Verste smerte du har hatt

[Gjest Gjest]

Underlivsundersøkelse da jeg hadde et sår i skjeden og legen var langt i fra forsiktig... Det var nokså pinlig å ligge der og gråte og hulke og bli trøstet av helsesekretæren - jeg var jo tjue år og "voksen.

Dette er slikt som ikke bør være pinlig for deg, men for legen...

[Gjest Gjest]

Jeg kan hjelpe deg å sammenligne... Fødsel er piece of cake sammenlignet med gallesteinsanfall. (og jeg fødte uten smertestillende)

Gikk i 5 mnd med betent galleblære og fastvokste gallesteiner. Hurra! ...not... Overlevde på petidin og stooore doser paralgin forte. Er det jævligste jeg noen gang har vært utsatt for.

Skriver unde på denne. Har to fødsler bak meg. Den ene av den "harde" sorten. Det er likevel ingenting iforhold til gallesteinsanfallene. Jeg, voksne dama måtte legge meg rett ned midt på fortauet, og jeg hyyylskrek. Hadde ikke mulighet til å kontrollere meg i det hele tatt.

Men hvorfor gikk du i fem mnd? Jeg ble operert rimelig kjapt. Heldigvis, visste jo aldri når neste anfall kom. Husker jeg levde på knekkebrød en periode, turte ikke spise annet hehe.

Paralgin gjorde faktisk bare vondt verre også, kjenner antydninger enda, hvis jeg må ta det for et eller annet.

[Kamilia]

Skriver unde på denne. Har to fødsler bak meg. Den ene av den "harde" sorten. Det er likevel ingenting iforhold til gallesteinsanfallene. Jeg, voksne dama måtte legge meg rett ned midt på fortauet, og jeg hyyylskrek. Hadde ikke mulighet til å kontrollere meg i det hele tatt.

Men hvorfor gikk du i fem mnd? Jeg ble operert rimelig kjapt. Heldigvis, visste jo aldri når neste anfall kom. Husker jeg levde på knekkebrød en periode, turte ikke spise annet hehe.

Paralgin gjorde faktisk bare vondt verre også, kjenner antydninger enda, hvis jeg må ta det for et eller annet.

"Dette er ingen prioritert sak i sykehuskøen, dessuten er du ung og sprek og tåler litt.", var beskjeden jeg fikk...

[LilleBille]

Jeg kan hjelpe deg å sammenligne... Fødsel er piece of cake sammenlignet med gallesteinsanfall. (og jeg fødte uten smertestillende)

Gikk i 5 mnd med betent galleblære og fastvokste gallesteiner. Hurra! ...not... Overlevde på petidin og stooore doser paralgin forte. Er det jævligste jeg noen gang har vært utsatt for.

Skriver unde på denne. Har to fødsler bak meg. Den ene av den "harde" sorten. Det er likevel ingenting iforhold til gallesteinsanfallene. Jeg, voksne dama måtte legge meg rett ned midt på fortauet, og jeg hyyylskrek. Hadde ikke mulighet til å kontrollere meg i det hele tatt.

Men hvorfor gikk du i fem mnd? Jeg ble operert rimelig kjapt. Heldigvis, visste jo aldri når neste anfall kom. Husker jeg levde på knekkebrød en periode, turte ikke spise annet hehe.

Paralgin gjorde faktisk bare vondt verre også, kjenner antydninger enda, hvis jeg må ta det for et eller annet.

"Dette er ingen prioritert sak i sykehuskøen, dessuten er du ung og sprek og tåler litt.", var beskjeden jeg fikk...

Skriver under på dette.

Smertene ved et skikkelig gallestensanfallene kan bare ikke beskrives - og er uten tvil det absolutt verste jeg har vært gjennom.

Fødsler er rene spareturen i forhold. Og jeg snakker da ikke om vanlige fødsler - første fødsel var avvikende fødsel med 3 timers pressveer og forløsning med tang - andre var rimelig normal, men med en kjempebaby så jeg hadde to jormødre på magen for å hjelpe til å presse ham ut.

Ingenting tar stensmertene - paralgin forte og sånt er det ingen hjelp i. Jeg endte opp på morfin - men det gjorde meg bare helt utenfor de dagene jeg ikke hadde anfall (ikke at det hjalp så mye det heller)

Og selv om jeg etter et halvt år klarte å komme inn som øyeblikkelig hjelp er gallesten ikke prioritert - så det er liksom ikke så farlig. Det halvåret er halvår jeg ikke ønsker meg igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg har hverken født eller skadet meg alvorlig på noe vis, og etter denne tråden føler jeg meg utrolig heldig!

Det vondeste jeg har opplevd var da trommehinnene sprakk under dykking. Det er for det første fryktelig vondt, og for det andre var det veldig skremmende. Vannet var relativt kaldt, så da trommehinnene sprakk, og jeg fikk kaldt vann inn i øret, mistet jeg fullstendig følelse av hva som var opp og ned. Heldigvis var det en instruktør som la merke til at jeg strevde, så han sørga for at jeg kom opp til overflata og på land.

[Gjest Gjest]

1. Da jeg brakk lårbeinet.

Var så vondt at ingen fikk røre meg eller at jeg klarte å røre på meg selv. Hylte da ambulansefolka skulle få meg opp på båra. Var meg knekkende likegydlig at det var midt i sentrum og stappa med folk.

Jeg hadde veldig vondt i et par måneder. Levde på smertestillende.

2. Da legen skulle strekke et håndleddsbrudd på plass. De hang armen min i en stropp som var festet til veggen. En dro og en annen skulle få bruddet på plass. Jeg kalte legen for masse stygge ting før jeg bare gråt. Da det var ferdig gipset så er det alltid kontrollrøntgen for å se om det ligger riktig. Husker de sa at om de måtte gjøre det om igjen så ville bedøvelsen virke bedre.

3. Etter et keisersnitt hvor jeg var så slimete at jeg stadig måtte hoste skikkelig. Måtte få sykepleier til å holde magen og såret "på plass" så at jeg ikke sprengte det for mye.

Fødsel, tannpine, bihulebetennelse kommer deretter.

[Gjest *Ulla*]

Det mest smertefulle jeg har oplevd var når jeg mistet jomfrudommen. Helt ubeskrivelig vondt. Nest etter kommer første gang jeg fikk mensen.

[Nattpatruljen]

1) Da jeg skulle få kontrastvæske inn i melkeganger i brystene mine. Fra yttersiden via tynne slanger - kjentes ut som om Langbein skulle prøve Minnie sine sko (Helt forjævlig vondt). Påfølgende mammografi ble bare peanuts

2) Rotfylling (kortvarig smerte, heldigvis)

3) Betent skulder på det verste, samt betennelse mellom bryst- og ribbein (dette er slikt som tar fra meg matlysten, og da er det på tide å ta kontakt med fastlegen..)

4) Nyoperert skulder før smertestillende begynte å virke igjen.

5) Fødsel. Men de smertene var "forhåndsvarslet" og liksom mer greit når jeg visste at ting gikk bra og at det var mindre vondt igjen, jo mere vondt jeg hadde hatt! Det er ikke smertene som har holdt meg igjen fra flere fødsler.

[^^Belle^^]

1) Da jeg mista pappaen min som 18 åring. Jeg følte jeg gikk rundt i tåke i 5 år før jeg fikk hjelp.

2) Slitt menisk/leddbånd/? i kneet (ingen som finner ut av hva det er) på fotballkamp da jeg var 18. Jeg har enda ikke fått fikset noe (6 år etter) da det ikke er noen som finner ut av hva det er, etter utallige MR og røntgen i tillegg til kikkhullsoperasjon. Smerten kan vel sammenlignes med intense voksesmerter når jeg er rolig og mye verre når jeg går og står. Men denne smerten er jeg blitt vant med, så jeg legger ikke så veldig mye merke til den egentlig. Det verste er at det ikke går an å gjøre noe med det. Jeg hadde heller tatt 100 dager etter kikkhullsoperasjon med vann i kneet dersom jeg hadde kunnet fikse det.

3) Et monster av en halsbetennelse.

[Fibonacci]

Helt klart min 2. fødsel.

[Gjest Gjest_dr0ps_*]

da jeg var yngre hadde jeg dobbeltsidig ørebetennelse, og trommehinna sprakk. grusomt.

bedøvelse øverst på storetåa, rett i beinet, da jeg skulle operere ut en inngrodd negl... bedøvelsen var myye verre enn den inngrodde neglen.

da jeg i et uoppmerksomt øyeblikk gikk forbi et huskestativ hvor en venninne satt på "vippehuska", og jeg fikk den i full fart, midt i øyet. århundrets blåveis ;P

angstanfall. ikke så mye fysisk smerte, men helt grusomt å ligge å skjelve og kaldsvette i 3 timer uten å vite noen utvei.

men det som topper er definitivt kjærlighetssorg. gråt hver eneste dag i nesten 3 år.. klisjeén, "my heart aches" var raskt ikke så klisjé noe mer. gjør fysisk vondt i steder man ikke visste man kunne ha vondt.

[nessi]

Verste fysiske smerte er når endometeriosen begynner å bråke (hadde 15 cm stor cyste på eggstokken på det verste). Da kjennes det ut som om noen stikekr 2- 3 kniver inn i magen og begynner å rotere rundt.

Heller ikke noe godt å bli sydd i 3 fingre (3-5 sting pr finger) uten bedøvelse (legen gadd ikke vente til bedøvelsen virket).

Verste psykiske står mellom da lillebroen min døde av kreft og den dagen de hentet fosterbarnet vårt som skulle tilbakeføres til de biologiske foreldrene. Hun var hos oss fra hun var 1 time gammel til hun var 13.5 mnd .

[Sofie1]

Det var forferdelig vondt da jeg tryna på sykkel på asfaltert vei. Brakk en tann og sprakk både overleppe og tunge. Samt mørbanket over hele kroppen. Så ikke ut på mange uker etterpå.

Eller den gangen jeg på ridetur fikk benet klemt mellom en bom og hesten. Hele foten ble vrengt rundt over bommen. Resultatet var en sprekk på baksiden av foten fra ankel til ankel som måtte sys, vi så rett inn på akillessen som heldigvis ikke hadde røket. Samt en ankel som var som etter ett realt overtråkk...

[Gjest Gjest]

Betennelse i kjeven, helt usannsynlig jævlig vondt! Og det varte i måneder.

Det topper ALT, og jeg har både tatt keisersnitt, født, revet av leddbånd, brukket bein, knekt nese som deretter måtte knekkes opp igjen og nakkeskade etter bilulykke.

Fødsel var mye bedre enn keisersnitt, syns jeg.

[Silmarill]

Jeg har før skrevet om da jeg fikk en brukket ankel bendt/knekt på plass etter et brudd (uten bedøvelse) - men må si at da jeg hadde svangerskapsforgiftning og 27 liter vann i kroppen som presset på huden var værre!

Husker jeg den ene dagen gikk normalt og den andre dagen så disset lårene inntil hverandre og det sprengte i leggene og kroppen generelt! Helt jævlig!

Før jeg ble forløst så målte jeg inntaket av væske, samt målte det jeg tisset ut.Jeg drakk vel en liter væske og det kom ut 1/2 dl. Resten samlet seg i kroppen pga. nyrefeil. Vondt!

Har brukket halebenet en gang og det var jævlig, samt hatt grusomme kramper i leggen(e) - det er faktisk kjempevondt!

Jeg fødte ikke, men tok keisersnitt - og såret etter keisersnittet var også veldig vondt!

Endret 9. februar 2009 av Silmarill

[Gjest Lurebrus]

Dette var jo en tråd som vekker de beste minner :D

Falt 5 meter fra en veranda og landet barføtt på assfalt.

Blåmerker og totalt knust bløtvev under begge fotsåler/føtter er å annbefales på det sterkeste hvis man ønsker en lengre periode med ekstensive self-pitty

[Miel]

Det aller vondeste jeg har opplevd var da en i min nærmeste familie tok livet av seg. Det skjedde på en svært dramatisk måte, med katastrofale følger for deler av familien, og fortsatt våkner jeg ofte livredd om natten når ikke kjæresten min sover hos meg.

Av fysisk smerte er menssmerter, UVI og en kraftig hjernerystelse høyt på listen, men ingen ting kommer opp mot det å miste noen man er så glad i på den måten.

[Gjest Gjest]

1. Nyresteinanfall, helt j***

2. Smertene etter keisersnitt, også helt j***

3. Menssmerter, har sterke menssmerter som ikke lar seg temme av vanlige smertestillende.

[Cuba]

Har brukket halebenet en gang og det var jævlig, samt hatt grusomme kramper i leggen(e) - det er faktisk kjempevondt!

Takk!! Mente egentlig jeg var litt tøff ang. smerter se :gjeiper:

[lille katt]

Verste psykiske står mellom da lillebroen min døde av kreft og den dagen de hentet fosterbarnet vårt som skulle tilbakeføres til de biologiske foreldrene. Hun var hos oss fra hun var 1 time gammel til hun var 13.5 mnd .

Mye vondt å lese i denne tråden her, men dette gjorde VONDT langt inni hjerterota og ryggmargen .