Sakset dette innlegget fra aftenposten

[Gjest Gjest]

JEG ER EN KVINNE i slutten av 30 årene, som for drøyt tre år siden traff en fantastisk mann, som jeg etter hvert giftet meg med. Jeg hadde med meg to barn, han ingen. Problemet er ikke ham og barna, men hans foreldre. Han stiller 100 prosent opp for barna. Etter over tre år kjenner mine svigerforeldre nesten ikke barna mine. De er lite interessert i å bli kjent med dem og gjør tydelig forskjell på mine to barn og sine to «ekte» barnebarn, som min manns søster har.

Forskjellsbehandlingen er så tydelig både på tidsbruk og penger at det er helt kvalmende for meg som mor å sitte stille og se på dette her. Det klarer jeg heller ikke lenger.

Resten av artikkelen kan leses her. -jolie (mod)

Endret 7. februar 2009 av jolie

[Gjest imli]

Jeg synes ikke man kan forvente at "stebarnebarn" blir behandlet helt likt som ekte barnebarn. Denne kvinnens barn har jo egne besteforeldre. Greit at foreldrene til mannen hennes kunne vært litt hyggeligere, men man kan ikke forvente seg et ekstra sett besteforeldre til ungene når man finner seg en ny mann.

[liv]

Enig - en kan ikke forvente at de behandler de som egne men om en for felles barn så synes jeg en kan kreve at de ikke gjør forskjell på de i oppmerksomhet når de er sammen alle sammen.

[Gjest Stjernedryss]

Dersom jeg får meg kjæreste med barn fra før en gang, kommer jeg i hvertfall ikke til å forvente at mine foreldre ser på barnet som sitt barnebarn. Det er bare rett og rimelig at besteforeldre gir meg til sine egne barnebarn enn til stebarnebarn. Ofte gir jo besteforeldre dyre julegaver, konfirmasjonsgaver osv, men det betyr jo ikke dermed at man trenger å gjøre det samme for stebarnebarn. Det samme når det gjelder barnevakt også. Det er så klart hyggelig om de stiller opp, men man kan ikke forvente at det ikke skal være forskjellsbehandling. Jeg synes nærmest det burde være litt forskjellsbehandling. Det kan være godt for barn å vite at de har en spesiell plass i besteforeldrenes hjerte.

[lulle]

Har store problemer med å skjønne hvorfor du stiller krav til din manns foreldre. Hvorfor mener du det er riktig at de blir behandlet på samme måte som de biologiske barnebarna?

Jeg ville sett det annerledes om din mann adopterete dine barn.

[FrizzleSizzle]

Jeg leste det der i A-magasinet, og jeg reagerte som de fleste som svarer her. Jeg er i en lignende situasjon selv, og jeg har ikke et øyeblikk tenkt tanken på at foreldrene til min kjæreste skal ha noe spesielt forhold til mine barn. De har egne barnebarn som de selvfølgelig er mye mer opptatt av. Mens mine barn har et lass med egne besteforeldre å ta av. Og selv om de ikke hadde hatt det, hadde jeg ikke forventet noe.

[Gjest Gjest_pia_*]

Jeg synes du er sutrete og en stor egoist! Du kan ikke forlange at de skal ha samme forhold til dine barn som til sine egne barnebarn. Det er helt urimelig av deg! De er fullstendig klar over at barna dine allerede har to sett med besteforeldre, både dine foreldre og sin fars foreldre. Hvorfor skal dine barn bli ekstra bortskjemt ved å oppnå fordeler fra ett tredje sett med besteforeldre? Dette blir jo urettferdig for de som har bare to sett besteforeldre. Selv kjenner jeg barn som har like fordeler hos hele 4 sett "besteforeldre", og jeg må si jeg ikke liker hva dette gjør med disse barna....de blir bortskjemte, og det går ikke en eneste uke uten at de får noe...

[Gjest Gjest]

Jeg er selv stemor, og vi har et felles barn i tillegg. Mine foreldre behandler ikke mine stebarn på lik linje med "ekte" barnebarn. De sees ikke spesielt ofte heller (mine stebarn og foreldre altså). Dette er imidlertid helt ok for alle parter. Mine stebarn har besteforeldre som ikke vårt felles barn har.

Forskjellene er imidlertid ikke spesielt synlige for mine stebarn! Det fellesbarnet får av mine foreldre ser ikke stebarna. Det skjer alltid når de er hos sin mor.

Jeg synes du forlanger litt mye, så lenge det ikke gjøres stor forskjell mens alle barna er tilstede!