forhold og definisjoner

[Gjest Gjest_hei_*]

Okei, jeg har hatt et lite "forhold" med en mann i noen måneder nå, ca 3 for å være litt mer nøyaktig. Vi holder det skjult nå, og har ikke planer om å offentliggjøre det. Det handla først bare om sex, men vi prater ganske ofte og viser at vi bryr oss om hverandre. Han har sagt han er glad i meg, og jeg har sagt det samme til han. Samtidig vet jeg jo ikke hva han legger i de ordene, så det er et lite definisjonsproblem der.

Så jeg lurer på hvor lenge en mann i 30 årene kan ha et nesten-forhold til en kvinne uten å ha følelser for henne? Det er ikke bare sex dette, så kan han holde på i mange måneder uten å føle noe mer enn vennskapsfølelser for henne? Hva sier dere menn? Kan dere drive og ha sex med noen dere ikke har noen som helst følelser for?

Og hva mener dere når dere sier dere er glad i en jente? Betyr det noe?

ps. ikke si at jeg må prate med han, for jeg vil ikke skremme han bort eller noe..

[Gjest Gjest]

Her sitter jeg og med min mann og leser innlegget ditt. For å gjøre kvelden vår litt morsom etter en stor krangel bestemte jeg at vi skulle skrive våre svar på lapper og lese dem opp for hverandre.

Hans svar:

- La meg se, en mann kan ha sex med en kvinne hver dag i 10 år uten å få følelser for henne. Det er snakk om sex. Etter en periode blir det en selvfølge at man bryr seg noe om personen, man er jo ikke laget av stein. Da blir det automatisk og noe plikt å si at man er glad i personen. Noen vil dra den så langt som å si at de elsker personen og planlegger en fremtid sammen. Noen mener det selvfølgelig, men her er det hvertfall snakk om det er mulig å si sånt uten å mene det. Og svaret er selvfølgelig ja.

Ps: damer kan det samme!

Mitt svar:

- Hmm, jeg tror at det er veldig lett for menn og kvinner å ha et slags forhold til en person, uten å føle noe særlig. Mange ville ment at "er man med personen lenge, så er det uunngåelig å få følelser". Det syns jeg er feil, for man må ikke blande mellom å være vant til noen, og å være ordentlig glad i noen. Man faller for en personlighet, ikke for en mengde tid man tilbringer med en. Så ja, fullt mulig.

Men altså, i DITT tilfellet aner jeg ikke hvordan det er. Kan hende han legger mer i et forhold med deg enn du gjør, kan hende det er bare sex for han.

Det var mer et generelt svar på spm du fikk her altså

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det så ille om man foreslår at du kan ta en liten prat? Du sier at du vil vite hva han vil. Det er den beste måten å finne ut av det. Det betyr jo nødvendigvis ikke at det må være en kjempealvorlig og seriøs prat. Du kan lufte det, selv om det for noen kan oppfattes som å fiske etter svar. Jeg vet ikke hva som er best.

Ellers er jeg enig i at det er mulig å ha sex med en annen person over en lang tid uten å føle noe spesielt. Det kan gå begge veier, egentlig.

[Gjest Gjest_mann_*]

Enhver mann kan glatt knulle en dame uten de helt store følelsene. sex er bare sex.

Hvis du ønsker mer fra ham så bør du vel se om han søker noe mer enn sex fra deg. Henger dere sammen ofte, oppsøker han deg ofte, trives han med deg, ser han noen andre osv osv osv. Da er det sikkert muligheter.

[Gjest Gjest]

Han har jo sakt at han er glad i deg, så hvorfor tviler du da på at han er glad i deg?

Jeg hadde tolket det slik at om jeg hadde hatt gjevlig kontakt med en mann over tre måneder, om vi kysset, koste og gjorde ting sammen og om han sa at han var glad i meg så var vi kjærester.

Jeg skjønner ikke dette med at man skal være så redd for å skremme den andre vekk. Det er klart, begynner man å snakke om kjæresteting den første uka man holder på å bli kjennt etc så ja da kan man kanskje skremme den andre vekk. Men når man har holdt på i mange måneder så syntes jeg det er veldig naturlig at man snakker litt om hva man egentlig vil sammen fremover. Om en slik samtale skremmer ham vekk etter en del måneder sammen så ja vel da var han jo tydeligvis ikke interessert i noe mer da... Det er ikke slik at en samtale om hva man vil kan ødelegge et forhold, en slik samtale kan ødelegge for en som bare ønsker sex ja, men ikke for et forhold når den kommer etter så lang tid sammen.

Jeg har alltid tenkt at et svar er bedre enn å ikke vite. Jeg har alltid vært veldig ærlig med menn jeg har vært sammen med. Jeg kunne gjerne si "Jeg kjenner at jeg begynner å falle for deg, og lurer litt på om du har det på samme måte, eller om vi ikke ønsker helt de samme tingene". "Jeg kjenner at jeg har blitt ganske glad i deg og det hadde vært ganske greit for meg å vite hva du tenker om oss to fremover". Dersom svaret da er negativt, så jaja... da har jeg jo fått bekreftet at jeg ikke behøvde å kaste bort tiden min da om ikke annet.