Han vil ikke flytte ut med en gang

[nanya]

Vi gjorde det slutt på onsdag, begge var enige. Det har ligget i luften ganske lenge, jeg gjorde det slutt i begynnelsen av januar, men endte med å gi det en siste sjanse. Denne gangen var det han som tok det opp, så da var jo den saken grei.

Problemet er at han ikke skjønner at det ikke går greit å bo sammen på 28kvm i flere dager etter at vi har slått opp! Han har fått ny hybel fra og med i dag (studentsamskipnad), men har absolutt ingen hast med å komme seg inn dit, siden han ikke har bil og får flyttet alle tingene sine. Når jeg sier at han kan ta med seg sengetøy og klær for noen dager og heller hente resten over helga (hybelen er møblert), blir han bare sur og spør om han virkelig er så forferdelig.

Er dette normalt? Jeg blir helt gal av å ha han her, ikke får jeg orden på tankene mine, ikke får jeg sørget, ikke får jeg slappet av, ikke får jeg snakket med mamma på telefonen. Jeg irriterer meg grenseløst over alt han gjør, hvis han snufser eller smatter når han spiser - irrasjonellt, men jeg blir rett og slett så frustrert at jeg har lyst til å slå! Og vi snakket så fint sammen når vi slo opp, slik at jeg hadde tro på at vi kunne bevare et visst vennskap. Nå føler jeg at jeg kommer til å tape uansett hva jeg gjør, hvis jeg tvinger han ut blir han forbanna, men hvis han skal være her lenger kommer jeg til å sprekke og skrike en masse irrasjonelle stygge ting til han...

Endret 6. februar 2009 av nanya

[Polly Ester]

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg hadde bedt han om å gå - som du har gjort. Når han spør om han er så forferdelig, så det bare å svare det du skriver her; at du virkelig trenger å være alene - og det med en gang...

[Rosalie]

Selv om han har funnet seg nytt bosted med en gang, så har du strengt tatt ingen rett til å kaste han ut før vanlig oppsigelsestid er over. Han har det sikkert heller ikke spesielt godt, og å sitte på en veldig upersonlig hybel første helg som singel må være dødskjipt. Dersm det er så viktig for deg å være alene i deres felles leilighet, får du betale for billeie/taxifrakt av sakene hans. Eller du får finne deg et annet sted å sove til han er klar til å flytte ut. Han har da vitterlig lov til å få gjøre ting i sitt eget tempo han, også!

[Omega]

Selv om han har funnet seg nytt bosted med en gang, så har du strengt tatt ingen rett til å kaste han ut før vanlig oppsigelsestid er over. Han har det sikkert heller ikke spesielt godt, og å sitte på en veldig upersonlig hybel første helg som singel må være dødskjipt. Dersm det er så viktig for deg å være alene i deres felles leilighet, får du betale for billeie/taxifrakt av sakene hans. Eller du får finne deg et annet sted å sove til han er klar til å flytte ut. Han har da vitterlig lov til å få gjøre ting i sitt eget tempo han, også!

Handler det mest om formell oppsigelsesrett i sådan situasjon? Kanskje, hvis man skal sette seg på bakbeina og ikke ta hensyn til den andre. Når hun har signalisert til ham at hun trenger å være alene, så har han ikke tatt hensyn til dette. Han er der fortsatt, selv om det er HAN som har disponibelt et annet permanent bosted og ikke en vond sofa hos en venninne eller et dyrt hotellrom. Slik situasjonen er idag, er det han som har regien på tempoet. Om hun skal tas hensyn til, må hun altså ta hensyn til seg selv, ved å selv betale for å få han vekk eller selv finne et annet sted å sove. Hvis det er så viktig for han å fortsatt være i leiligheten (som jeg nå antar at hun alene betaler kommende husleie for, selv de dagene da han fortsatt har brukt strøm og dusja der), burde ikke HAN låne ut hybelen sin til henne, eller betale for hotell?

[Gjest Gjest]

Når det er over, så er det over, og da bør han respektere ditt privatliv og flytte når han har sjansen til det. En venninne av meg har også nettopp slått opp med typen, og gitt ham en dato som han skal være ute av leiligheten. Selv om han da sier at han ikke har noe sted å bo, men han har jo masse kompiser som han pleier å henge hos, de må da ha en sofa...

[nanya]

Selv om han har funnet seg nytt bosted med en gang, så har du strengt tatt ingen rett til å kaste han ut før vanlig oppsigelsestid er over. Han har det sikkert heller ikke spesielt godt, og å sitte på en veldig upersonlig hybel første helg som singel må være dødskjipt. Dersm det er så viktig for deg å være alene i deres felles leilighet, får du betale for billeie/taxifrakt av sakene hans. Eller du får finne deg et annet sted å sove til han er klar til å flytte ut. Han har da vitterlig lov til å få gjøre ting i sitt eget tempo han, også!

Vi har ikke oppsigelsestid siden vi bor på studentbolig og har fått innvilget intern flytting begge to. Han søkte om bolig før han tok opp at det måtte være slutt. Skjønner jo at man ikke kan kaste ut eksen med en gang hvis han ikke vil det, men nå var det engang slik at han var så heldig å få ny hybel umiddelbart, mens jeg får fra 16.02. Og jeg skjønner ikke hvorfor han ikke vil ut når han til og med har et sted å bo. Da jeg slo opp i januar var det jo aldri snakk om at jeg skulle bli her til han flytta ut, da var det jeg som slo opp og da sov jeg på sofaen til ei venninne i en uke.

Det er ikke akkurat som om det er så stas for han heller å sitte oppå meg i en knøttliten leilighet?

Det kan godt hende jeg er urimelig, men jeg takler bare ikke å ha han her, det har gått to døgn (egentlig tre fordi vi dro ut avgjørelsen), og nå må jeg klare å få sørge litt. Jeg kan jo ikke gråte engang, fordi han er her hele jævla tida!

[Gjest David John jr.]

Vi gjorde det slutt på onsdag, begge var enige. Det har ligget i luften ganske lenge, jeg gjorde det slutt i begynnelsen av januar, men endte med å gi det en siste sjanse. Denne gangen var det han som tok det opp, så da var jo den saken grei.

Problemet er at han ikke skjønner at det ikke går greit å bo sammen på 28kvm i flere dager etter at vi har slått opp! Han har fått ny hybel fra og med i dag (studentsamskipnad), men har absolutt ingen hast med å komme seg inn dit, siden han ikke har bil og får flyttet alle tingene sine. Når jeg sier at han kan ta med seg sengetøy og klær for noen dager og heller hente resten over helga (hybelen er møblert), blir han bare sur og spør om han virkelig er så forferdelig.

Er dette normalt? Jeg blir helt gal av å ha han her, ikke får jeg orden på tankene mine, ikke får jeg sørget, ikke får jeg slappet av, ikke får jeg snakket med mamma på telefonen. Jeg irriterer meg grenseløst over alt han gjør, hvis han snufser eller smatter når han spiser - irrasjonellt, men jeg blir rett og slett så frustrert at jeg har lyst til å slå! Og vi snakket så fint sammen når vi slo opp, slik at jeg hadde tro på at vi kunne bevare et visst vennskap. Nå føler jeg at jeg kommer til å tape uansett hva jeg gjør, hvis jeg tvinger han ut blir han forbanna, men hvis han skal være her lenger kommer jeg til å sprekke og skrike en masse irrasjonelle stygge ting til han...

Du slår opp - du flytter ut ... det er vel ikke mer å lure på kanskje?

[waco]

Det å være irrasjonell og samtidig skjelle ut typen sin fordi man var "enige på onsdag" at han skal flytte ut innen 48 timer uten at han vil det selv, eller forstår det selv grenser nesten til grusomhet.

Tror ikke dere jenter er så snille som dere liker å gi inntrykk av.

[nanya]

Du slår opp - du flytter ut ... det er vel ikke mer å lure på kanskje?

Han slo jo teknisk sett opp, siden det var han som tok det opp denne gangen. Uansett var vi enige, og begge to skal flytte innen halvannen uke. Han fikk bolig først, derfor må jo han flytte først?

[waco]

nanya, når han typen din spør deg om han er så forferdelig at du ikke klarer å sitte i samme værelse som han, - hvorfor sier du ikke ja? - Det stemmer, at det er en plage at han er tilstede og det "gode dype vennskapet" du forespeilet deg som ekser mest sannsynlig er bare en illusjon som passer best som trøst?

- Og det med at han må ut for da får du tid til å "sørge", - høres mer ut som om da får du tid til å "glemme" og kanskje komme på "nye tanekr", - aller helst "med noen andre".,

[*Enigma*]

Jeg synes du er ganske urimelig og egoistisk ja. Du får ikke sørget, du får ikke snakket med mammaen din osv. Han synes sikkert ikke det er kjempekult å bo der han heller, men at han ikke vil flytte før han får flyttet med seg tingene skjønner jeg da virkelig. Du slo jo også opp først, også ombestemte du deg. Synes du kan ha litt forståelse, og la ham få tid på seg til å ordne flytting. Begynner det virkelig å dra ut med flyttinga så kan du kanskje sparke ham litt bak, men litt tid bør han få på seg.

Hvis du synes det er så forferdelig å ha ham rundt seg så kan jo du sove hos en venninne nå også da vel?

[Gjest Gjest]

Selv om han har funnet seg nytt bosted med en gang, så har du strengt tatt ingen rett til å kaste han ut før vanlig oppsigelsestid er over. Han har det sikkert heller ikke spesielt godt, og å sitte på en veldig upersonlig hybel første helg som singel må være dødskjipt. Dersm det er så viktig for deg å være alene i deres felles leilighet, får du betale for billeie/taxifrakt av sakene hans. Eller du får finne deg et annet sted å sove til han er klar til å flytte ut. Han har da vitterlig lov til å få gjøre ting i sitt eget tempo han, også!

Enig i denne.

Om det er så fælt å bo under samme tak, kan ikke du bo i hans tomme hybel i helgen da? Så kan han være der dere bor nå?

Jeg skjønner godt at han ikke vil bo i en hybel med kun en sovepose og dett er dett i helgen. Du har ikke noe mer rett på å få hybelen deres for deg selv enn det han har.

[waco]

Det virker ikke som om kvinner har noen særlig større anstrengelse når de skal "kvitte seg" med en de var "veldig forelsket i" for litt tid siden.

En person som var drømmemannen og selve lykken blir straks en byrde, noen man bør unngå og aller helst ikke være i samme rom som.

Gutten forstår jo selvfølgelig ikke dette her.

Hadde dere forstått det dersom en dere er veldig glad i plutselig synes det var ubehagelig bare ders nævær? Hva hadde det gjort for selvbildet deres, hvis en dere var veldig glad i egentlig var likeglad og likegyldig til hvordan dere hadde det?

Tror ikke kvinner selv ønsker at de handlingene hun begår mot andre, skal andre benytte mot henne.

[nanya]

nanya, når han typen din spør deg om han er så forferdelig at du ikke klarer å sitte i samme værelse som han, - hvorfor sier du ikke ja? - Det stemmer, at det er en plage at han er tilstede og det "gode dype vennskapet" du forespeilet deg som ekser mest sannsynlig er bare en illusjon som passer best som trøst?

- Og det med at han må ut for da får du tid til å "sørge", - høres mer ut som om da får du tid til å "glemme" og kanskje komme på "nye tanekr", - aller helst "med noen andre".,

Waco, jeg orker ikke det der. Jeg tror de aller fleste skjønner at det ikke er naturlig for alle å sitte oppå eksen sin i dagesvis etter at det har blitt slutt. Ikke får man grått, ikke får man tenkt, ikke får man følt. Jeg er ikke interessert i noen andre for fem flate øre, jeg har dyp og ekte kjærlighetssorg på grunn av denne gutten som jeg har vært sammen med i åtte år, helt siden jeg var 16. Jeg har et vanvittig behov for å være alene med mine egne tanker, hylgråte og slå i puta, glo i veggen i timesvis, ringe mammaen min og kunne snakke fra hjertet og prøve å få en slags orden i kaoset inni meg igjen. Nå går jeg bare rundt og holder alle følelser inni meg, går rundt som en robot og gjør ting uten at hodet mitt er med. Det er ikke akkurat sånn at vi har det veldig koselig sammen og at det blir gullrekka og popcorn i sofaen i kveld. Vi sitter bare og glor i hver vår vegg, ute av stand til å kommunisere noe mer.

Det var han som slo opp, selv om vi var enige. Det var han som søkte om ny leilighet, og det flere dager før han slo opp med meg. Det er ikke sånn at jeg har tatt han på senga, dumpa han hardt og brutalt og kaster han ut før han for sukk for seg.

Jeg skrev ikke at vi skulle ha et godt dypt vennskap. Jeg sa at den endelige prosessen som førte til bruddet faktisk var ganske grei, vi kommuniserte greit og var enige, og at jeg derfor hadde et håp om å kunne bevare et visst vennskap. Altså ikke kinoturer og lange middager hver uke, men det å kunne være på talefot og være hyggelige mot hverandre. For meg er det faktisk viktig å være på talefot med den personen som har stått meg aller nærmest i en tredjedel av livet mitt. Og jeg er redd for å ødelegge det hvis han ikke flytter så fort som mulig, fordi jeg ikke takler å ha han her når det skal være sånn. Jeg må få gråte meg ferdig nå. Jeg har ikke sagt en eneste stygg ting til han, jeg forsøker bare å forstå hvorfor han ikke skjønner at det ikke er greit å sitte med eksen sin i en knøttliten leilighet når han faktisk har et annet, permanent bosted.

[Omega]

Enig i denne.

Om det er så fælt å bo under samme tak, kan ikke du bo i hans tomme hybel i helgen da? Så kan han være der dere bor nå?

Jeg skjønner godt at han ikke vil bo i en hybel med kun en sovepose og dett er dett i helgen. Du har ikke noe mer rett på å få hybelen deres for deg selv enn det han har.

Merkelig tankegang. Hun har jo ikke fått nøkkel til en ny hybel enda. Det har han. Han har en nøkkel til et nytt hjem. Selv om det ikke er hengt opp plakater av Samantha Fox på veggene enda, så vet han at det er der han skal bo. Jo fortere han får ræva si over dit, jo fortere får han gjort det hjemmekoselig. Og jo fortere får hun bearbeidet følelsene sine. Jeg regner med at denne fyren kjenner jenta såpass godt at han skjønner hun trenger tid for seg selv nå. Da burde han respektere det, og heller vende snuten hjemover (sitt nye hjem), siden han faktisk har et nytt hjem. Det har ikke hun enda.

Jeg tror denne fyren bare furter og skal tyne situasjonen.

[Kamikatze]

Du får si ting i klartekst da, slik at det ikke er noen tvil om hva du mener. Uten å kjefte, eller "triumfere" såklart. Saklig.

Dere er ikke sammen, du føler behov for å være for deg selv, og ønsker ikke å være tett på ham nå etter at dere har brutt opp. Og så kan du tilby ham å hjelpe til med flyttingen, siden det kanskje setter fortgang i ting. Det gjør at du kan ta styringen, slik at ting blir gjort.

Er det på grunn av økonomi, han ikke kommer seg ut? At han ikke har råd til å leie bil? Eller har han fått for seg at der finns håp i hengende snøre? At det kanskje kan bli dere igjen... At han må "litt på avstand" og annet blablablada? Menn forholder seg til det som du sier, og ikke til hva du tenker.

I verste fall, får du prøve å arrangere noe via venner. Kjøre ting og tang i personbiler, over til den andre siden. Og så heller skaffe en varebil til eventuelt større ting når dere kan få lånt en, eller får penger til å leie. Det finns jo sikkert både bilutleie og mulighet for å leie en billig varehenger hos en møbelforretning eller statoil etc.

Er det ditt navn som står i kontrakten der du bor nå? Har samskipnaden en varebil som du kanskje kan lokke dem til å ta en kommode på?

Du må uansett være helt klar på at det er slutt, slik at du ikke gir han noe håp om en fortsettelse, eller at ting kanskje kan endres til det bedre seinere. Men ta hensyn til at det er vanskelig for ham også. Ikke vær sint eller kranglete når du snakker om det, for da blir du neppe tatt seriøst. De fleste menn lukker ørene for ting som kommer ut, når jenter går i fistel, vi vet det varer ikke lenge før dere har skiftet mening når dere er ferdige med utblåsningen. Så vær nøytral og saklig.

Worst case scenario: få driftsleder til å skifte lås. Han kan sikkert bare bytte lås med en annen hybel, hvis det står tomme.

Hva sier din "sambo" selv da?

Edit:

Ser endel detaljer gikk meg hus forbi da jeg skumleste se bort fra de kommentarene hvor jeg svarer på feil sakskompleks. Er for helg til å redigere...

Endret 6. februar 2009 av Kamikatze

[Gjest Gjest]

Merkelig tankegang. Hun har jo ikke fått nøkkel til en ny hybel enda. Det har han. Han har en nøkkel til et nytt hjem. Selv om det ikke er hengt opp plakater av Samantha Fox på veggene enda, så vet han at det er der han skal bo. Jo fortere han får ræva si over dit, jo fortere får han gjort det hjemmekoselig. Og jo fortere får hun bearbeidet følelsene sine. Jeg regner med at denne fyren kjenner jenta såpass godt at han skjønner hun trenger tid for seg selv nå. Da burde han respektere det, og heller vende snuten hjemover (sitt nye hjem), siden han faktisk har et nytt hjem. Det har ikke hun enda.

Jeg tror denne fyren bare furter og skal tyne situasjonen.

Han har ikke en dritt av sakene sine i den nye hybelen. Da kan jeg godt skjønne at han ikke vil bo der. Om du leser, så kan han ikke få flyttet bort dit nå, han har ikke bil.

Og det er DERES hybel han bor i nå. Ikke HENNES. Altså har han like mye rett til å bo der som det hun har. Det er hun som synes det er et problem at han bor der. Det er hennes problem.

[Gjest Naria]

Hvis det er på grunn av at han ikke kan få meg seg alle tingene sine at han ikke vil flytte, så hadde jeg foreslått at du kunne hjelpe han med dette. Hvis du kjenner noen med bil, som har mulighet til å stille opp selvsagt.

Eventuelt at dere spleiser på leiebil. Tror nok jeg hadde vært villig til å betale leiebilen selv også, hvis jeg var i din situasjon.

Endret 6. februar 2009 av Naria

[Omega]

Han har ikke en dritt av sakene sine i den nye hybelen. Da kan jeg godt skjønne at han ikke vil bo der. Om du leser, så kan han ikke få flyttet bort dit nå, han har ikke bil.

Og det er DERES hybel han bor i nå. Ikke HENNES. Altså har han like mye rett til å bo der som det hun har. Det er hun som synes det er et problem at han bor der. Det er hennes problem.

Han har ikke en dritt av sakene sine i hybelen fordi han ikke har dratt bort dit ennå for å faktisk tlbringe tid der. Så snart han drar dit med det for øye å faktisk være der i helgen, vil han jo kunne stappe lommene fulle, kanskje til og med en bag, og hva med en potteplante under armen? Det går busser, og en taxi koster ikke studentskjorta. Eksen tilbød seg vel å spandere?

Han har nå to hybler. TO. Hun har *telle* EN. Det innebærer at han har dobbelt opp med valgfrihet. Selvfølgelig er det et problem å bo tett opp på en man nettopp har slått opp med. Det vil jeg tro er normen. HAN har også et problem når han synes nakne vegger er verre enn å plage en person med sitt uønskede nærvær.

[nanya]

Jeg var litt uklar i forhold til det med bil. Han har ikke bil, men det er da ikke noe problem å få tak i en leiebil i Oslo midt på dagen på en fredag. Han har betydelig bedre råd enn meg, har en halv million i formue, har studielån og GODT betalt deltidsjobb, så det er ikke noe problem. Problemet er at han ikke vil eller orker.

Jeg kommer til å gjøre som noen av dere foreslår, hvis han nekter å reise på den nye hybelen hans i kveld får jeg reise dit. Ikke veldig logisk at vi skal gjøre det sånn og så "bytte" på mandag, men hvis det er det som må til for at jeg kan få tenke og gråte så må jeg jo bare gjøre det.

Endret 6. februar 2009 av nanya