Øyeblikkelig tilfredsstillelse

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

I flere innlegg, og om forskjellige tema, har det kommet fram at det viktigste i livet er øyeblikkelig tilfredsstillelse… egenskaper som impulskontroll og selvbeherskelse virker som om er fremmedord!

”Because you deserve it” er ikke lenger bare et slagord fra en reklame, det har blitt en livsstil hos stadig flere (virker det som)!

3 eksempler jeg har sett i forumet den siste tiden:

Økonomisk: Ønsker ”vi” noe nytt, eller eventuelt en ferie? Lån eller kredittkort er løsningen… å spare opp noen måneder for et kontantkjøp er ikke en løsning.

Og grunnen er enkelt og greit: ”Because you deserve it”.

Sex: blir ”vi” kåte, har det ingen betydning hvor, når og med hvem behovet blir stillet.

Om det er en kjapp blowjob på mannen i bilen, eller om det er med en annen manns/kvinnes ektefelle, har ingen betydning, så lenge behovet blir tilfredsstilt der og da.

Eller om ektefellen ikke er tilstede for å dekke behovene i det øyeblikket de dukker opp får de skylde seg selv om han/hun er utro, for behovene må dekkes når de dukker opp, samma hva. Igjen er grunnen: ”Because you deserve it”.

Barn: Får ”vi” lyst på barn er det bare å sette i gang! Å vente med å prøve til man er relativt sikker på at man vil være sammen med barnefar/mor i det minste i et par år framover dersom ikke noe spesielt skulle skje, er bare dumt! Det er en menneskerett å prøve å få barn når man ønsker det! ”Because you deserve it!”

Er det bare jeg som synes at det i stadig større grad blir vanligere å ”leve på forskudd” på stadig flere områder av livet.

Er det bare jeg som lurer på hvor dette vil ende hvis ikke ”vi” snart begynner å sette noen begrensninger for oss selv?

Og til dere som mener øyeblikkelig tilfredsstillelse er det viktigste i livet, hvorfor?

Har dere aldri opplevd gleden av å vente?

P.s: Når jeg skriver "vi", mener jeg egentlig "de" som har gitt uttrykk for at de har denne holdningen.

[Gjest Illiya]

Aktuelt tema!

Lurer forøvrig på det samme som deg.

Alt er blitt mer lettvindt nå enn det var før, og det bringer ikke bare godt med seg. Tar en gledene på forskudd, kommer problemene etterpå

[EmmaW]

"Bigger, better, faster, more" er tilsynelatende livsmottoet for mange.

Forbildene er mennesker som enten har et liv med mye penger og få bekymringer, eller som ihvertfall lykkes i å sette opp en fasade av vellykkethet. Jeg har akkurat skilt meg fra en hel familie med vanlige mennesker som setter seg i gjeld oppetter ørene for å kunne skaffe seg de nye biler, nye klær, alskens dippedutter, og charterferier.

Uenighet om penger er helt vanlig, og de har et forbruk som nødvendiggjør atskillige overtidstimer, hvilket igjen påvirker samlivet i negativ retning.

I min nye tilværelse som fattig alenemamma er det faktisk deilig å se hvor lite man egentlig trenger. Nå er ikke jeg noen storforbruker, verken hva gjelder dippedutter, klær eller andre "ting", men det er en fantastisk følelse å lære seg å være fornøyd med lite. Suget etter nye ting er nesten borte, og er erstattet med tilfredshet.

Kanskje er grunnen til at vi ser den samme tendensen i alle områder i livet, både sexliv, samliv, forbruk osv, er at vi har mistet evnen til å glede oss over det vi har, istedet for å stadig hige etter noe som kanskje er bedre.

Utrolig interessant tema.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Kanskje er grunnen til at vi ser den samme tendensen i alle områder i livet, både sexliv, samliv, forbruk osv, er at vi har mistet evnen til å glede oss over det vi har, istedet for å stadig hige etter noe som kanskje er bedre.

Utrolig interessant tema.

Jeg tror du har rett i det, at mange har mistet evnen til å glede seg over det de har.

Men at det er et interessant tema... det burde vært det, for det er i alle fall aktuellt!

Men mangelen på deltakelse i diskusjonen kan vel tyde på at jeg har tråkket på noen tær, eller at de ikke skjønner hva jeg prater om, enten fordi de ikke har sett det selv, eller fordi de har en høy grad av selvbedrag...

[Gjest kami]

Når jeg ser meg rundt i omgangskretsen min, tror jeg du har mye rett i dette. Her omkring, er det derimot noe som er mest utbredt blant de i 20-årene. De flytter hjemmefra med liten eller helt fersk utdannelse og forventer å umiddelbart få lagt en direktørjobb med millionlønn i fanget. Noe annet er under deres verdighet.

De "fortjener" nemlig å kunne ha samme standard på alt som de har vært vant med hjemmefra. Det er helt uinteressant for dem at deres foreldre gjerne har jobbet og spart i 30 år for å kunne skaffe det de har. Ungdommene skal nemlig ha det NÅ! Og det tilhører jo sjelden regelen at folk får direktørjobber de ikke er kvalifisert til, så hva gjør man da? Jo, man låner og lever over evne.

De innbiller seg også ofte at livet er som en romantisk komedie, og glemmer at forhold er noe man må jobbe med. De skal ha en fantastisk jobb, pleie daglig omgang med sine 70 beste venner, ha minst 14 givende hobbyer, være verdens beste foreldre og fantasifulle elskere/elskerinner. Newsflash...det er ikke timer nok i døgnet til å opprettholde et slikt liv. Den som vanligvis blir avspist med 1 time for dag, er partneren, og så kan de ikke i ettertid skjønne hvorfor forholdet ikke fungerte. Og når forholdet skranter, er det en selvfølge å være utro, for "de fortjener så mye bedre" enn den de er sammen med.

Folk skaper seg en "tidsklemme" basert på ting de tror de må ha, men glemmer helt å ta en stille stund for å glede seg over det de allerede har. Og lite kan måle seg med gleden av å endelig få noe/få til noe som man har ventet på/spart til lenge.

Og, før noen tar tak i klubben og beskylder meg for å være "ovenpå"...jeg snakker av personlig erfaring. Jeg har vært der, jeg har tatt oppgjøret med meg selv, jeg har betalt dyrt for mine erfaringer og jeg lever i dag et helt annet liv.

[Gjest kynisk]

Det er bare å lese tråden om elskerinnen og avtalen de har inngått det, for å forstå at det TS her sier er sant. Elskerinnen hadde håpet av vi alle skulle falle på kne i nesegrus beundring over at hun håndterer elskerinnerollen på en så voksen måte gjennom å inngå en skriftlig avtale med den gifte elskeren. Men dengang ei... der gikk hun i baret gitt...

[Gjest Hollow]

Jeg tror du har rett i det, at mange har mistet evnen til å glede seg over det de har.

Men at det er et interessant tema... det burde vært det, for det er i alle fall aktuellt!

Men mangelen på deltakelse i diskusjonen kan vel tyde på at jeg har tråkket på noen tær, eller at de ikke skjønner hva jeg prater om, enten fordi de ikke har sett det selv, eller fordi de har en høy grad av selvbedrag...

Stillhet samtykker?

Eg trur at dess meir man provoserer, dess fleire svar får man. Kanskje dei fleste rett og slett er einige i det du skriver?

Eller overser startinnlegget, for dei vil ikkje tenke over kva dei eigentleg drive med. Det kan jo vere litt ubehagelig ...

Endret 9. februar 2009 av Hollow

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Stillhet samtykker?

Eg trur at dess meir man provoserer, dess fleire svar får man. Kanskje dei fleste rett og slett er einige i det du skriver?

Eller overser startinnlegget, for dei vil ikkje tenke over kva dei eigentleg drive med. Det kan jo vere litt ubehagelig ...

Jeg er enig... og det er nok veldig mange som er enige, og veldig mange som innerst inne vet at det er nettopp dem jeg skriver om her, men som ikke vil inrømme det overfor seg selv, eller andre.

Men jeg ville ikke provosere med tråden. Jeg ville bare sette søkelys på det jeg oppfatter som en økende tendens i samfunnet.

Det hadde nok kommet flere svar om jeg hadde lagt innlegget inn på generell debatt, eller på samliv...