vi vet ikke

[sonjamor]

Alle dere som har tatt Inseminasjon/IVF/ICSI eller er på vei til å gjøre det, Har dere fortalt til familie om det????? Vi har prøvd i 2 år og både venner og familie har begynt å stille spm om det snart skjer, det er hardt å svare:(( men vi har jo nå hatt lapraskopi operasjon som ingen vet om og snart skal komme i gang med Inseminajson.. hva sier dere??

[Veronica88]

Som en av pårørende til prøvende par som mistet mange ganger, så vil jeg bare si: Det er vondt å vite at noe er på vei, dere er glade, så er det ikke på vei mer likevel.

Det er en grunn for at mange venter i 12 uker for å si noe. En slektning mistet 3-4 ganger, som "alle" visste om. Hun bodde et stykke unna resten av slekta. Plutselig ringer de og spør om bestemor ville besøke henne på sykehuset, og hun tenkte jo så klart det verste, IGJEN, men der var jo ungen født i 9. måned og alt var helt fint! De hadde bare skjult det godt og vært "veldig opptatt" når magen var blitt synlig, for å ikke "skuffe" resten igjen.

De nærmeste kan dere jo velge helt selv hva dere sier, dere trenger jo ikke å si mer enn at dere har villet vente litt, og dere føler dere klare nå. Nå skal dere prøve, men dere vet jo ikke hvor lang tid det tar (f eks om du er ung nok til å kunne ha brukt p-piller ei stund, det sies jo at det kan ta 1 år før man faktisk blir gravid etter å ha sluttet, skyld på det f eks!).

Så vet "alle" at dere prøver, men kun de nærmeste vet når det faktisk treffer? Så velger dere jo selv hvilke slektninger dere vil dele det med, fram til dere er sikre på at det blir barn.

Tenk på dere selv. Det kan fort bli masse innblanding, både positiv og negativ, når dere både prøver og så er uheldige og mister. Håper jo at dere er heldige, men man vet jo aldri hva som skjer. Da er det litt kjipt å ha 20 bekjente som alle vet om det.. og alle tror de er den eneste som vil trøste og hjelpe..

[Gjest Gjest]

Jeg har vært der dere er, og vil bare si at vi angret oss for at vi var så åpne. Dette gjorde at det ble mange spørsmål, og mye forventninger når ting sto på som værst.

Da jeg ble gravid var det godt at alle visste igjen siden jeg ble så forferdelig dårlig.

Nå mistet jeg, og da var det også greit at folk viste, for det var det tøffeste jeg har opplevd så langt i mitt liv. Men når vi skal prøve igjen vil vi ikke fortelle det til noen...

SÅ det er et tveegget sverd i og med at det er tøft at folk vet først, men så kan det være godt at folk vet om det går galt...

[Sola^]

Har ikkje vore gravid, men har tenkt som så at når det skjer så er det ikkje så farleg om noko av dei næraste veit det. Ender det i SA så er det greit å ha nokon som veit om det og som ein snakke med utan at ein trenger å begynne frå begynnelsen med å forklare. Derimot er det ikkje fullt like greit viss "alle" veit det og er medfølende...

[SøsterLiten]

vi fikk så mange spørsmål etter at vi giftet oss om vi ikke skulle få barn snart at etter lang tid med svar som: neeei, vi tenker ikke på det enda. eller det skjer når det skjer, men vi stresser ikke med det. så gikk vi lei.

etter vi har prøvd i 2.5 år og det har vært en trist affere hver gang TR har kommet har vi nå begynt å svare at vi prøver men det er ikke noe vi vil snakke med alle om.

de fleste er skjønne og skjønner oss, men noen begynner å grave mer.

jeg tror som flere her foreslår at det er lurt å ha en neve som vet mye og mange som ikke vet. det er tøft nok når TR kommer uten at alle skal sitte å vite og vente på IKM.

lykke til til deg og din kjære!

[sonjamor]

Tusen takk til alle som svarte!! Det hjalp virkelig..

[Strix]

Vi skal i gang med ivf i april, har prøvd i 2 år nå. En søster og 2 venninner vet om det. Vi kommer ikke til å fortelle det til flere med det første.

Heldigvis er det så og si ikke noe mas fra familien om barnebarn osv. Verre med venner og andre, men vi kommer med sånne standardfraser som at "vi får se" ol.

De har ingenting med vårt privatliv å gjøre og jeg unner dem rett og slett ikke noe grundigere svar. Folk er i mine øyne for ubetenksomme og uopplyste når det gjelder ufrivillig barnløse. For vi fins overalt, i alle aldre.

Jeg kommer nok til å ønske å være mer åpen om det dersom vi får barn og informere folk litt om dette med ufb.

Lykke til TS!