Hvordan gå inn i et nytt forhold..

[Gjest hjelpes..]

Jeg er i 30 årene. Singel. Har det bra, men har selvfølgelig lyst på et forhold etterhvert. Har hatt mitt.. Både gode og dårlig forhold og har både gjort dumme ting og sett dumme ting, og opplevd dumme ting.

Har lest litt på kvinneguiden i dag og hjelp så masse vanskeligheter der ute..

Spørsmålet er:

Hvordan tørre å gå inn i et nytt forhold..?

Hvordan stole på noen..?

Hvordan tro at noen av oss noen gang skal være fornøyde med hverandre og ikke ha lyst til å test ut en kollega eller en vi møter på by`n en gang..?

Livet skal jo ikke være enkelt, og er forhold er en jobb, noe man må kjempe for hele tiden.

Men jeg tenker at når man møter en ny person og starter et forhold, så vil jo denne (og jeg også selvfølgelig) legge frem det aller beste av seg selv. Vi vil selge oss inn til hverandre ved å bare fortelle go`historier om oss selv. Hvor åpne vi er og hvor viktig det er å ha tid til hverandre og ha god kommunikasjon..

Så går mnd.. Så kommer både det ene og det andre frem og han var jo ikke det jeg trodde han var og kanskje ikke jeg var det han trodde jeg var heller..

Problemet et vel at jeg begynner å bli bitter og redd og mister snart trua på at det er noe mulighet for å ha et forhold uten utroskap og store krangler og skuffelser, som ender i brudd..

Og når jeg får svar av dere som er der ute, gravide, nygifte og lykkelige, så kanskje jeg tenker: "dere vet aldri... Kanskje mannen deres er utro i det øyeblikket dere skriver om deres lykkelige forhold på kvinneguiden..

Er det mulig å få det til?? Æ vart skræmt ja!

[Gjest også i 30 årene!]

Jeg er i 30 årene. Singel. Har det bra, men har selvfølgelig lyst på et forhold etterhvert. Har hatt mitt.. Både gode og dårlig forhold og har både gjort dumme ting og sett dumme ting, og opplevd dumme ting.

Har lest litt på kvinneguiden i dag og hjelp så masse vanskeligheter der ute..

Spørsmålet er:

Hvordan tørre å gå inn i et nytt forhold..?

Hvordan stole på noen..?

Hvordan tro at noen av oss noen gang skal være fornøyde med hverandre og ikke ha lyst til å test ut en kollega eller en vi møter på by`n en gang..?

Livet skal jo ikke være enkelt, og er forhold er en jobb, noe man må kjempe for hele tiden.

Men jeg tenker at når man møter en ny person og starter et forhold, så vil jo denne (og jeg også selvfølgelig) legge frem det aller beste av seg selv. Vi vil selge oss inn til hverandre ved å bare fortelle go`historier om oss selv. Hvor åpne vi er og hvor viktig det er å ha tid til hverandre og ha god kommunikasjon..

Så går mnd.. Så kommer både det ene og det andre frem og han var jo ikke det jeg trodde han var og kanskje ikke jeg var det han trodde jeg var heller..

Problemet et vel at jeg begynner å bli bitter og redd og mister snart trua på at det er noe mulighet for å ha et forhold uten utroskap og store krangler og skuffelser, som ender i brudd..

Og når jeg får svar av dere som er der ute, gravide, nygifte og lykkelige, så kanskje jeg tenker: "dere vet aldri... Kanskje mannen deres er utro i det øyeblikket dere skriver om deres lykkelige forhold på kvinneguiden..

Er det mulig å få det til?? Æ vart skræmt ja!

Jeg hiver meg også på tråden din og venter i åndeløs spenning på svarene du får.... Klem til deg

[Gjest mann1]

Hei. Nå er jeg en mann og kan bare svare sett fra min side. Nå gikk jeg gjennom endel forhold selv før jeg ble gift men jeg har da sett endel fellesnevnere som har utviklet seg over tid

Nytt forhold. Begge er selvstendige og viser kun frem smørsiden. Begge to er happy og ser fort om dette er tingen.

Tiden går og en blir samboere. Gutta boys er som regel happy med slik tilstanden er og lever mer eller mindre som før. Damene tenker lengre frem i tid og begynner å planlegge ditt og datt. Nye krav settes hele tiden mht følelser,hvem rydder, hvem gjør ditt og datt osv osv. Gutta boys driter egentlig i alt slik og er fremdeles happy med slik det var før. Damene gremmes mer og mer og forholdet blir råttent. Det blir null samhold og null sex. Til slutt skilles en og lurer på hva som egentlig gikk galt. Gutta boys er bare drittsekker...

Ok,kanskje jeg er på blåbærtur her men dette er nå slik jeg opplever et forhold. Enten så lærer en seg å leve med damas utvikling eller så driter en i det. Ting hadde vært enklere hvis damene ikke hadde vært så kravstore i guttas øyne med stadig krav om utvikling av forholdet osv osv.

Nå er jeg selv ganske "hard" i et forhold selv og med kona mi har jeg gitt klar beskjed om at dette finner jeg meg ikke i. Kona forstår dette og vi har et harmonisk forhold uten krangling hvor vi begge yter i dagliglivet. Kona yter mer enn meg med unger og familie og hushold, mens jeg er en villig hjelper når hun får en av riene sine men dog til et visst punkt. Dette har funket bra nå i snart 15år og samlivet vårt blomstrer som aldri før. Vi har dialog og omtanke og alt vi gjør i dagliglivet er i full forståelse og ikke i evig konflikt...

Så kort oppsummert. Lær å dere å leve i et forhold uten å sette krav til videre utvikling osv osv av gubben. Vi er i utgangspunktet happy og skjønner ikke hvorfor damene hele tiden skal ta forholdet til det neste nivået med en gang. Slapp av litt heller og ta livet med ro. Alt trenger ikke skje med en gang vet du.

[LitaPia]

Jeg hadde også mistet troen, hadde hatt to lengre forhold bak meg, der den ène var utro mot meg og den andre banka meg helseløs og brukte enhver anledning til å fortelle meg at jeg var ubrukelig.

Jeg gikk med voldsalarm og konstant angst et år etter siste samboeren.

Hadde jeg mistet troen? definitivt.

Men nå har jeg møtt en mann som elsker meg for den jeg er. En jeg kan stole på. En som gjør hverdagen min lysere på alle måter.

Jepp, han har sine skjeletter i skapet han også, men det har vi jo alle? også du og jeg.

Jeg velger å se bort i fra det han har gjort før han traff meg, og sette pris på den han er nå. Vi ser begge fram til å få barn,gifte oss,dele livet og bli gamle sammen.

Jeg elsker han så inderlig at jeg ser ingen mulighet for at jeg skal kunne møte noen andre som skulle kunne friste meg. De finnes der ute, du må bare ha troen

[Gjest også i 30 årene!]

Men nå har jeg møtt en mann som elsker meg for den jeg er. En jeg kan stole på. En som gjør hverdagen min lysere på alle måter.

Jepp, han har sine skjeletter i skapet han også, men det har vi jo alle? også du og jeg.

Jeg velger å se bort i fra det han har gjort før han traff meg, og sette pris på den han er nå. Vi ser begge fram til å få barn,gifte oss,dele livet og bli gamle sammen.

Jeg elsker han så inderlig at jeg ser ingen mulighet for at jeg skal kunne møte noen andre som skulle kunne friste meg. De finnes der ute, du må bare ha troen

Herlig å høre. Men hvor finner jeg slike menn???

[Aurora M.]

Tiden går og en blir samboere. Gutta boys er som regel happy med slik tilstanden er og lever mer eller mindre som før. Damene tenker lengre frem i tid og begynner å planlegge ditt og datt. Nye krav settes hele tiden mht følelser,hvem rydder, hvem gjør ditt og datt osv osv. Gutta boys driter egentlig i alt slik og er fremdeles happy med slik det var før. Damene gremmes mer og mer og forholdet blir råttent. Det blir null samhold og null sex. Til slutt skilles en og lurer på hva som egentlig gikk galt. Gutta boys er bare drittsekker...

Men det har jo litt med hva som kom først og da. Det kan jo være en grunn til at det blir stilt krav (f.eks med tanke på rydding...)

Blir litt som høna og egget..

[Gjest Gjest]

Jeg er i 30 årene. Singel. Har det bra, men har selvfølgelig lyst på et forhold etterhvert. Har hatt mitt.. Både gode og dårlig forhold og har både gjort dumme ting og sett dumme ting, og opplevd dumme ting.

Har lest litt på kvinneguiden i dag og hjelp så masse vanskeligheter der ute..

Spørsmålet er:

Hvordan tørre å gå inn i et nytt forhold..?

Hvordan stole på noen..?

Hvordan tro at noen av oss noen gang skal være fornøyde med hverandre og ikke ha lyst til å test ut en kollega eller en vi møter på by`n en gang..?

Livet skal jo ikke være enkelt, og er forhold er en jobb, noe man må kjempe for hele tiden.

Men jeg tenker at når man møter en ny person og starter et forhold, så vil jo denne (og jeg også selvfølgelig) legge frem det aller beste av seg selv. Vi vil selge oss inn til hverandre ved å bare fortelle go`historier om oss selv. Hvor åpne vi er og hvor viktig det er å ha tid til hverandre og ha god kommunikasjon..

Så går mnd.. Så kommer både det ene og det andre frem og han var jo ikke det jeg trodde han var og kanskje ikke jeg var det han trodde jeg var heller..

Problemet et vel at jeg begynner å bli bitter og redd og mister snart trua på at det er noe mulighet for å ha et forhold uten utroskap og store krangler og skuffelser, som ender i brudd..

Og når jeg får svar av dere som er der ute, gravide, nygifte og lykkelige, så kanskje jeg tenker: "dere vet aldri... Kanskje mannen deres er utro i det øyeblikket dere skriver om deres lykkelige forhold på kvinneguiden..

Er det mulig å få det til?? Æ vart skræmt ja!

Og hva er valgene? Sitte alene resten av livet eller...?

Jeg orker ihvertfall ikke ha en slik tankegang som deg, selv om jeg sikkert kunne være blandt de som skrev om mitt lykkelige forhold her på KG og aldri ville trodd at min kjæreste kunne gjøre meg ille. Og han var den verste av dem alle. Men jeg er - heldigvis - evig optimist.

Og jeg slipper også - heldigvis - å sitte alene for lenge.

[LitaPia]

Herlig å høre. Men hvor finner jeg slike menn???

Jeg møtte min på nettet faktisk, av alle plasser. Men han var fra hjemplassen min så jeg visste hvem han var fra før av.

Men et lite tips, ikke date noen der du jobber.. min ene eks (han som var utro) jobber ennå på samme plassen som meg, så han er jeg nødt å møte hver bidige dag.. snakk om å drite midt i matfatet

[Gjest Gjest]

TS, jeg er skremt også, jeg er livredd, egentlig. Hvorfor skal jeg stole på noen når livet kan bli snudd på hodet helt plutselig og uten forvarsel? Hvorfor skal jeg tørre å gå inn og være i et forhold når det er så mange forhold som ikke varer i lengden? Hvordan skal jeg være i stand til å tro at begge parter skal kunne være fornøyd med tingenes tilstand og ikke falle for fristelsen når den byr seg når man hører slike historier hele tiden?

Det er ikke rart man får seg en støkk. Det er ikke rart man sitter med slike tanker og følelser når man gjerne har være ute en vinternatt tidligere.

Selv var jeg i et forhold som varte noen år. Det tok slutt pga. han var utro. Jeg følte meg nedverdiget og psykisk nedbrutt. Jeg kan fortsatt slite med ettereffekter den dag i dag, altså, at jeg ikke lar andre komme så lett under huden på meg, at jeg er en hard nøtt å knekke og den slags. Jeg ser mange grunner til å ta ti steg unna, men jeg ser også mange grunner til å gjøre det motsatte.

I skrivende øyeblikk er jeg i et nytt forhold (det blir snart 3 år, men det føles ofte nytt, fordi jeg ser på hver lille ting som en ny begynnelse), og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det bedre, men jeg har aldri vært så redd heller. Jeg er redd fordi jeg vet hva jeg har å tape, jeg er redd fordi jeg ikke vet hva livet bringer, men det stopper meg ikke i å leve her og nå. Det er blitt min filosofi. Jeg kommer til å bli et nervevrak hvis jeg hele tiden skal bekymre meg for fremtiden og hva som kan gå galt. Jeg vil heller fokusere på det som er bra i livet. Det betyr ikke at jeg er naiv av den grunn. Heller noe midt i mellom. Jeg traff forresten min bedre halvdel på nettet, jeg også.

Lykke til, TS. Jeg håper du finner en god mann.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde også mistet troen, hadde hatt to lengre forhold bak meg, der den ène var utro mot meg og den andre banka meg helseløs og brukte enhver anledning til å fortelle meg at jeg var ubrukelig.

Jeg gikk med voldsalarm og konstant angst et år etter siste samboeren.

Hadde jeg mistet troen? definitivt.

Men nå har jeg møtt en mann som elsker meg for den jeg er. En jeg kan stole på. En som gjør hverdagen min lysere på alle måter.

Jepp, han har sine skjeletter i skapet han også, men det har vi jo alle? også du og jeg.

Jeg velger å se bort i fra det han har gjort før han traff meg, og sette pris på den han er nå. Vi ser begge fram til å få barn,gifte oss,dele livet og bli gamle sammen.

Jeg elsker han så inderlig at jeg ser ingen mulighet for at jeg skal kunne møte noen andre som skulle kunne friste meg. De finnes der ute, du må bare ha troen

Ikke meningen å være gledesdreper, men de fleste blir sammen med noen som de beskriver slik du beskriver din kjære. Elsker deg for den du er, en du kan stole på, som gjør hverdagen bedre. Han sier sikkert det samme om deg også. Men de fleste sier og mener det også. 100%. Like ekte som det du føler når du skriver det. Men likevel ender det i utroskap, vold, skilsmisse og det som verre er. Nå er dette godt og supert nå, det er ofte sånn i begynnelsen av forhold.

Om du har vært sammen med han i årevis og det fortsatt er slik, så tar jeg det tilbake i forhold til deg og din. Men det gjelder fortsatt i andre forhold.

Again, ikke meninga å burst any bubble. Jeg bare lurer... for jeg er like redd som TS. Hvordan klarer dere å stole på ny partner? Dere stolte jo på tidligere partnere også. "Ikke slik som jeg stoler på min nå" - svarer dere kanskje. Men hva om denne er utro? Eller slår? Om et par år møter du (altså snakker egentlig generelt) en annen og stoler på den mer enn du stolte på han du har nå. Osv.

[Gjest Gjest]

Mennesker er egoistiske av natur..de elsker han/ hun som får de selv til å føle seg bra.

Når noen andre får en til å føle seg bedre..så er det sannelig slutt på kjærligheten ja

Hva har egentlig det med å elske en annen? Handler mesta om å elske seg selv det der.

Rett å slett bruk av mennesker..så går man gjennom prossessen..først er alt supert, den rette etc blabla..

Det faktum at man føler seg SÅ nært ett fremmed nytt menneske...forteller at det er en illusjon..

Og så senere når man virkelig kjenner det mennesket..så ser man de knapt i det hele tatt...for noen kan den andre føles fremmed eller til og med en fiende.....interesant..

Mennesker fyller sine behov, med andre mennesker..det er alt det er..

Så når noen holder en i handa og forteller at man er spesiell vakker, og elskbar så føler man seg sååå mye bedre...og tryggere.

Niks har ikke trua jeg lengre..ser folk finne den rette om og om igjen uten å stille spørsmål ved det..for ensomheten og behovene deres er mye sterkere, enn realiteten om ting...

Dessuten...elsker man virkelig en person når man krever at de kun skal gjøre en selv lykkelig?...

Hvis man virkelig ønsket deres lykke å de fikk det ved utroskap..ville man vel ønske det velkomment..men nei..det handler om egen nytte og egen trygghet.

I tillegg endrer folk seg gjennom forholdet..er interesant hvor mange grenser man kan bryte i seg selv, innen for 4 vegger..den man møtte er ikke alltid den man sitter med 10 år senere..selv om det ser ut som samme personen.

[Gjest Gjest]

Mennesker er egoistiske av natur..de elsker han/ hun som får de selv til å føle seg bra.

Når noen andre får en til å føle seg bedre..så er det sannelig slutt på kjærligheten ja

Hva har egentlig det med å elske en annen? Handler mesta om å elske seg selv det der.

Rett å slett bruk av mennesker..så går man gjennom prossessen..først er alt supert, den rette etc blabla..

Det faktum at man føler seg SÅ nært ett fremmed nytt menneske...forteller at det er en illusjon..

Og så senere når man virkelig kjenner det mennesket..så ser man de knapt i det hele tatt...for noen kan den andre føles fremmed eller til og med en fiende.....interesant..

Mennesker fyller sine behov, med andre mennesker..det er alt det er..

Så når noen holder en i handa og forteller at man er spesiell vakker, og elskbar så føler man seg sååå mye bedre...og tryggere.

Niks har ikke trua jeg lengre..ser folk finne den rette om og om igjen uten å stille spørsmål ved det..for ensomheten og behovene deres er mye sterkere, enn realiteten om ting...

Dessuten...elsker man virkelig en person når man krever at de kun skal gjøre en selv lykkelig?...

Hvis man virkelig ønsket deres lykke å de fikk det ved utroskap..ville man vel ønske det velkomment..men nei..det handler om egen nytte og egen trygghet.

I tillegg endrer folk seg gjennom forholdet..er interesant hvor mange grenser man kan bryte i seg selv, innen for 4 vegger..den man møtte er ikke alltid den man sitter med 10 år senere..selv om det ser ut som samme personen.

Jeg gir deg stående applaus. Det er det beste svaret jeg har lest på noen tråder i noen forum! Virkelig!

Dessverre er det akkurat slik det er, selvom mange nygifte,nybakte foreldre,nykjærester vil protestere.

[Gjest Gjest]

Jeg gir deg stående applaus. Det er det beste svaret jeg har lest på noen tråder i noen forum! Virkelig!

Dessverre er det akkurat slik det er, selvom mange nygifte,nybakte foreldre,nykjærester vil protestere.

Det er ikke nødvendigvis slik det er, det er slik det _kan_ være. Jeg er enig i mye av det. Man kan ikke sitte her og si at han eller hun er den rette for resten av livet. Det vet man ikke. Man har ingen garanti for å vite noe som helst. Jeg håper likevel ikke at det er grunn nok for mange til å ikke tørre og våge seg utpå det som kan virke skremmende og alt det der. Det hadde vært trist.

[waco]

Det er vel ikke meningen at alle skal vinne dette spillet her? Skal noen ha gevinst må andre tape, så enkelt er dette her.

[Gjest Gjest]

Det er ikke nødvendigvis slik det er, det er slik det _kan_ være. Jeg er enig i mye av det. Man kan ikke sitte her og si at han eller hun er den rette for resten av livet. Det vet man ikke. Man har ingen garanti for å vite noe som helst. Jeg håper likevel ikke at det er grunn nok for mange til å ikke tørre og våge seg utpå det som kan virke skremmende og alt det der. Det hadde vært trist.

Meg du siterte. Jeg kutter av meg venstre arm før jeg tør det dere tør!

[Gjest hjelpes..]

Så godt at det er flere av oss reddharer der ute!! Eller egentlig ikke.. Det er jo egentlig trist at unge mennesker med livet foran seg skal være som skadeskutte, redde fugler fordi de har blitt så såret tidligere i livet...

Jeg har ikke gitt opp, prøver å ikke gjøre det ihvertfall..

Men jeg har vel kommet dit at jeg er heller alene enn i et dårlig forhold..

Jeg har så mange venninner som blir i sine elendige forhold og mistrives så til de grader, fordi de vil jo ikke være alene..

De synes sikkert synd på meg som kommer hjem til tomt hus mens de kryper inntil den sure mannen de akkurat har kranglet med...

Så jeg er vel på stedet hvil akkurat nå. Jeg gir ikke hjertet mitt til noen som ikke kan passe på det..

[Gjest Jente38]

Mennesker er egoistiske av natur..de elsker han/ hun som får de selv til å føle seg bra.

Når noen andre får en til å føle seg bedre..så er det sannelig slutt på kjærligheten ja

Hva har egentlig det med å elske en annen? Handler mesta om å elske seg selv det der.

Rett å slett bruk av mennesker..så går man gjennom prossessen..først er alt supert, den rette etc blabla..

Det faktum at man føler seg SÅ nært ett fremmed nytt menneske...forteller at det er en illusjon..

Og så senere når man virkelig kjenner det mennesket..så ser man de knapt i det hele tatt...for noen kan den andre føles fremmed eller til og med en fiende.....interesant..

Mennesker fyller sine behov, med andre mennesker..det er alt det er..

Så når noen holder en i handa og forteller at man er spesiell vakker, og elskbar så føler man seg sååå mye bedre...og tryggere.

Niks har ikke trua jeg lengre..ser folk finne den rette om og om igjen uten å stille spørsmål ved det..for ensomheten og behovene deres er mye sterkere, enn realiteten om ting...

Dessuten...elsker man virkelig en person når man krever at de kun skal gjøre en selv lykkelig?...

Hvis man virkelig ønsket deres lykke å de fikk det ved utroskap..ville man vel ønske det velkomment..men nei..det handler om egen nytte og egen trygghet.

I tillegg endrer folk seg gjennom forholdet..er interesant hvor mange grenser man kan bryte i seg selv, innen for 4 vegger..den man møtte er ikke alltid den man sitter med 10 år senere..selv om det ser ut som samme personen.

Så sant. Så sant.

[waco]

Man har jo alltid hatt det med å forelske seg før man blir kjent med personen man velger å forelske seg i. Enklere sånn, for da blir ikke så mange komplikasjoner i forelskelsen.

[Gjest Gjest]

Steg to....siden det du egentlig ønsker å vite, er om det er mulig...: )

Selv om for mange, så er viten og bruk av viten..sett på som kynisk..som også er interesant..det skal helst være magisk..vi liker det bedre slik..vi er opplært slik..

Alle mennesker er drevet av behov..og ønsker..tegnet på det er..de søker til deg..har de ikke behov så gjør de faktisk ikke det.

Så hvis du vil være den rette for noen..finn ut hva deres behov er...De fleste mennesker er ikke intelektuelle, selv om de oppfatter seg selv slik...de er reaktive..og nettopp det at de ikke oppfatter seg som annet enn tenkende..gjør de også veldig sårbare..spesielt menn..

Bare tenk på hvor raskt synet på ett annet menneske endrer seg, når de endrer din egenverdi og hvordan du føler deg...innregn også martyrrollen som mange liker å påta seg i de tilfellene der de liker å føle seg miserable for den store kjærligheten.

Mennesker ser som oftest andre for hvordan de får dem til å føle seg, noe som gjør at de ser dem ikke i det hele tatt.

Jeg kan få deg til å føle deg spesiell,vakker, trygg, verdsatt, løfte deg..og hvordan du tenker om meg..er påvirket av det...hvor mye du trenger meg..er avhengig av dette..

Man lærer veldig lite av å bli snakket til, du kan snakke hull i hodet på noen å de oppfatter vel en 5%...en ny person som vil at du skal like dem..forstår ALT du sier..haha..ikke fordi de egentlig gjør det...men mennesker i alle forhold, oppfatter enighet som harmonisk..fordi de er styrt av følelser....vi former oss etter hverandre..

Når deres følelser er avskåret fra deg eller såret..så forstår de plutselig ingenting..: ) Pussig det der av intelektuelle mennesker..

Våre relasjoner er bygd på følelser!

Selv om man har flere behov, er noen sterkere enn andre..noens sterkeste behov er trygghet..andre som har trygghets behovet oppfylt, søker spenning, andre søker selvbekreftelse..ett løft..andre søker myter og illusjoner..etc

Det er noen aspekter som går på instinkt, følelser ,og noen på skapte verdier som endrer seg i samfunnet, og fra person til person..som egenverdi.

Vi er alle opplært og formet av vårt liv..som gjør oss litt forskjellige fra hverandre..de fleste starter parforhold i ung alder..mens man er ung i livet..enten kan man leve automatisk å tro at alt er magi..eller så kan man leve med kunskap å forme livet sitt.

Vi blir konstant fortalt om kjærligheten...noe man skal magisk finne fra man er barn..i eventyr, bøker, i filmer, i musikken...ikke lett å gå en dag uten å høre en kjærlighets sang..haha..og folk vil tro..om og om igjen..

Joda det er mulig med gode langvarige forhold..men det er ikke magisk..noen mennesker har gode kombinasjoner av behov...som ansvarsfølelse, godt utviklet empati, trygghetsbehov , pluss gode verdisystemer etc.

Det er ingen som er trofast mot noen for kjærligheten, men for verdisystemet sitt..blant annet..som er det som kan overstyre andre behov.

Det er ikke tilfeldig at mennesker i forskjellige samfunnslag, miljø og kulturer har forskjellig grad av gode forhold som har mange likhets trekk..

Å forholde seg til seg selv, sine egne endrede behov og den andres..er grunnen til at det er hardt arbeid med ett forhold.

For hva skjer...når parter i forholdet har fått trygghetsbehovet dekket?..ah steg to, ett nytt behov kommer til overflaten...de søker spenning..etc..mange lag i dette.

Andre har hele tiden behov for ett løft, bruker andre som underholdning, eller for å styrke egoet eller myten...

Når man begynner å lytte å se etter hva en person faktisk sier...når han forteller hvor fantastisk du er og at de elsker deg...husk at det handler lite om deg, men om hvordan han/ hun føler seg i ditt selskap og hvorfor.

Mange vil selfølgelig blånekte på hvordan menneskenaturen er...og de som naturlig har gode kombinasjoner av behov og ett godt verdisystem plantet i dem får det til å fungere...men ikke pga noe magisk nei..og heller ikke fordi de er så snille fantastiske og elskbare.

Kan man endre noens verdi system..ja..men det er ganske så omfattende...kan man påvirke hverandre bevisst..ja..men det tar viten og erfaring.

Og når du møter en ny..så se han, ikke for hvordan du føler deg..men hva som driver han..og hvis en mann trives og søker ditt selskap..så vet du før noe er sagt at tanken på sex har allerede krysset tankene hans automatisk..slik fungerer vi...så kan du enten styrke det, eller svekke det hos han...og den mest effektive måten å gjøre det på...er subtilt..

Du vil egentlig vite om det er mulig...ja..enten ved "naturlige" (skapte) egenskaper...eller ved kunnskap og utvikling. Hvis alt som ikke er magisk føles kynisk, er det kun fordi man er opplært slik.

Nei jeg tror ikke på kjærligheten..tro er for den som ikke vet...men når du vet, så kan du skape livet ditt bedre..og kanskje til og med skape kjærlighet.

[Gjest Gjest]

Og foresten.tenk også på hvordan du selv er drevet..den ene uten den andre fungerer ikke..vi ser tross alt partneren mer enn vi ser oss selv..noe som gjør det lett for oss å fokusere på den andre..og da blir den en ubalanse.

Hvis du er drevet av ett trygghetsbehov mens han er drevet av ett spenningsbehov når han allerede har trygghetsbehovet dekt...så ser du lett hvordan konflikter akkurat den kombinasjonen skaper....

Og nå er jeg drevet av ett søvnbehov. Lykke til: ) Og husk..vi er alle nye både i livet og i stadier av forhold..uansett hvor gamle vi er.