er aldersforskjellen for gale?

[Gjest gjest:)]

hei

Jeg er en jente på 16 år (blir 17 i september).

Jeg har møtt en gutt på 23, han blir 24 i slutten av februar.

Jeg er kjempe forelsket og klarer ikke å slutte å være med han. (har prøvd)

Men vennene mine reagerer kraftig på det og det gjør foreldrene mine også.

Han er enig i at det er litt gale, men vi er enige om å fortsette å møte hverandre.

er jeg blindt forelsket som ikke ser hvor gale det er ? Eller er det vennene mine og foreldrene mine som overreagerer?

Han er en kjempe søt og snill gutt og han hadde vært helt super hvis det ikke var for alderen.

[Gjest gjest:)]

Jeg håper på svar, lurer veldig på hva andre folk synes

[Chiquita]

Jeg var 16 da jeg ble sammen med en på 26.

Vi har nå vært sammen i snart 11 år.

Aldersforskjellen er ofte hva man gjør det til selv

[Gjest gjest:)]

Jeg var 16 da jeg ble sammen med en på 26.

Vi har nå vært sammen i snart 11 år.

Aldersforskjellen er ofte hva man gjør det til selv

Det var kjekt å høre Hvordan reagerte vennene dine da? og alle andre folk på skole og ellers?

[MonicaR]

Jeg var selv sammen med en på 22 dag jeg var 16.

Personlig synes jeg ikke det var den store forskjellen på oss, og vi hadde det utrolig fint sammen.

Jeg synes ikke at alderen her skal ha den store betydningen, så sant han er en "oppegående og kjekk" fyr - og ikke bare utnytter deg.

Men det er jo ikke ok uansett hvilken alder.

Jeg kan tenke meg at det foreldrene dine er mest bekymret over er dette mer sex og/eller graviditet. Og det at han er voksen og du er ikke (pr. definisjon at man ikke er voksen før man er 18 osv.)

Her er det jo STORE individuelle forskjeller...

Jeg har alltid fått høre at jeg er mye eldre enn jeg egentlig er - både utseendemessig og i modenhet. Og selv synes jeg at de på min egen alder var vel barnslige da jeg vokste opp.

Dermed har jeg alltid blitt tiltrekt av litt eldre mennesker, både i valg av venninner og venner - og kjærester.

Jeg personlig synes ikke dette er så stor aldersforskjell å snakke om... Men jeg hadde vel heller trukket litt på øyenbrynene dersom han nærmet seg 30, om du skjønner....

-Og da ikke grunnet aldersforskjellen i seg selv, men grunnet at du er såpasse ung enda....

Men om dere virkelig er glad i hverandre og koser dere sammen, så synes jeg ikke dere skal avslutte fordi andre reagerer.....

[Gjest Gjest_hei_*]

Jeg syns ikke aldersforskjellen mellom dere er stor, ikke i det hele tatt.

Jeg møtte min mann da jeg var 15 år, han var da 25. Vi har nå vært gift i 20 år

Var mange som dømte forholdet nedenom og hjem, men vi er minst like glad i hverandre nå i dag som for 20 år siden.

Ikke bry deg om hva andre sier, om dere er glade i herandre

[FrizzleSizzle]

Synes ikke det var så galt. Jeg var også sammen med en på 23 da jeg var 16. (Og den som var mest moden, det var meg). Kan ikke huske noen reaksjoner fra foreldre, og et par venninner hadde tilsvarende aldersforskjell i sine forhold.

[Gjest tyttebær]

Alderen er eit tal! Det er kjærligheita som verkeleg betyr noko!

Når me blei i lag var eg 16, og sambo 31! Både venner og foreldre syns dette var rart, og mine foreldre prøvde å nekte meg å vera saman med han.

Men me kjempa for me var glad i kvarandre, og ting har blitt bedre og bedre med tida!

Kven du ynskjer å dela livet ditt med er det ingen andre enn du sjølv så kan avgjera! Stol på dine eigne tankar og meiningar!

Me her inne kan hverken bestemma at du skal eller ikkje!

[Gjest c-girl]

Er enig med tyttebær.. Alder er bare ett tall..

Da jeg var 23 var jeg sammen med en som var 39.

Fikk ikke noen spes reaksjoner annet enn at kompisene hans syntes det var kjempekult.

Det ble slutt mellom ham og meg, men det hadde ikke noe med aldersforskjellen..

Så ikke bry deg så mye om hva andre sier eller mener. Det er jo bare DU som vet hva du føler for ham!

Lykke til videre!!

c-girl

[Småkjekset]

Synes det ikke er en så stor aldersforskjell

Jeg ble sammen med kjæresten min da jeg var 17, og da var han 24.. Vi fikk ikke noen kommentarer fra venner og familie om at det var for stor aldersforskjell.. Alle har vært veldig positive til oss, og de ser tydelig at vi elsker hverandre

Alder er for øvrig bare tall

[Veronica88]

Helt enig i at et alder bare er et tall, det er jo personlighet som er viktigst. Man kan være 24 og mentalt som en 15åring, og man kan være 15 år men tenke som en 24åring. Så om to sånne møtes så er man jo faktisk "like gamle" .

MEN husk, du har andre planer og mål akkurat nå enn han. Det er vel mest der det kan krasje. Han har kanskje lyst å etterhvert slå seg ned og få barn, mens du ER jo fortsatt et barn, i følge alderen din. Så da kan man jo få situasjoner der han gjerne har lyst på barn, og du føler du må gjøre det for hans skyld, uten å måtte tenke på at du verken er fysisk eller psykisk klar ennå. Du må bli ferdig med skolen før du kan jobbe heltid, han har kanskje heltidsjobb allerede? Og han tjener da mer penger enn deg i mange år enda, om dere lurer på å flytte sammen.

Der kan også alderen krasje litt. Om han, som er eldst, tenker som han er 15, hvordan skal han klare å ta seg av dere? Jeg kjenner et par med litt forskjell, tror bare det er snakk om 3-4 år, begge i 20årene. Men han ble ferdig på skolen før henne, tror kanskje han dumpet ut, for noe jobb klarer han ikke å skaffe seg. Så hun som er yngst, må skaffe penger til begge to. Så da hun fortsatt var på skolen, så måtte hun bo hos ham fordi det ble nærmere/familiekrangler eller noe sånt. Og da måtte de ty til lån og trygd og hele den pakka der, i ung alder, fordi den ene parten ikke klarte å ta det ansvaret som alderen krevde..

I verstefall så ender det jo sånn, at du som er knapt 17 flytter inn der og må forsørge ham.

Du virker ihvertfall voksen nok til å forstå at kanskje aldersforskjellen KAN være et problem, jeg vet om flere i 16-18 års alderen som IKKE kan se noe galt i at menn over 25 er intressert i dem.. Når forholdet fort tar slutt fordi de vil vente med sex, gang på gang, så tar de likevel ikke et hint om at "voksne gutter" ikke nødvendigvis tenker så mye lengre enn gutter rundt 18år.

Vær ihvertfall ærlige med hverandre. Han vil sikkert tidligere enn deg ønske barn, pga årene i mellom. Der er fordelen at du er yngst, og menn kan også være fruktbare mye lengre enn kvinner. Du må ikke skynde deg, så lenge han er eldre. Så barn er ikke noe dere må tenke på på LENGE... Men er han villig til å vente på deg? Ikke si ja til noe du egentlig ikke vil.

Skulle du ønske barn tidlig og han det samme, vel flott for dere, da er dere ihvertfall enige! Så kan dere jo godt fortelle dette til venner og familie, at dere skal være sammen til du er ihvertfall 20 før dere i det hele tatt tenker på barn, kanskje enda eldre også, og at dere da vil vente noen år til før dere faktisk LAGER et.. Det vil sikkert berolige foreldrene dine, at dette er diskutert og bestemt laaangt fram i tid.

Jeg bor selv med en som er nesten 5 år eldre, så jeg kan godt tro på alle som sier at alder ikke betyr noe. Men når den ene er under 20 og den andre over, så blir det fort mange forskjeller i intresser og hva man gjør til daglig, og der kan det krasje mye. Er man da ikke modne nok til å løse problemene sammen, så går det ikke.

[Pingting]

Da jeg var 17 var jeg ammen med en på 25. Det ble slutt da jeg innså at han var langt mer umoden enn meg!

Men fra spøk til alvor: jeg synes ikke aldersforskjellen i seg selv er gal. Det man skal være forsiktig med (og dette sier jeg på generelt grunnlag for jeg kjenner jo ikke deg!) er at endel 16-åringer er litt naive og lette å utnytte.

Men så lenge han behandler deg som du bør bli behandlet ser jeg ikke noe problem med det. Det kan jo hende man etterhvert oppdager at man er litt for ulike pga ulik livserfaring, hva man ønsker for fremtiden og slikt, men det kan også skje i alle andre forhold. Folk er forskjellige, det finnes 45-åringer som oppfører seg som om de er 13, og omvendt.

[Aftensol]

Selve antall år synes jeg ikke er ille.. Men alderen synes jeg er ille!

Hvis lillesøsteren min (som nå straks fyller 17år) blir sammen med en på 24år, så ser jeg kun en som er ute etter sex og å utnytte deg... Beklager, sånn er det bare... Og det er nok det foreldrene dine også ser.. (selv om du er lovlig mht å ha sex...)

Det kan selvfølgelig hende at du er mer "voksen" i hodet enn de fleste 16åringer, men jeg kan likevel ikke helt se interessene.. Som en annen skrev her, hva om feks 3år, når han har lyst på barn, og du er 19år.. Det er ikke så mange 19åringer som har lyst på unger...

Jeg kan heller ikke se for meg noen av de jeg kjenner bli sammen med en 16år gammel jente... De hadde blitt sett rart på, og fått mange kommentarer... Også med tanke på sosial livet.. En gutt på 24år er ofte på fester og drikker, men etter loven kan ikke du det.. Skal du da sitte hjemme og vente på han, eller skal du være med uten å drikke?

Jeg var selv voksen i forhold til alderen min, alltid vært det.. Både utseende og oppførsel.. Jeg har to gode venninner på samme alder som meg, resten er 7år og eldre... Jeg er gravid (planlagt) sammen med en som er 7år eldre enn meg, men ingen av de to venninne er klar for unger enda...

Så det er en del forskjeller...

Selvfølgelig sier de som har vært i samme situasjon at "alder har ingen til å si" osv.. Men se vekk i fra dette og se det slik som foreldrene og vennene dine gjør....

Bare mine tanker om dette, selv om jeg sikkert kommer til å få en haug med negative svar på det jeg skrev... Men sånn er livet

Lykke til uansett hva du gjør...

[breathless*]

Blås i det andre sier, det er deg det gjelder! Du sier du er forelsket og ikke klarer å holde deg unna han, så hva er problemet? Du vil jo være med han. Selv er jeg snart 17, og kjæresten min er 21, og alderen har ingenting å si oss i mellom. Det er bare et tall. Bare vær forberedt på litt utfordringer når det kommer til felles venner osv, men alt blir som man selv gjør det

[Gjest Bond]

Jeg må si at jeg er enig med Aftensol. Hadde ikke reagert hvis dere hadde vært 24 og 31. Jo eldre man blir, jo mindre betyr årene.

Men 16 og 23 litt annerledes, synes jeg. Du er jo fortsett veldig ung og man skulle modne ganske mye mellom 16 og 23, mye som skjer, man skulle starte med studiene, kanskje flytte ut og så videre. Så mens du kan ikke feste på samme måten, er fortsett et barn i dine foreldres øyene (selv om du kanskje ikke føler deg som et barn), og så videre - er han faktisk allerede voksen i alle mulige måter.

Jeg ser ikke dette som et likeverdig forhold (det bare basert på tall). Ja, det er fullt mulig at akkurat dere er helt likeverdige og at han er fortsett 16 opp i hodet sitt, men da kan jeg nok si at en gutt/mann (?) på 23 skulle i hvert fall ikke oppføre seg som en 16-årig lenger.

Så bare basert på tall - ja, jeg synes det er ganske stor aldersforskjell, pga hvor gamle dere er. Men det er jo mulig at det funker for dere.

[MissStiles]

Blås i det andre sier, det er deg det gjelder! Du sier du er forelsket og ikke klarer å holde deg unna han, så hva er problemet? Du vil jo være med han. Selv er jeg snart 17, og kjæresten min er 21, og alderen har ingenting å si oss i mellom. Det er bare et tall. Bare vær forberedt på litt utfordringer når det kommer til felles venner osv, men alt blir som man selv gjør det

Helt enig! Det er bare et tall! Ikke bry deg om hva andre sier. Det er dere to som er sammen og ikke de andre.

Når jeg var 20, var jeg sammen med en på 17. Det fungerte kjempebra. Selvfølgelig var vennene mine litt skeptiske i begynnelsen men når de ble kjent med han gikk det bedre.

Det viktigste er at dere har det bra sammen.

[Gjest Gjest]

Er selv 22 år gammel og jeg avviser til og med jenter som er 18.

Innlegget er endret iht KGs regler.

Kari, mod

Endret 7. februar 2009 av Kari

[Gjest Chosa]

Jeg ble også sammen med en som var 24 da jeg var 16 og det gikk helt fint.. Synes ikke du skal tenke på det;)

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke helt hvorfor en 23-åring skal være mer interessert i sex enn en 18-åring?

Dere gjør ikke noe ulovlig, men synes det viktigste du kan gjøre er å vurdere hvordan han behandler deg. Om han respekterer deg eller er herskende osv.

[Vera Vinge]

Som enkelte andre her har nevnt, syns jeg aldersforskjellen er stor når du er 16. Det betyr ikke at jeg syns det er galt at en i den alderen har et forhold til en på 24, men jeg tror noen av disse forholdene kan ha en litt skjev "maktbalanse". Og så er det stor forskjell på 16-åringer. Noen kan være veldig modne for alderen, og jeg vet om flere eksempler på lignende forhold som har vært veldig gode. Andre igjen, innser i ettertid at man bare var et "barn" i forhold til den eldste, og følte seg nesten litt utnyttet.

Så jeg forstår at foreldrene dine er skeptiske - det hadde jeg også vært om jeg hadde en 16 år gammel datter. Men du må selv kjenne etter om dette føles riktig, og om han har de rette intensjonene (det sier jeg ikke fordi han er mann, men fordi han er eldst, og fordi noen kan se sitt snitt til å utnytte følelsene til unge jenter eller gutter, fordi de er i en sårbar alder).