20 år og avstandsforelsket

[Gjest Gjest]

Det er en jente jeg har kjent siden starten av videregående skole (begynner å bli fem år siden). Siden vi sluttet på videregående har vi på en måte "fått øynene opp for hverandre". Vi har ikke fortalt hverandre rett ut om følelser og slikt (ingen av oss er akkurat den typen), men vi forstår hverandre såpass godt at begge skjønner det (i alle fall gjør jeg det).

Problemet er at hun nå bor i Oslo, og jeg i Trondheim, og begge er opptatt med nokså krevende studier. Det som gjør vondt verre, er at hun reiser til øst-europa i sommer for å ta resten av utdannelsen (medisin). Det blir hele fem år i ungarn. Det er enda ikke helt sikkert om hun drar, men det virker som om det er dette hun vil, og da må det bare bli slik. Utdannelse kommer først (det mener jeg også).

Jeg får ikke slike følelser for jenter ofte. Hun er så bra, at jeg har vanskelig for å forestille meg noen som er jevngode. Om hun reiser, vil jeg nok klare meg likevel, men jeg kommer aldri til å slutte å tenke på henne, er jeg redd.

Jeg vet overhodet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke påvirke valget hennes for om hun reiser eller ikke. Det blir feil om hun blir igjen her for å være sammen med meg. Det kan ingen av oss leve med.

Slik det er nå møtes vi når vi er hjemme (i Molde) på ferie og slikt. Men det blir så små drypp at ingen ting kan utvikle seg, selv om vi har det kjekt.

Vet ikke om noen vil svare på dette, eller hva de vil si. Er egentlig ikke veldig interessert i det heller. Hensikten med å skrive dette var mest for å rydde opp i mitt eget hode (begrenset suksess... sukk :gjeiper: )

[Gjest Gjest]

Følelser og forhold kan utvikle seg over avstand også. Hvis dere vel satse på et forhold så husk at er dere den rette for hverandre, så er dere det også om fem år, og ikke bare når dere er 20