en annen, kanskje han syns andre jenter er bedre enn jeg er". Sjansen er mye større for at ting går til helvete mellom dere hvis du lar deg blir så sjalu over dette. Da ødelegger du bare for deg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at dersom jeg hadde gjort noe slikt selv. Så var det fordi jeg HUSKET selv hvor deilig det var å være forelsket i den personen. Og ettersom jeg var så forelsket den gangen, så ville jeg tatt kontakt for å finne ut om den personen fremdeles kunne få meg dit. Og i så fall hva som ville skje videre.

Så jeg forstår følelsene dine. Jeg synes han er en smule patetisk. Uansett hvordan det nå er, så kan du lite gjøre, annet enn å stole på ham.

Om han faller for kvinnemennesket igjen, eller sitter og gjør seg til dum stut for henne uten å oppnå noe mer enn sist. Gidder du ha en kar som er så pinlig?

Sett pris på deg selv! Så høy pris at du er hevet over å løpe etter ham. Enten ser han verdien i deg, eller så driter han på seg. Og gjør han det så kan han sitte der med sjegget fullt i postkasser når du går videre med hevet hode, UTEN å ha gjort noe galt. Eller nedverdiget deg selv med å leke detektiv.