Min venn vet ikke at jeg er gift.

[Gjest Gjest_Lydia_*]

Jeg traff en herlig mann her i sommer og vi ble gode venner. Vi flørtet litt, men ikke noe mer. Vi har holdt kontakten via mail og han skriver at han er veldig glad i meg og savner meg. Først tenkte jeg at han bare er litt emosjonell og at det dreier seg kun om vennskap, men nå har jeg mistanker til at han mener noe mer. Jeg har sagt som sant er til ham, at jeg også er veldig glad i ham og håper vi treffes igjen, men da har jeg tenkt kun på vennskap. Han er et veldig elskelig menneske og vi hadde mange gode samtaler og mye moro.

Jeg mener å huske at jeg fortalte ham at jeg er gift, ihvertfall vet han at jeg har barn. Nå er jeg redd for at han har fått inntrykk av at jeg føler noe mer for ham enn jeg gjør og har fått vanskeligheter. Jeg vil gjerne beholde ham som venn, men nå jeg klarer ikke å si til ham at jeg er lykkelig gift. Er redd for at han skal tro at jeg har ført ham bak lyset med vilje, og at han skal føle seg holdt for narr i alle disse månedene. Jeg VET jeg må si det til ham, men jeg vet ikke hvordan. Noen som har et godt råd, som ikke sårer eller får ham til å føle seg dum? Please, noen?

[Veronica88]

Det er jo han som lar seg selv falle for deg, uten å vite sikkert at du har partner eller ei. Greit nok mange idag har barn uten at faren er inni bildet, men det er jo faktisk noen som klarer å holde sammen.

Jeg synes uansett at man bør avklare sånne ting, om så bare på en unnskyldig, "jeg bare lurte på om du bodde med faren til barna dine?"-måte. Det trenger jo ikke å være et spørsmål man skal tolke på mange måter. Det er joganske normalt å spørre om jobb og hvem man bor med når man blir kjent føler jeg.

Og så lurer jeg litt på, du er gift og går med giftering? Da ville jeg ihvertfall spurt! For det er jo noen som velger å gå med giftering som enke.. bare for å liksom få det på det rene hva gifteringen er for.

Jeg ville prøvd å spørre ham på en bra måte om han har noe på gang, "en så sjarmerende fyr som deg må jo ha masse flørt på gang?" eller nå nærmere Valentines spørre om han skal noe med noen? For du gleder deg vilt til du og din mann skal ut et sted. For å prate om det. Og nevn gjerne at dere feirer en dag rundt den datoen også, sånn at han skjønner at dere var gift når dere møttes, OM han har klart å glemme det.

Så får du jo heller vurdere på reaksjonen hans om dette vennskapet er noe som kan fortsette når han vet det.

Det er en litt ekkel følelse å vite at noen liker deg, det er jo så klart smigrende, men når du vet at du ikke VIL eller KAN gjengjelde det.

[Pokahonta]

Jeg er gift!

Enklere kan det ikke være!

[Piper]

Man har gått langt over streken, når det har blitt for vanskelig å si i fra at man er gift. Ditt ekteskap skal bety mer for deg enn det han gjør, men det gjør det ikke siden du ikke klarer å si at du er gift.

Men skal du skåne han, kan du si at du føler at dette kanskje blir litt mer enn vanlig vennskap, og det er ikke det du ønsker siden du er gift. Du ønsker å ha han som en venn, men det er også det.

Vet din mann om denne mannen, og om vennskapet mellom dere to?

[Gjest Kråkaa]

Jeg er gift!

Enklere kan det ikke være!

Amen!

irriterer meg..slik som på film/serier. Uhhh,hvordan skal jeg si dette da? *planlegge i lang tid til skaden har skjedd*

Er bare å si det.

[Gjest Gjest]

Det høres mer ut som du selv ikke vet va du vil

[Gjest ts]

Det høres mer ut som du selv ikke vet va du vil

Nå overrasker dere meg! Har jeg virkelig unngått å si at jeg er gift? Nei, det ligner ikke meg. Og giftering har jeg, tjukk som bare det. Men dere har kanskje rett i at jeg har latt det gå for langt med å ikke presisere at jeg er gift. Men jeg har liksom ikke sett noen grunn til å si det. Temaet har aldri vært oppe.

Ingen som har en genial og høflig måte å komme fra dette på med ære ibehold for begge parter?

Jo, ektemannen min kjenner godt til vennskapet mitt med denne mannen og har ingen problem med det.

[Gjest Yihaa]

Men hvis har blitt såpass godt kjent at du ønsker å fortsette å ha han som venn og han tilogmed hevder at han er glad i deg, lurer jeg på hva dere snakker om siden dere tydeligvis ikke er innom hjem, fritid, famile, hverdag....

Hva snakker dere om?

Vær, vind og politikk?

Bare andpusten flørting?

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å snakke med noen over lang tid uten å nevne de nærmeste rundt en. Hvis du forteller om en ferietur f.eks (som jeg antar dere som familie drar på inneimellom), refererer du da til da DU var på ferie, eller sier du VI?

Jeg synes dette virker som om du egentlig ikke har lyst til å fortelle at du er gift, fordi du liker å få hans oppmerksomhet.

[Gjest ts]

Men hvis har blitt såpass godt kjent at du ønsker å fortsette å ha han som venn og han tilogmed hevder at han er glad i deg, lurer jeg på hva dere snakker om siden dere tydeligvis ikke er innom hjem, fritid, famile, hverdag....

Hva snakker dere om?

Vær, vind og politikk?

Bare andpusten flørting?

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å snakke med noen over lang tid uten å nevne de nærmeste rundt en. Hvis du forteller om en ferietur f.eks (som jeg antar dere som familie drar på inneimellom), refererer du da til da DU var på ferie, eller sier du VI?

Jeg synes dette virker som om du egentlig ikke har lyst til å fortelle at du er gift, fordi du liker å få hans oppmerksomhet.

Ja du spør. Jo, jeg mener at jeg har vært innom temaet hjem og familie flere ganger. Men jeg liker ikke å snakke for mye om familien min siden jeg har et veldig "*utadvendt" yrke. Den vil jeg skjerme for omverdenen. Hva vi prater om? Musikk stort sett, kunst, kultur, og ja politikk, naturen, barn..

Det er sant, jeg liker hans oppmerksomhet og jeg liker å ha en venn som er min, ikke familiens, ikke kollegaenes eller noen andre som jeg ser daglig. Det føles godt å ha et pusterom og være seg selv, ikke alltid mor, kone, kollega, datter osv.

Så det finnes ingen snedig måte å få fram at man er gift, uten å såre eller la ham føle at han har dummet seg ut? Da får jeg bare plumpe ut med det da. Huff... jaja... uææææ jeg gruer meg!

[Gjest Gjest]

Ja du spør. Jo, jeg mener at jeg har vært innom temaet hjem og familie flere ganger. Men jeg liker ikke å snakke for mye om familien min siden jeg har et veldig "*utadvendt" yrke. Den vil jeg skjerme for omverdenen. Hva vi prater om? Musikk stort sett, kunst, kultur, og ja politikk, naturen, barn..

Det er sant, jeg liker hans oppmerksomhet og jeg liker å ha en venn som er min, ikke familiens, ikke kollegaenes eller noen andre som jeg ser daglig. Det føles godt å ha et pusterom og være seg selv, ikke alltid mor, kone, kollega, datter osv.

Så det finnes ingen snedig måte å få fram at man er gift, uten å såre eller la ham føle at han har dummet seg ut? Da får jeg bare plumpe ut med det da. Huff... jaja... uææææ jeg gruer meg!

Hva med som en annen foreslo over her, og si at du føler at vennskapet begynner å gå litt langt og det ønsker du ikke siden du er gift?

[Gjest ts]

Jaja, får bare ta motet til meg. Takk for hjelpa.

[Gjest Gjest]

Ikke fortell at du er gift, bare la ham tro at dere har en spesiell kontakt som egentlig bare handler om at du vil ha litt oppmerksomhet. Det er vel ingen grunn til å si noe?