enkelte førstegangsmødre

[Gjest HotChili]

Jeg vil sikkert få svar som: Det er noe feil med deg, eller, det er dine venner som er problemet, og ja, det kan godt hende, men la meg få generalisere ut i fra det jeg har sett av mine venninner, og andre bekjente som er "nybakte" mødre.

Ingen av de godtar at man er opptatt. Jobb holder faktisk ikke mål. Og hvis man er selvstendig næringsdrivende forbinder de det med: Ingen jobbing, slik at jeg i hvertfall, aldri kan unnskylde meg med jobb, i mitt tilfelle hvis jeg er opptatt.

Er man ikke klar for kosekveld med jentene, slik de med barn heller ikke alltid kan være, starter det spekulasjoner om at man er lei barnesnakk eller hva det enn måtte være.

NOE galt må det tydeligvis være hvis man ikke kan, siden de kan, og ikke jeg?

Ikke nok med det, men så er det de typiske spørsmålene: når skal du ha en liten du a, osv.

Ikke noe nytt at folk spør sånn, men folk burde generelt skjønne at slikt er frekt å spørre om. Greit nok, tåler det en gang i blandt, men ikke press på meg en unge fordi det passa deg nå.'Og, hvorfor i det huleste spør dere når dere ser jeg er midt oppi en klase av studier, jobb, flytting, ja...det meste. Fordi dere fikk barn på et så himla upassende tidspunkt? Skal jeg da gå i deres fotspo og tråkke i den samme kjipe stien som dere går i nå (og da ikke med tanke på barnet deres, men måten dere valgte å nnfange barna deres på)?

Av en eller annen grunn virker førstegangsmødre rimelig grinete over oss og ikke minst oppgitte over oss som ikke har barn.

Vi sliter aldri som dere, vi sove jo hele natten og "bare jobber".

Det kan virke sånn på flere. Dette er jo heller ikke noe nytt, men hva med at dere bare innebefinner dere med at dere har en fødselsdepresjon, et stort ansvar (mye større enn dere forventet)dere skulle ønske dere ventet et par år til med, og heller gå i dere selv i stedet for å "skyte" på andre.

Noen av dere er så innmari egosentriske at jeg får et totalt nytt perspektiv på NOEN av mine venninner som er førstegangsfødende.

[Gjest Gjest]

Snakker du til alle gravide og førstegangsfødende nå?

Kan i såfall bare snakke for meg selv. Jeg er gravid for første gang i en alder av 27. Har en høyskoleutd, fast jobb og tar noe tilleggsstudie på deltid.

Jeg opplever meg selv overhodet ikke sånn og tviler på at jeg blir det. Har heller ikke opplevd så mange andre sånn, dog det finnes alltid noen. Men for meg høres det bare ut for at de sliter med sitt, så kunne ikke brydd meg mindre..

[Gjest TS]

Snakker du til alle gravide og førstegangsfødende nå?

Kan i såfall bare snakke for meg selv. Jeg er gravid for første gang i en alder av 27. Har en høyskoleutd, fast jobb og tar noe tilleggsstudie på deltid.

Jeg opplever meg selv overhodet ikke sånn og tviler på at jeg blir det. Har heller ikke opplevd så mange andre sånn, dog det finnes alltid noen. Men for meg høres det bare ut for at de sliter med sitt, så kunne ikke brydd meg mindre..

nei, men ganske mange av de JEG har møtt da.

men feilen er så klart hos meg. jeg er den egosentriske. ikke alle de jeg mener er ego imange tilfeller. ehm.

jeg syns for mange ikke forstår de som ikke har barn.