Å utelate nære slektninger og ivitere andre.

[LukaFrost]

Hvis jeg noen gang skal gifte meg er det en onkel og tante jeg har lyst til å utelate. De andre tantene og onklene (ikke det at det er så mange av de) vil jeg gjerne ha med meg på en slik dag. Er det noen som her erfaringer med sånt? Blir det mye styr, kanskje i etterkant?

Det jeg tenker på er at det er så mange som har forventninger til et bryllup. Mamma sier at jeg ikke har noen plikt til å invitere tante og onkel, så sånn sett går det greit. Vi gjør nok uansett hva vi vil. Godt det ikke er bryllup i sikte enda.

[Kamilia]

Dersom jeg skulle hatt stort bryllup, hadde jeg ikke hatt noen problemer med å utelate min ene tante og hennes barn. Har ikke sett noen av dem på 25 år, og har ingen kontakt med dem, bortsett fra et julekort i ny og ne. Dette er folk som ikke er en del av min familie i mine øyne, til tross for at slektstreet viser at de er ganske nære.

Man står vel fritt til å invitere dem man omgås til vanlig, og utelate dem som man ikke har kontakt med ellers?

[Veronica88]

Enig med Kamilia her, er det noen du ser ofte? Og faktisk trives med å se ofte?

Jeg har også en svært vanskelig familie på ene sida, og andre sida bor et helt annet sted så de er ikke i "nær" slekt føler jeg, selv om de jo er like nære som mors familie jeg har vokst opp med i samme by. Vi er blitt invitert dit i de fleste familiefeiringer, men om det er pga de forventer vi ikke kommer pga avstanden, og bare er høflige, eller om det er som pappa sier: De liker det litt stort og inviterer alle, og ønsker at alle kommer.

Så den problemstillingen din er dessverre veldig nær for meg også. Hadde jeg invitert en slektning, men ikke den neste som var like nære, som i ditt tilfelle, det er snakk om flere tanter, så ville det ikke gått. For mine prater sammen - eller rettere sagt - mormor prater med alle, og alt sies videre. Hun gjør det neppe for å være slem, men jeg får jo høre alt som de andre sier og krangler om når jeg prater med henne, om jeg vil det eller ei. Så hun kunne fort sagt til en slektning at "vet du, hun skal ha bryllup, og så er ikke X invitert engang!!!", og om den slektningen der da går rett til X etterpå... vel da har vi det gående. Ikke alltid like greit for ei 84 år gammel dame å vite hvem som faktisk er venner og ei i slekta til en hver tid heller..

Når det er samme type slektning, så man kan jo heller ikke skylde på "lite bryllup, tar kun de aller nærmeste". Men prater ikke disse tantene dine mye sammen, eller det er som Kamilia skriver, du hører aldri fra disse folkene mer enn en gang om året, så forstår jo alle at du ikke gidder å invitere dem. Da blir det jo plutselig "kun nærmeste familien" likevel.

Hvis det blir den, så sørg for å si til flest mulig av de som er invitert, at de er invitert fordi du ser like på dem som venner som slekt. At dette er folk du omgåes med ofte, frivillig. Da tar nok de fleste hintet, og tenker at "ja den tanta er jo aldri på besøk hos henne likevel, så hun er jo ikke en "venn" akkurat!", og konflikten uteblir. Føler da tanta di seg utelatt, så burde hun tenkt på det før, og giddet å tatt mer kontakt. Eller ikke såret deg, hva enn som er grunnen her til at du ikke vil ha dem der.

Jeg er igrunn glad for at min samboer er enig med sin far: bryllup er unødvendig. Foreldrene hans har vært forlovet i 27 år tror jeg (rundt der), og begge er enig i det, virker det som. En forlovelse er jo uansett mer "alvor" enn å bare være "kjærester". Sånn sett så trenger man jo ikke mer. De går med ringer.

Det hadde i grunn blitt et svært stusselig bryllup.. kun ene siden i kirka ville vært fullt opp, om det ville vært noen på min side i det hele tatt....

[Gjest Gjest]

Om det blir styr kommer nok an på den enkelte familien og årsakene til at man utelater dem. Noen ville antagelig syntes det var greiest å ikke bli invitert, f eks om man har hatt veldig lite kontakt, det er trøblete forhold til andre familiemedlemmer osv. Men så hender det at andre (ikke nødvendigvis de som ikke er invitert) synes de må mene noe om dette, og så blir det prat og misnøye. Hvor sannsynlig dette er må du nesten vurdere selv - også om det gjør deg noe. Hvis man har en gjennomtenkt grunn for at man velger som man gjør og står for dette, synes jeg ikke andre trenger å blande seg egentlig. Man trenger i hvert fall ikke bry seg så mye om at andre blander seg.