Vera Vinge Skrevet 7. februar 2009 #82 Skrevet 7. februar 2009 (endret) Jeg kom til å tenke på at jeg også har fått en spiker gjennom foten, og en annen gang en tynn jernstang som ble kjørt inn i foten med stor kraft og flerret opp huden bortover. Særlig det sistnevnte blødde mye og jeg kunne se inn til beinet. Men det rare i begge tilfellene var at jeg ble så lamslått at jeg ikke kjente smerten ordentlig. Jeg følte meg bare helt iskald i hodet og kroppen. Når jeg tenker på det, er det utrolig at jeg nesten har kjent mer smerte av å kutte meg på papir. Men i disse andre tilfellene har smerten gjerne kommet ordentlig litt etterpå. Når det gjelder dette med smerte, så tror jeg at hvilken mening man tillegger det har litt å si. Om man blir alvorlig skadet og samtidig veldig redd (kanskje er man redd for at man skal være alvorlig syk eller dø), skulle jeg nesten tro at det vil oppleves verre enn f.eks. en fødsel som ikke handler om sykdom eller skade, men om noe man har ventet på og ønsket seg i lang tid. Endret 7. februar 2009 av Vera Vinge 1
Gjest pasta Skrevet 7. februar 2009 #83 Skrevet 7. februar 2009 Laseropererte øynene med PRK, hvor de skrubber vekk ytterlaget på øynene for så å bruke laser (med bedøvelse). Den smerten jeg hadde da bedøvelsen gikk ut var helt for jævlig, fikk omtrent ikke puste. Lå hjemme en hel natt og bare reiv meg i håret midt i all tårefloden. (Den dundrende hodepinen jeg har daglig pga at operasjonen var mislykket er heller ikke god.) Har også hatt voldsom ørebetennelse hvor trykket i øret/hodet, var så stort at det sikkert hadde vært mer behagelig at hodet eksploderte. Krøyp også bak min søster i akebakken da vi var små, da vi gikk for å teste den gamle "jernkjelken" til bestemor. Hun snublet, og mistet taket i kjelken, som sklei rett inn i...eh ja, ansiktet mitt. AUUUU! Havnet på legevakten for å lappe sammen..har fortsatt ganske "løs" overleppe. (Det var heller ikke særlig godt å skulle prøve å sleike på denne jernkjelken i vinterkulda.) Har ikke født da. Men har fått hjertet knust, og det smerter enda, 9 år etter.
Cata Skrevet 7. februar 2009 #84 Skrevet 7. februar 2009 Au! Jeg fikk rent vondt av denne tråden . De verste smertene jeg har opplevd har faktisk vært muskelsmerter i nakken (med medfølgende hodepine). Ingenting hjalp. Prøvde å ligge, prøvde å sitte, prøvde å bevege meg - nix vits. Forsiktig massasje var ikke i nærheten av å hjelpe - snarere tvert i mot. I følge min mor var jeg bokstavelig talt grønn i fjeset, så hun valgte å ringe legevakta. Det tok 5 timer før legen kom... Da fikk jeg et eller annet smertestillende/muskelavslappende som tok toppen av smerten i løpet av en halvtime. Aldri opplevd noe så deilig som da smertene begynte å slippe taket. (Samme medisin ble for øvrig forbudt et par år etterpå så det må ha vært sterke saker han stappet i meg.)
*melis* Skrevet 7. februar 2009 #85 Skrevet 7. februar 2009 Bihulebetennelse, når den var på sitt verste. Føltes ut som noen stod å hamret løs på hodet mitt og jeg fikk en bedre forståelse for det de kaller "selvmordshodepine".
Gjest Purple Haze Skrevet 7. februar 2009 #87 Skrevet 7. februar 2009 Øverst kommer fødsel. Så rotfylling av en betent visdomstann. Kyssesyke var helt jævlig, trodde jeg skulle dø. Ramlet skrevsover et autovern i fylla, det var veldig vondt dagen etter. Fikk beinet i sykkeleikene da jeg var barn, vondt det også. Gikk på hodet over et stakittgjerde, det var vondt. Og veltet på sykkel, med hodet først i en svær stein. Snublefot/41
Gjest Gjest_hei_* Skrevet 7. februar 2009 #88 Skrevet 7. februar 2009 Mandeloperasjon dag 6-8 når jeg spiste/drakk. Føltes som om mat/drikke kom gjennom brannsårene og inn i ørene mine. Forferdelig smerte. Men gav seg etter ca 15 minutter. Har ikke født enda.
Blåbæret Skrevet 7. februar 2009 #89 Skrevet 7. februar 2009 Blindtarm som sprakk. Helt forjævlig. Har født barn og det er ingenting i forhold! 110% enig. Sprukket blindtarm er grusomt. Mye verre en rier. Jeg kom meg aldri til ressriene da men tok ks. ikke gode smerter det heller men ingenting i forhold til den forbanna blindtarmen
Gjest LanaLane Skrevet 7. februar 2009 #90 Skrevet 7. februar 2009 Kneskål som ble slitt av og forflyttet seg til siden. Betennelse i visdomstann Strekt leddbånd menssmerter som fikk meg til å ligge på badegulvet og gispe etter luft til pappa kom hjem fra jobb 3 timer senere. Press i tinningen under flytur. Trodde hjernen min skulle sprute ut av panna mi. Men det aller aller verste var når jeg skulle fjerne en cyste i kneet og fikk lokalbedøvelse. Kjentes ut som de blåste opp en ballong inni kneet som hadde et eneste formål; å sørge for at kneet sprengtes fra innsida. Pappa sa jeg holdt på å knuse handa hans selv om jeg bare var 16 år. ALDRI igjen, gi meg full narkose du.
Fantomina Skrevet 7. februar 2009 #91 Skrevet 7. februar 2009 (endret) . Endret 29. oktober 2015 av Fantomina
Crow Jane Skrevet 7. februar 2009 #92 Skrevet 7. februar 2009 Den heftigste smerten jeg har opplevd er nok mens jeg satt fastklemt i et bilvrak. Det var helt usannsynlig vondt, og jeg strevde med å i det hele tatt holde meg bevist. Smerten kom takvis mot meg som en mørk vegg, og hele verden forsvant, det fantes ingenting annet enn denne altoppslukende smerten som var over alt, alle steder. Huff, huff - føler med deg. Spesielt den biten med kameraten din, selvsagt. 2
lille katt Skrevet 7. februar 2009 #93 Skrevet 7. februar 2009 Bedøvelse i livmorhalsen før en biopsi - det er antakelig den smerten jeg husker aller, aller best.... Kanskje ikke den mest intense jeg har opplevd, men på langt nær det mest ubehagelige og forferdelige...
Gjest Lille Bie Skrevet 7. februar 2009 #94 Skrevet 7. februar 2009 Blindtarmssmerter er uten tvil det værste, er ikke sikker på om den sprakk, for jeg besvimte av smerte på sykehusgulvet før jeg fikk vite så mye. Så da var det bare å haste inn på operasjonsstua og få fjernet den. Men migrene kommer på en veldig god 2. plass...
Nótt Skrevet 7. februar 2009 #95 Skrevet 7. februar 2009 Da jeg som 19 åring hadde dobbeltsidig ørebetennelse og den ene trommehinnen sprakk - det var veldig vondt. Allergisk reaksjon på penicilin - hadde så vondt i hele kroppen at jeg trodde jeg skulle dø. Da den ene eggleder'n min sprakk pga graviditet utenfor livmoren - det var så vondt at jeg besvimte to ganger pga smertene. Det er noe av det verste jeg har vært borti. Dette kommer på første plass hos meg.
Cuba Skrevet 7. februar 2009 #97 Skrevet 7. februar 2009 110% enig. Sprukket blindtarm er grusomt. Mye verre en rier. Jeg kom meg aldri til ressriene da men tok ks. ikke gode smerter det heller men ingenting i forhold til den forbanna blindtarmen Hmm.. Jeg har også fått sprukket blindtarmen for noen år siden, var 12-13 år da. Men kan ikke huske at det var sånn sinnsykt vondt. Mamma sier jo at jeg hadde vondt og at jeg ikke klarte å gå oppreist. Glemmer man fødselsmertene like godt? Håper det :gjeiper:
Kamilia Skrevet 7. februar 2009 #98 Skrevet 7. februar 2009 Gallestein anfall. Jeg trodde seriøst jeg skulle dø.. jeg har fortsatt ikke født noen barn så jeg kan ikke sammenligne de to.. Jeg kan hjelpe deg å sammenligne... Fødsel er piece of cake sammenlignet med gallesteinsanfall. (og jeg fødte uten smertestillende) Gikk i 5 mnd med betent galleblære og fastvokste gallesteiner. Hurra! ...not... Overlevde på petidin og stooore doser paralgin forte. Er det jævligste jeg noen gang har vært utsatt for.
Nigo-san Skrevet 7. februar 2009 #99 Skrevet 7. februar 2009 En pyton fødsel kommer på min førsteplass... om det var aldri så etterlengtet og selvvalgt, så spilte det ingen rolle der og da- jeg tviler på om jeg husket at vi i det hele tatt skulle få noe barn, det forsvant helt i situasjonen. Ellers kan jeg føre på en bihulebetennelse som var så vrang at jeg ble lagt inn på sykehus der de sjekket både hjerne og hjerte. Og så slo jeg hull i underleppa, blitt sydd i hånda uten bedøvelse , trukket tann uten bedøvelse, og brukket armen, men disse tingene var helt levelige, egentlig. Vondt ja, men greit nok sett i forhold til det andre. Av ikke-egenopplevde erfaringer, så er det to ting jeg håper intenst å unngå: 1) En venninne av meg må ta prøver av bienmargen etter kreftsykdom. De borrer altså hull i lårbeinet, bare med lokalbedøvelse, for å ta prøver av beinmargen. Min venninne forteller om mennesker som sitter og gråter hysterisk på venterommet. 2) En kollega tråkket forkjært, og opplevde at akillessenen røyk- og lå som en krøll innunder knehasen. De måtte skjære opp leggen og dra senen tilbake på plass, for så forsøke å sy igjen med minimalt muskler og hud.
Silmarill Skrevet 7. februar 2009 #100 Skrevet 7. februar 2009 (endret) For noen år tilbake så brakk jeg ankelen - mener det var ca. i 1996 da jeg var ca 26 år. På legevakta hadde dem ingen gipsmakere den kvelden jeg kom inn så jeg ble sendt hjem med en simpel Ibux - greit nok det da smertene var tålererbare. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake dagen etterpå, for da var det gipsmakere der.Bare en liten berøring på bruddet var driiiiiitttvondt Jeg kom standhaftig dagen etter til avtalt tid mens ankelen min virkelig hadde blåst seg til det 5 dobble (overdriver litt,men den var hoven) Jeg ble lagt inn på et rom der to leger kom å skulle benne på plass benet mitt UTEN BEDØVELSE! Altså, jeg nektet plent? Men de ville prøve, jeg skrek av smerte og de ble surere og surere,Det virket som de to legene ikke tålte synet av hverandre og de brukte meg liksom som "huggestabbe" Etter mye mas fra min side om at alt nok går kjempegreit dersom jeg kanskje kunne få noe smertestillende fordi det var jævla vondt.... Svaret var bastant fra disse to jypplinglegene at de var vant med at ungdom (ja, gjerne småbarn også)kom inn på legevakta med kniv i ryggen mm. så de mente jeg var skikkelig pysete da de skulle vende og bende på den brekte ankelen min UTEN bedøvelse i forhold til disse menneskene.! Hallo!!! Hva f...... Vel, de fikk ikke bennet benet slik de ville og bannet og svertet til meg mens de "klæsja" på gipsen og sa at dette blir skjevt og jeg nok måtte sette gipsen på nytt og at det sikkert ville gjøre KJEMPEvondt! Jeg svarte at det var HEEEELT greit! Det ligger til historien at da jeg kom tilbake dagen etter, var det en gammel erfaren mann som tok meg i mot! Jeg fortalte om disse "slakterne" og han ba meg melde det da dette var en ydmykende, uverdig og unødvendig smertefull opplevelse jeg opplevde dagen før! For det første var jeg fortvilet for situasjonen, for det andre så var jeg dengangen i full jobb og alenemor med en hyperaktiv gutt - jeg hadde dritvondt og jeg visste at jeg ville bli sykmeldt samt hjelpesløs, spesielt med tanke på gutten min som ikke var så gammel.... Samtidig fikk jeg huden full av kjeft fordi jeg syns det var vondt at to mannfolk skulle benne på foten min som var brekt...... himmel o helvete.... Ja, ja, dette er en stund siden men jeg glemmer det ikke.Har brukket foten faktisk etter det og fått penere behandling Endret 7. februar 2009 av Silmarill
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå