kan noen hjelpe en fortvilt kvinne?

[SøsterLiten]

hei alle sammen.

jeg(28) og min mann(30) har prøvd å få barn siden november 2006 uten resultater. siden vi begge var i studie situasjon inntil november 2007 så stresset vi ikke så mye over dette, men da vi begynte å jobbe januar 2008 begynte dette bli noe som vi tenkte mer og mer på..

jeg dro til privat gynekolog i januar 2008 og da oppdaget vi at jeg hadde en liten eggstokk på høyre side, min mann dro til fertilitets klinikken på røde kors for å sjekke gutta og han fikk svar om at han hadde for få svømmere. i juli 2008 begynte mensen min å tøyse og jeg gikk fra å være en jente med mensen hver 28 dag uten smerter til å bli en jente som har mensen når det passer seg for kroppen og med MYE smerter. tilbake til gynekologen med meg og henvisning til lapraskopi ble sendt av gårde, med utredning av ufrivillig barnløshet og evt enometriose som grunn.

mandag ble jeg lagt inn og lapraskopien ble tatt med resultat:

tett eggleder på venstre side uten mulighet for åpning, men heldighvis ingen endometriose. JIPPI!!

det betyr da: høyre eggstokk er en miniatyr, få egg og den ligger der mest til pynt, venstre eggstokk er full i vakre egg, men de har ingen måte å komme seg frem på, mannen min har sterke svømmere men ikke mange nok til å kunne nå mine egg (som forsåvidt gjemmer seg)...

jeg har nå snakket med min gynekolog og hun sa at vi er perfekte kandidater for IVF og hun har nå satt igang prosessen. vi var og tok HIV/hep/rubella blodprøver idag og nå... hva skjer nå?????

hvor lenge står vi i kø for hjelp? hva er det vi skal videre? vi skal søkes til Riksen.

er det noen som kan fortelle meg litt om hva jeg kan forvente meg ift ventetid og hva som skal skje?

alle venninnene mine har barn og jeg elsker virkelig disse barna og er verdens stolteste "tante" til alle sammen. er veldig glad på deres vegne for at de har fått friske, snille, nydelige barn og føler meg heldig som får være en så stor del av deres hverdag. men i det siste så kjenner jeg at mine venninner ikke helt forstår hva jeg går igjennom. hun ene klarte å si til meg idag: du må huske å nyte denne tiden du og din mann har nå uten barn for alt blir anderledes etterpå. JEG VET DET!! vi har vært bare meg og min mann i 5 år så jeg tror vi tåler en forandring!

vet hun bare sier det for å være snill, men jeg blir bare trist!!!!

takk på forhånd for svar!!

lykke til dere alle her inne! jeg heier på dere alle sammen!

klem fra en fortvilt liten jente

[Gjest Gjest]

Hei hei.

Jeg føler virkelig med deg i den situasjonen du befinner deg i i øyeblikket.

Jeg har vært der selv, og har som deg en tett eggleder. Ingen miniatyr på den andre siden i tillegg, men vi kan i alle fall sammenliknes til en viss grad.

En gledelig nyhet til deg er at IVF er som skapt for våre tilfeller. Alt ligger til rette for å bli gravid, det er bare at egget ikke kommer frem. Jeg har fått høre at jeg er lett å gjøre gravid, og ble gravid på første forsøk, men mistet av årsaker som ikke har med IVF å gjøre i det hele tatt. Men har godt mot for å gå i gang igjen.

for deres del har mannen din sine sædceller veldig gode sjanser for å befrukte mange av eggene dine når sædcellene blir lagt ved siden av dem. Så det ville jeg ikke vært bekymret for. Det viktigste for dere er at dere får ut fine egg fra deg sånn ad sædcellene har egg å befrukte.

Om dere skal inn på Riksen for IVF kjenner jeg ikke til ventetidene der. Vi gikk den private veien, og uten egentlig ventetid tok prosessen fra vi var inne på første sjekk til egget var inne ca 6mndr. Dette føles som lang tid, men med alle undersøkelsene som tok sted og slikt så gikk tiden egentlig ganske fort.

Du kan jo ta kontakt med Riksen og høre?

Har du tatt blodprøver gjennom hel syklus enda? Det høres ut som dere er forbi den delen av forsøket...

Ellers vil jeg tro at det neste som skal skje er å vente på deres tur.

Jeg vil anbefale deg nettsiden onskebarn.no

Der er det et forum fullt av kvinner i vår situasjon, pluss de som adopterer og div andre.

Der har jeg funnet mye hjelp og støtte. Og det er veldig mange kunnskapsrike jenter der. De har egne grupper for de ulike klinikkene, så der finner du nok litt om ventetider og slikt.

Jeg vil også anbefale dere å ikke fortelle så mye om at dere prøver og hva dere skal igjennom. Men dette er noe folk takler forskjellig, noen velger å være åpne, andre ikke. Vi valgte å være åpne, og angret litt på det. Det ble veldig mye innblanding fra andre, og alle ville vite når vi hadde innsetting osv osv. Det var vanskelig å forholde seg til, og så veldig privat da. Vi snakker ikke med folk om når de hadde samleie sist heller... Som regel i alle fall.

Dette ble langt og litt rotete innlegg, men håper det i alle fall virket litt støttende for deg. Det trenger du.

Du vil oppleve at mange ikke forstår at det med barn og barnløshet er et følsomt tema, og mange spør som du allerede har opplevd.

Jeg har opplevd mye vondt ang akkurat det. Det er tøft. Men vi kommer sterkere ut på den andre siden.

og for noen heldige barn det er vi får. De er meget sterkt ønsket til denne verden, og vil få en utrogli trygg og god oppvekst med foreldre som virkelig setter pris på det de har fått i gave fra IVF-legen

[SøsterLiten]

snille du!

tusen takk for svar, du har fått meg til å se litt lettere på denne situasjonen.

trengte virkelig å få noen i samme situasjon sitt syn.

jeg skal ringe Riksen og spørre om ventetiden. jeg har ikke tatt blodprøver gjennom hel syklus, men jeg har tatt på "toppen" av syklusen. altså når jeg har eggløsning.

de prøvene var helt fine.

nå skal jeg gå inn på den siden, onskerbarn, og lese litt.

massse lykke til med forsøk nr 2! håper du får alle de barna du ønsker og fortjener!

klem brudeliten