Gjest Gjest_sara_* Skrevet 7. februar 2009 #1 Skrevet 7. februar 2009 hei min søster rinkte for en stund siden, hun var ikke mye blid, spurte om jeg kunne komme opp å snakke med hun om en stund, det sa jeg jo at var greit, hun er vist veldig sint på meg, for at jeg ikke har takket hun fra hun hjelpet meg som barn, hun er 10 år eldre en meg, når mor var på jobb, å far hjemme, han var mye full å ble slem med de andre søskna, slo ikke heller noe, heller en kan si slo med ord, kan like mye såre, så hun måtte gjeme oss små barn i skape, så han ikke fant oss, jeg kan ikke huske så mye av det, men mye er fortalt, men jeg var den, som ikke fikk så mye kjeft fra han, det, det eneste jeg husker som jeg gjore, var at jeg snakket med han å prøvte å forstå, når han var full å edru, det var vist feil fra hennes side, så det hun sa for noen dager siden, var at jeg ikke tok hennsyn til henne, jeg var en elendig lytter, jeg sa aldri at jeg var glad for hun var hos meg i den vonde tiden, da var jeg fra 3 år til 8 år, så jeg husker lite, husker bare fra jeg var fra 8 , da husker jeg at jeg prøvet å forstå han far, å lytta etter han, var derfor ikke søska mine ville ha så mye med meg å gjøre, så det hun sa til meg, vist du vil ha en søster, så må du tenke mere på meg, å mannen sin liker jeg ikke, kunne ha drept han, sa hun, han er værdens snilleste mann, stille å rolig, det rare synest jeg at hun kunne si noe sånt om han, de kjenner verandre jo ikke engang, så spørsmålet, synest dere der ute, at jeg skal holde meg vekk fra søster en stund, jeg fikk veldig vond følse inni meg, å har vanskelig for å være i samme rom som hun vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, sammen med hun lenger
Gjest Gjest Skrevet 7. februar 2009 #2 Skrevet 7. februar 2009 hei min søster rinkte for en stund siden, hun var ikke mye blid, spurte om jeg kunne komme opp å snakke med hun om en stund, det sa jeg jo at var greit, hun er vist veldig sint på meg, for at jeg ikke har takket hun fra hun hjelpet meg som barn, hun er 10 år eldre en meg, når mor var på jobb, å far hjemme, han var mye full å ble slem med de andre søskna, slo ikke heller noe, heller en kan si slo med ord, kan like mye såre, så hun måtte gjeme oss små barn i skape, så han ikke fant oss, jeg kan ikke huske så mye av det, men mye er fortalt, men jeg var den, som ikke fikk så mye kjeft fra han, det, det eneste jeg husker som jeg gjore, var at jeg snakket med han å prøvte å forstå, når han var full å edru, det var vist feil fra hennes side, så det hun sa for noen dager siden, var at jeg ikke tok hennsyn til henne, jeg var en elendig lytter, jeg sa aldri at jeg var glad for hun var hos meg i den vonde tiden, da var jeg fra 3 år til 8 år, så jeg husker lite, husker bare fra jeg var fra 8 , da husker jeg at jeg prøvet å forstå han far, å lytta etter han, var derfor ikke søska mine ville ha så mye med meg å gjøre, så det hun sa til meg, vist du vil ha en søster, så må du tenke mere på meg, å mannen sin liker jeg ikke, kunne ha drept han, sa hun, han er værdens snilleste mann, stille å rolig, det rare synest jeg at hun kunne si noe sånt om han, de kjenner verandre jo ikke engang, så spørsmålet, synest dere der ute, at jeg skal holde meg vekk fra søster en stund, jeg fikk veldig vond følse inni meg, å har vanskelig for å være i samme rom som hun vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, sammen med hun lenger Skrev ikke du her tidligere om nettopp dette?? Isåfall svarte jeg den gang.. Jeg skjønner i allefall ikke søstra di i hele tatt, og mener hun synker lavt når hun prater om ting som har skjedd for lenge siden. Og å si at hun kunne drept din mann, er god nok til å bare drite i henne..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå