Gjest Gjest Skrevet 7. februar 2009 #1 Skrevet 7. februar 2009 Er stefedre som har barnet sitt annenhver helg og aldri har bodd ordentlig sammen med ett barn en "ekte" forelder? Jeg føler meg ikke sånn. Nå har jeg nettopp lagt datteren min. Har henne i helgen. Føler ikke at jeg er helt glad i henne på den måten jeg skulle vært. og at jeg aldri kommer til å få samme kontakten som andre foreldre som ser barna sine hver dag har. Det føles liksom litt feil. Noe som ikke stemmer. Noen andre som har det sånn?
Gjest Stjernedryss Skrevet 7. februar 2009 #2 Skrevet 7. februar 2009 Er stefedre som har barnet sitt annenhver helg og aldri har bodd ordentlig sammen med ett barn en "ekte" forelder? Jeg føler meg ikke sånn. Nå har jeg nettopp lagt datteren min. Har henne i helgen. Føler ikke at jeg er helt glad i henne på den måten jeg skulle vært. og at jeg aldri kommer til å få samme kontakten som andre foreldre som ser barna sine hver dag har. Det føles liksom litt feil. Noe som ikke stemmer. Noen andre som har det sånn? Jeg skjønner godt hva du mener. En forelder er liksom en som er der for barnet 24 timer i døgnet, man får nok ikke bygget opp de samme båndene når man bare ser hverandre i helgene.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 8. februar 2009 #3 Skrevet 8. februar 2009 Ja kjenner meg godt igjen i det, det som hjalp for min del var å få utvidet samvær, altså 50/50. Håper du også får det.
Mary Philbin Skrevet 9. februar 2009 #4 Skrevet 9. februar 2009 Du trenger jo ikke definere deg selv. Ved definisjonen "forelder" gir du forventninger til deg selv, noe som ikke er like greit om du ikke lever opp til dem. Vær hvaenn du er for henne, og vær det på best mulige måte. 'Forelder' eller ikke.
Far til 2 Skrevet 9. februar 2009 #5 Skrevet 9. februar 2009 (endret) Det er helt klart at så lenge "fagfolk" og myndigheter forsøker å begrense samværet mellom barn og far, så gjør de barnet (og far) en stor urett. At dette også går ut over mor etterhvert som barnet blir eldre er det ingen som bryr seg om. Når samværet begrenses allerede fra barnet er lite, får barnet og far liten mulighet til å bygge de samme relasjonene som de ellers ville fått mulighet til. Innlegget er endret. -jolie (mod) Endret 10. februar 2009 av jolie
Gjest ¤bella¤ Skrevet 9. februar 2009 #6 Skrevet 9. februar 2009 Er du stefar? Eller pappa? Om du er stefar er det jo ikke så rart at du ikke føler deg som ordenlig forelder, men er du pappa er det jo trist at du sitter med den følelsen. Det er jo ikke så rart at du ikke får det samme forhold som moren som ser henne stort sett hver eneste dag. Stiller du opp for henne utenom annenhver helg? Kanskje du kan ta henne med på kino, eller finne på noe med henne utenom den oppmålte tiden du skal ha med henne?
Gjest Gjest Skrevet 9. februar 2009 #7 Skrevet 9. februar 2009 Jeg er faren til jenta. Jeg har mistet mye av motivasjonen til å bygge bånd til henne også, pga. mye motstand, og at følelsene ikke er helt riktige.
Gjest ¤bella¤ Skrevet 10. februar 2009 #8 Skrevet 10. februar 2009 Jeg er faren til jenta. Jeg har mistet mye av motivasjonen til å bygge bånd til henne også, pga. mye motstand, og at følelsene ikke er helt riktige. Ok. Så bare at du kalte deg for stefar i startinnlegget. Hvor gammel er jenta di da? Er mer samvær kanskje et alternativ? 40/60 eller 50/50?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå