1

[Gjest bokstavkjeks]

1

Endret 27. februar 2019 av bokstavkjeks
redigert

[Gjest]

Hadde jeg måttet gjort alt som broren min gjorde når jeg var liten trodde jeg hadde blitt sprø.

Men nå er det faktisk snakk om 9 mnd og ni år. Minsteungen kan jo ikke være med på kino engang, og aking går jo som nevnt ikke.

Dessuten er vel hun på 9 mnd for liten til å vite at hun blir holdt "utenfor" en god stund til.

[Gjest Methuselah]

Nei man må ikke det

[Vera Vinge]

Jeg tenker som deg, bokstavkjeks, at det må være helt greit og også viktig å gjøre ting alene sammen med den eldste datteren din. Spesielt nå som dere har fått et nytt barn, tenker jeg at det kan være fint for henne å ha pappaen sin litt for seg selv. Det er nok mange barn som syns det kan være sårt når foreldrene stifter ny familie, og da kan det nok være bra å vise at barnet ikke er glemt, ved å ta henne med på ting alene. Det er jo som du sier en del aktiviteter som er vanskelig å tilpasse en 9-åring og en baby.

Jeg syns egentlig det er litt rart at samboeren din ikke forstår det, da jeg syns det burde være innlysende at barn får litt alenetid sammen med foreldrene sine uten at stefamilien alltid må være til stede.

[Blåbæret]

Jeg kan tenke meg at den eldste synes det er veldig kjekt å få litt alenetid med pappaen sin av og til.

Jeg har mange gode minner fra da jeg var liten og hadde mamma eller pappa for meg selv. Det var kjempe koselig.

Jeg synes absolutt at eldste jenta di har rett på alenetid med deg.

Det samme gjelder jo også for den yngste.

[Gjest Gjest]

Klart dere må kunne gjøre ting hver for dere! Det er viktig at barn og mor/far får alenetid, bare de to, uansett alder og uansett om det er snakk om hel-/halv- eller stesøsken.

Min samboer har to barn. De er 10 og 15 år gamle. Om vi skulle gjort alt sammen hele tiden hadde nok 15-åringen begått mytteri for lenge siden.

Jeg synes det er viktig å kunne gjøre forskjellige ting med barna hver for seg uansett alder, men det er særlig viktig når det er stor aldersforskjell. Skal ikke niåringen få lov til å dra på kino eller aketur lenger da, før den minste er stor nok til å bli med? Det høres jo ikke klokt ut.

Dette med å ikke utelate et av barna går vel mer på å ikke nekte et av barna å være med på noe som begge kan ha stor glede av og som gjøres sjelden. F.eks. om en åtteåring må bli hjemme mens du tar niåringen med i badeland uten noen videre forklaring på dette. Men om du avtaler med barna at du tar med niåringen en gang først og så åtteåringen neste gang, kun dere to, så er det greit igjen. Men med en ni måneders gammel baby så er jo ikke dette et tema.

[Gjest ¤bella¤]

Det er viktig å finne på ting sammen, men jeg vil tippe at en 9åring og en baby har forskjellige interesser, og da er det helt naturlig å finne på ting alene med 9åringen. F.eks kino som du selv nevner.

Hun har sikkert også godt av litt alenetid med deg når det nå har kommet en ny baby inn i livet deres. Det hadde jo vært helt naturlig om begge barna hadde hatt samme mor også...

Nei, ta med deg storejenta ut og ake du. Nå er det jo så mye snø

Endret 7. februar 2009 av ¤bella¤

[Kosemose]

Høres ut som samboeren din er sjalu på den eldste datteren, evnt på den minstes vegne. Den minste vil jo alltid få masse alenetid med deg, og dere vil gjøre ting som er tilrettelagt for henne resten av tiden. At du i blant gjør ting som kun passer den eldste er forståelig, rett og rimelig. Og jeg syns det er fint at du kan gjøre ting alene sammen med henne og. Hun trenger sikkert litt tid alene med pappan sin

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig skal 9-åringen få gjøre ting som den på 9 mnd ikke kan! Hvis ikke blir det ikke spesielt festlig...

Jeg er stemor til to, og det er 10 og 6 års forskjell mellom stebarna og vårt felles barn. Jeg tar det som en selvfølge at stebarna trenger tid med pappa'n sin og at de skal gjøre ting som den minste (fellesbarnet) ikke kan være med på. Men ganske ofte bytter vi også da, sånn at jeg får gjøre ting med de store!

Jeg hadde fått klaustrofobi om vi måtte gjøre samme ting sammen hele tiden!

Din samboer høres kanskje litt sjalu ut - eller veldig sår på fellesbarnet sine vegne... Eller hun er redd for at fellesskapet blir "ødelagt" og hun vil gjøre alt for at dere skal være EN familie også når stebarnet hennes er der... Det er jo forsåvidt en god tanke, men jeg tviler på at det er det beste for noen av barna - og ikke minst for forholdet...

[Veronica88]

Stemmer i med resten - hva i alle dage går en 9 måneder gammel unge glipp av på kino f eks? Men når ungene blir litt eldre så får man heller se det litt av, eventuelt ta en solid prat og si at iblant gjør pappa noe alene med unge nr 1, iblant alene med unge nr 2, om det skulle bli sjalusi. Man er like mye familie om man ikke er sammen 24/7!

[Gjest Gjest_lille_*]

Hei. jeg synes du skall ha som mål å bruke 2 timer di helgen du har den gammleste bare sammen med henne. Jeg var i sitvasjon at min far fik et nytt barn og jeg og mine søsken ble glemt selv om jeg var 19 den gangen var det sårt at han ikke prioritete fx en tur på bowling bar med oss barne uten den lille. Det er på en måte som å bli utestenkt. Det hade vært noe annet og skulle had kontakt med faren min 24/7 da har man ikke følt seg like utestenkt. Lykke til og håper det orner seg.

[Far til 2]

Jeg tror det kan være viktig å IKKE gjøre absolutt alt sammen. Jeg tenker da på at det noen ganger kan være ønskelig for barn å gjøre ting alene med mamma eller pappa (uten andre søsken, samboere, eller annet).

Følelsen av "å være spesiell", eller å ha et spesielt forhold til mamma eller pappa er vel så viktig å ivareta som det å gjøre ting sammen. Dette ser vi også når vi tenker på oss voksne. Noen ganger kan det være viktig for mamma og pappa (eller samboer/ny ektefelle) å gjøre ting alene, (gå på en "fest", gå på kino, gå ut å spise, etc) uten barn. Det samme gjelder barn og foreldre uten at vi voksne skal bli "sjalu".

[Gjest]

Hva sier moren om når den yngste blir eldre og du vil være alene med bare henne da? Er det fortsatt forferdelig?

[Gjest glskgh]

Jeg kan tenke meg at den eldste synes det er veldig kjekt å få litt alenetid med pappaen sin av og til.

Jeg har mange gode minner fra da jeg var liten og hadde mamma eller pappa for meg selv. Det var kjempe koselig.

Jeg synes absolutt at eldste jenta di har rett på alenetid med deg.

Det samme gjelder jo også for den yngste.

helt enig!

jeg tror det er kjempebra å få alenetid med foreldre, så lenge den ene ikke blir favorisert.

jeg ville selv gjort dette med egne barn - det er jo ikke alltid barna liker å gjøre det samme.

i tillegg tror jeg man kan få et mer nært forhold hvis man avogtil finner på noe alene sammen, man får jo sjangsen til å bli mer kjent med hverandre på andre premisser.

dessuten er jo den eldste jenta mye mindre sammen med deg - og det er jo klart du har lyst å finne på ting med henne alene også?

det er klart at de to jentene har godt av å vokse opp sammen som søsken ved å gjøre ting sammen, men jeg ville også tenkt på at den eldste jenta nok savner sin far ekstra, og vil ha gost av å få litt alenetid selv om hun helt sikekr tliker veldig godt å være med alle.

[Gjest Glør]

Nei, det må man ikke. Tvert imot, da jeg var 8 år gammel og fikk mitt første søsken delte mine foreldre oss ofte mellom seg, slik at jeg ikke skulle føle meg utafor, når alt handlet om spedbarn. Og jeg har masse gode minner fra den tida, med de tingene jeg og min far gjorde sammen, så det tror jeg var veldig riktig av dem, spesielt når det er så stor aldersforskjell.

[Gjest Gjest]

Hei,

Jeg har 2 barn med 2 forskjellige mødre. En jente på 9 år og en jente på 9 mnd.

Jeg bor sammen med moren til den minste datteren min og den eldste er hos oss annenhver helg og en gang i uken.

Når eldste datteren min er hos oss og vi finner på noe, gjør vi alltid det sammen med den yngste og hennes mor.

Dersom jeg forslår at jeg skal f.eks ta med eldste ungen på kino så har min samboer store motforestillinger til dette fordi hun mener det er helt normalt at man skal gjøre ting sammen.

Er det normalt at man alltid skal gjøre ting sammen? Jeg trodde det var vanlig at far skulle kunne ta den ene datteren med på noe av og til som f.eks kino eller lignende.

Det er jo åpenbart at det ikke er så lett å også ha med en 9 mnd gammel unge på kino.. eller til akebakken.

Samboeren min mener at man skal gjøre alt sammen og at man ikke skal ta ut en unge av gruppen..

Jeg mener at jeg jo av og til må kunne ta med den eldste datteren på ting som hun liker og som kanskje ikke passer like bra for den yngste.

Samboeren min mener bastant at dette ikke er normalt i andre familier, der gjør man visstnok alt sammen, alltid.

Er dette riktig?

Nei, man må ikke. Normalt i en fam. med barn og jobb, så lar det seg heller ikke gjøre pga aldersforskjeller hos barn, de ulike intressene hos barn,behovene hos barn.

Din datter på 9 har andre behov enn den yngste. Nå er den yngste så liten at en kan ha henne med overalt,men det er ikke lenge til det ikke går.

Noen barn har behov for alenetid med mor eller far.

Din samboer har den på 9 mnd,men senere vil hun oppdage at ting ikke kan fungere slik hun vil.

Her jobbet vi ulikt, og var vanlig at en av forelder gjorde ting alene. B ARE SLIK DET ER. Så har jeg en som varf mere krevende og trengte sin far alene. De dro på fisketur og andre aktiviteter. Han trengte sin fars oppmerksomhet.

Sånn er det hos de jeg kjenner også. Selfølgelig har de søndagsturer, svømmehall i sammen,men man må ikke være limt sammen pga man er familie.

[Gjest Gjest]

Gro noen baller og stå for dine egne meninger. Ikke kom løpende til kg for å få støtte. Du er for tøffel til å være tøffel. Du er mommy's boy.

Hun er din datter. Gjør som du vil.

Jeeez!

[@lfa]

Ta med jenta ut med god samvittighet. Når minstejenta blir større tar du sikkert henne også med på kino alene.

Et annet forslag er at din samboer også kan finne på noe alene med jenta di. Det hadde sikkert vært koselig for begge to.

Dessuten er man ikke en gruppe. Man er en familie og man gjør det familier gjør. Uavhengig av at man er sammensatt av mine, dine, våre barn.

[Gjest Hilde K S]

Jeg er alene med tre barn og gjør ting sammen med dem alle tre og med hver og en av dem. Særlig kino, siden de har helt forskjellige filminteresser. Jeg er en liten heldiggris, som får se Mamma Mia med femtenåringen, Eragon med tolvåringen og alle disse Pixarfilmene med åtteåringen.

Jeg VET at ungene elsker denne alenetiden de får like mye som de tingene vi gjør sammen og jeg tenker at det fortsatt kommer til å være sånn, dersom jeg får meg en samboer som har barn. Jeg håper virkelig det da ikke kommer opp noen krav om at man skal gjøre alt sammen til enver tid.