Hvor går egentlig grensen?

[Gjest Hilde Beate]

Hei

Jeg har samboer, som jeg har det fint med. Vi har vært sammen i 3 år og jeg vil fortsette med det.

Problemet mitt er at jeg har fått en veldig god venn på den forrige jobben min som jeg møter ofte. Han er gift og har barn, og han liker meg. Det har han sagt - men fra min side er det bare vennskap. Han vet dette godt og det har aldri skjedd noe. Og det kommer det ALDRI til å gjøre heller.

Synes ikke han er tiltrekkende på noen måte, men vi har utviklet et vennskap og han har innsett at han aldri får noe mer enn det.

Vi ringer møter hverandre kanskje 2 ganger i uken etter jobb for å ta en kaffe, og mailer litt og er på msn. Jeg er veldig glad i han som en venn, og vil ikke miste det vi har.

Jeg forteller samboeren min at vi er venner, og at vi snakker mye sammen med ikke at vi møtes så ofte. Han har møtt kompisen min en gang før. det er greit for samboeren min at vi er venner, men han har sagt at han blir kjemep sur om vi hadde møttes så ofte som vi faktisk gjør.

Skjønner han godt også. jeg hadde ikke likt dette selv, men det er 100 % ikke noe fra min side. jeg lyver noen ganger å sier jeg møter venninner i stedet for han kompisen min. det er bare fordi samboeren min ikke skal bli sur.. kan ikke ta opp dette med han for jeg vet han blir irritert.

Synes dere at jeg går over streken - jeg har ikke dårlig samvittighet soden jeg vet det ikke er noe. eller er jeg helt på jordet?

[Veronica88]

Noen er dessverre ikke vokst opp med og vant med at gutter og jenter KAN være venner. Mormora mi f eks nekter å skjønne at jeg faktisk kan møte guttevenner når jeg er "hjemme", hun mener jo jeg ikke trenger dette, da jeg jo bor med en venn? (jeg er samboer med min kjæreste). Så i noens øyne så krasjer dette helt, og de tenker bare at dette må være utroskap.

MEN jeg kan jo også forstå at han som mann, tenker at en annen mann ser på deg på samme måte, altså med seksuelle tanker. Så jeg kan jo forstå at han er litt "redd", alle menn vet jo hvordan menn er..

Og når du sier at han liker deg, så antar jeg du mener at han har sagt at han kunne tenke seg noe mer? Mulig din mann har sett blikkene han har sendt deg osv, som du kanskje overser. At selv om du ikke har sagt at han liker deg, så ser han dette selv.

Jeg ville tatt en prat med din mann. Spør ham hva han er redd. Er det "jente og gutt kan ikke være venner uten noe seksuelt", så forklar av at jo, dette går faktisk helt fint! Henvis gjerne til de trådene vi har her om at jenter ofte ikke klarer å være gode venner med jenter, pga for mye intrigemakeri og løgner. At gutter er mye ærligere og åpne der. At du ser på ham som en "venninne", men en som holder tett og ikke er sånn.

Skulle han si at han er redd for at det skal bli noe seksuelt, forsikre han om at det blir det garantert ikke. Da er det opp til deg hva du sier, men mulig han kanskje blir beroliget av at du vet at han liker deg godt, men at du har sagt klart ifra at det ikke vil skje? Hvis ikke du tror det beroliger ham, så ikke si at han liker deg. Si at han har sagt det motsatte! At du er en god venninne, men at han ikke ønsker noe mer.

Og at du uansett ikke kan tvinges til noe du ikke vil. Du har din mann og vil jo ikke såre ham!

Jeg hadde en svært nær guttevenn da jeg ble sammen med min nåværende samboer. Jeg sa ikke at jeg hadde en nær guttevenn, jeg gikk ut av rommet da han ringte osv. Ikke fordi vi skjulte noe, men fordi jeg ikke visste hvordan min kjæreste så på "gutte-jente-vennskap". Etterhvert som vi ble kjent, så hadde han jo masse jentevenner han aldri ville vært intressert i på den måten. Og da tørte jeg liksom å si at "min bestevenn er jo en gutt". Han skjønte både at jeg ikke hadde sagt noe, han hadde hatt sjalu ex-damer selv som ikke tålte hans jentevennskaper.

og at et sånt vennskap fint kan gå an uten seksuelle tanker. Så noen tar det helt ok, mens andre flyr i taket, både for hemmeligholdet og vennskapet i seg selv. Du kjenner mannen din best.

Å skjule det i lengden tror jeg blir vanskelig.

Da ender du som en bekjent: Han slo opp med dama etter moras ønske, pga det var mye krangling både OM og MED henne, hun sa mye stygt om familien, både til ham og til mora direkte.. Greit han var enig der. Så begynte han å møte en kompis fra skolen VELDIG ofte, og det var stadige anrop fra "Svein" på mobilen, som la på hvis andre enn han selv svarte.. Hun fattet jo mistanke og spurte ham rett ut. Sa at han heller fikk være med henne da, enn å lyve. For kompisen "Svein" var jo så klart dama..

[Gjest Gjest]

Dette er feil av deg fordi du vet at denne mannen er interessert i deg som mer enn en venn. Du bør unngå å innvolvere deg i ham på noe vis.