Egosentrisme og syting

[Crow Jane]

Samboeren min har reist bort - med min "velsignelse" for noen dager. Jeg dyttet han nærmest ut døren her fordi han er arbeidsledig og har så godt av å komme seg bort litt. Har reist bort til familie som han kan mimre og relatere seg til istedenfor å bare leve på mine impulser hver dag.

Og her sitter jeg da og synes vanvittig synd på meg selv. Synes det er ganske patetisk egentlig, men følelser er irrasjonelle. Narsissus lenge leve!

Årsaken er at jeg ikke har snakket med han siden tirsdag kveld - og han er ikke å få tak i. Msn' hans går av og på, men det er ikke svar å få og mobilen går rett til svarere.

Jeg vet hvorfor jeg stresser - gamle sår, men det sårer meg også at han er i stand å legge meg så lett tilside når han er borte - samtidig som jeg prøver å forstå... Jeg holdt foreldremøte i morgen og han har ikke engang ringt meg for å høre hvordan det gikk. Kunne jo sittet her både trist og lei. Vi har bare bodd sammen i et halvt år, så jeg ønsker ikke å kvele han heller da - derfor jeg tømmer meg litt her istedenfor. Kunne jo ringt til de han er hos liksom, men vil ikke virke kontrollerende heller. Burde jo bare være glad for at han bor her sammen med meg og snart kommer hjem igjen liksom.

Unner han dette på en måte, men det lille dyret på den andre skulderen gir meg beviser på hvordan jeg kan se at han egentlig IKKE bryr seg. Han ringer jo ikke.............

Håper noen kan forstå uten å sparke meg ned i søla. VET jo at jeg er irrasjonell.

Håper noen menn kan forklare hva som foregår av tankeprosesser (eller ikke) i og med det at denne situasjonen er litt vanlig, mens jeg som kvinne ville ringt hjem hver kveld.

Takk.

[Gjest Klem]

Samboeren min har reist bort - med min "velsignelse" for noen dager. Jeg dyttet han nærmest ut døren her fordi han er arbeidsledig og har så godt av å komme seg bort litt. Har reist bort til familie som han kan mimre og relatere seg til istedenfor å bare leve på mine impulser hver dag.

Og her sitter jeg da og synes vanvittig synd på meg selv. Synes det er ganske patetisk egentlig, men følelser er irrasjonelle. Narsissus lenge leve!

Årsaken er at jeg ikke har snakket med han siden tirsdag kveld - og han er ikke å få tak i. Msn' hans går av og på, men det er ikke svar å få og mobilen går rett til svarere.

Jeg vet hvorfor jeg stresser - gamle sår, men det sårer meg også at han er i stand å legge meg så lett tilside når han er borte - samtidig som jeg prøver å forstå... Jeg holdt foreldremøte i morgen og han har ikke engang ringt meg for å høre hvordan det gikk. Kunne jo sittet her både trist og lei. Vi har bare bodd sammen i et halvt år, så jeg ønsker ikke å kvele han heller da - derfor jeg tømmer meg litt her istedenfor. Kunne jo ringt til de han er hos liksom, men vil ikke virke kontrollerende heller. Burde jo bare være glad for at han bor her sammen med meg og snart kommer hjem igjen liksom.

Unner han dette på en måte, men det lille dyret på den andre skulderen gir meg beviser på hvordan jeg kan se at han egentlig IKKE bryr seg. Han ringer jo ikke.............

Håper noen kan forstå uten å sparke meg ned i søla. VET jo at jeg er irrasjonell.

Håper noen menn kan forklare hva som foregår av tankeprosesser (eller ikke) i og med det at denne situasjonen er litt vanlig, mens jeg som kvinne ville ringt hjem hver kveld.

Takk.

Først vil jeg bare gi deg en stooor

For det andre så vil jeg bare si at om jeg eller samboer er borte fra hverandre, så bruker det ikke å gå mer enn en dag før enten jeg eller han ringer hverandre. Om han er borte(eksempelvis hjemme hos foreldrene), så tikker det av og til inn heeelt usaklige sms, men jeg må da smile med meg selv, for da vet jeg at han tenker på meg. Så jeg svarer noe usaklig tilbake. Å det er sånn jeg synes det bør være.

Man trenger ikke ringe å ha timeslange samtaler hele tiden, men der er da greit å få et pip.

Så det jeg tenker kanskje er at han bare er en sånn som ikke ringer eller sender sms? Det er bare å la han være i fred, du har prøvd ditt høres det ut som.

Han ser vel at du har ringt? Det får holde det...

Kos deg masse alene.. Se favorittserien din, lag din egen spa å pleie kveld. Inviter en venninne over på en god flaske vin. Slapp av å nyyyyt at du er alene

[Crow Jane]

Takk for klemmen.

Vel - det er det jeg synes er litt rart, da. At før vi flyttet sammen (6 mnd siden) så pendlet jeg i 2,5 år og da kom det masse sms og telefoner hele tiden + msn. Og han er jo sånn fremdeles. Kan sende meg meldig på vei hjem for å si at han snart er hjemme, nå.

Men på denne reisen har jeg ikke hørt kvekk. Tenker ikke menn på kvinnene sine når de gjør noe morsomt? Når jeg gjør noe morsomt så tenker jeg alltid på at det hadde vært fint å dele det med ham, liksom.

Og han ser ikke at jeg har ringt når jeg kommer rett til svareren, for da er telefonen avslått.

Huff - skulle så gjerne hatt en avknapp i hjernen

[Gjest Illiya]

Har han glemt laderen hjemme?

[Crow Jane]

Glemte forresten å si at jeg sendte en søt og sexy sms til han rundt leggetid i går og ikke har hørt noe svar på den heller. Ikke livstegn siden tirsdag altså...............OG han reiste på tirsdag, så han ringte vel egentlig bare for å si at han var trygt fremme.

Men han forventer å bli hentet på flyplassen på lørdag morgen. Uten å ha kontakt i mellomtiden. Er det slik det skal være - allerede etter 6 mnd - at man er en fullstendig selvfølge? Mens når han er her hjemme så sitter han og chatter heeeele tiden + at jeg tar meg av barnet hans.

Hmmm...............kjenner at jeg er i ferd med å prate meg varm her. Kjenner at jeg er litt irritert...... Ble kjempeglad i stad da telefonen ringte her..........men det var modern...........hmmmm

[Crow Jane]

Har han glemt laderen hjemme?

Ja - han sliter med batteriet sitt - det vet jeg. Men HAN kan da låne tlf til broren sin. Eller svare på msn.........siden han logger av og på hele tiden uansett. Han får jo mine offline-meldinger.

Endret 5. februar 2009 av Crow Jane

[Gjest Illiya]

Synes ikke det er noe egosentrisme og syting jeg da. Du har sendt ham sms og meldinger på msn som han ikke svarer på, selv om han har vært innom flere ganger.

Hva er nå det da? Det hadde gjort meg litt pissed ihvertfall!

Men du, hvorfor er det du som tar deg av barnet hans når han har samvær, og lar han sitte og chatte istedet for å ta ansvaret sitt?

Det er å sy puter under armene hans altså. Du skjemmer ham bort, og forlanger lite igjen, etter det jeg har skjønt.

En høster som man sår, er det noe som heter. Men gjør du det? Synes du sår mye men høster lite jeg

[Crow Jane]

Hmmm..............er nok sant det, Illiya. Og det blir nok litt sånn pga. at mitt forrige samlivsbrudd var særdeles opprivende og ødeleggende for meg. Så jeg er nok mer opptatt av å være perfekt for å ikke miste han enn jeg er av å kreve noe tilbake.

Vet ikke hva man gjør for å bli kvitt sånn separasjonsangst, jeg. Lang historie bak det - far som døde da jeg var 16 osv. .......

Er utdannet i psykologi og pedagogikk, men har aldri funnet noe svar som kan hjelpe meg selv. SÅ løsningen blir at jeg stadig føler meg mindreverdig og tenker at jeg er heldig at han vil bo sammen med meg i det hele tatt. Men ja - jeg gjør myyyyye for at livet hans skal bli enkelt.

Er ganske trist her nå egentlig. Han er arbeidsløs og trekker inn minimalt med penger. Jeg hadde klart - over flere mnd - å spare 25 000 på en konto - slik at vi kan gifte oss, som jeg har lyst til. Har akkurat sittet her og brukt 18 av dem på regninger for februar. Klarer ikke alle regningene på en kommunal lærerlønn, jeg.

Men alt det er er greit - hvis han bare kunne vist litt omtanke og kjærlighet i praksis. Men jeg orker ikke tanken på å bli alene IGJEN - så det er ikke et alternativ heller. Dessuten elsker jeg fyren, da. Feil og mangler eller ikke.............

[Crow Jane]

Hmmm...................klarte ikke og dy meg og ringte broren til slutt.........telefonen ringte og ringte OG kom på svareren. Så rart!

Nå begynner jeg virkelig å stresse............men nå har jeg ikke noen alternativ igjen. Huff nå kjenner jeg tankene går i spinn her. Gamle sår osv.

[Storm83]

Kan jo hende at han har merket at du har trengt litt tid for deg selv og har prøver å gi deg litt space..

Det var min første tanke. Slik oppførte ihvertfall samboeren min seg.

[Gjest Illiya]

Men du, når du holder på sånn som du gjør....altså gjør livet lettere for ham, tilpasser deg ham, krever ingenting, vil være perfekt for ham.....da skjer akkurat det motsatte av hva du vil.

For da mister han respekt for deg, og respekt for hverandre må man ha i et forhold.

Å bli tatt for gitt er verre enn å bli forlatt, og blir du tatt for gitt, blir du nok også forlatt en gang. Da er du lite spennende.

Ja, han kan sikkert slape av og være seg selv sammen med deg. Kanskje for mye også. Men kan du det? Eller går du litt på tærne?

Det virker som du gjør det, og det er ingen god situasjon for deg.

Det er han som er heldig som kan bo sammen med deg:

-du er snill og god

-du gjør mye for ham

-Du krever lite av ham

-du tar deg av barnet hans (hvor gammelt er barnet?)

-du betaler alle regningene

-du stiller ingen krav til ham (at han må komme seg ut i jobb, at han må bidra økonomisk)

Kort sagt, han har det som plommen i egget! Men det er ikke sikkert han takker deg for det, eller er mer glad i deg av den grunn.

Jeg er også snill og god, men trår han meg på tærne, da får han vite det også!

En må holde disse mennene LITT på tå hev....ikke sånn at de blir usikre osv, men sånn at de skjønner at en ikke finner seg i hva som helst...og at en er to til å dele byrdene!

[Crow Jane]

Guttungen er 7 år og bor mest hos sin mor, men er jo her av og til - helger og skoleferier og slikt.

Alt det du skriver er logisk, ja. Men en mann som gjerne velger minste motstands vei. Og til og med har forlatt et forhold med barn - vil ikke han respondere negativt på krav? At det blir pes og kritikk liksom? Burde vel ikke stille disse spørsmålene jeg - er jo ingen tenåring heller liksom, voksen dame på 30. Men min fortid gjør at jeg blir så usikker på disse tingene.....

Hvis jeg bare er snill nok osv.... Du kjenner sikkert til tankegangen. Unner han jo å ta en pause fra alt. Han har jo dasset rundt her hver dag i et halvt år (har ingen kamerater og slikt, i hvert fall ingen "virkelige", bare på nett).....

Men det skremmer meg at han ikke slenger inn en liten, ubetydelig melding en gang. Og det gjør sitt med livet mitt. Jeg burde legge meg nå - arbeidsdag i morgen igjen - men jeg orker ikke ligge der og tenke..........

[Crow Jane]

Kan jo hende at han har merket at du har trengt litt tid for deg selv og har prøver å gi deg litt space..

Det var min første tanke. Slik oppførte ihvertfall samboeren min seg.

Hmmm..........fortell. For dette var jo et hyggelig halmstrå :-)

[Gjest Illiya]

Guttungen er 7 år og bor mest hos sin mor, men er jo her av og til - helger og skoleferier og slikt.

Alt det du skriver er logisk, ja. Men en mann som gjerne velger minste motstands vei. Og til og med har forlatt et forhold med barn - vil ikke han respondere negativt på krav? At det blir pes og kritikk liksom? Burde vel ikke stille disse spørsmålene jeg - er jo ingen tenåring heller liksom, voksen dame på 30. Men min fortid gjør at jeg blir så usikker på disse tingene.....

Hvis jeg bare er snill nok osv.... Du kjenner sikkert til tankegangen. Unner han jo å ta en pause fra alt. Han har jo dasset rundt her hver dag i et halvt år (har ingen kamerater og slikt, i hvert fall ingen "virkelige", bare på nett).....

Men det skremmer meg at han ikke slenger inn en liten, ubetydelig melding en gang. Og det gjør sitt med livet mitt. Jeg burde legge meg nå - arbeidsdag i morgen igjen - men jeg orker ikke ligge der og tenke..........

Alle trenger noen krav til seg, rett og slett for å kunne oppføre seg som folk. Da mener jeg at en trenger noen påminnelser for å ta hensyn, ta sin del av byrden, altså en kan ikke bare overlate alt til den andre og tro at det er greit.

Kritikk og mas er ikke jeg heller noen tilhenger av, men av og til når grensene blir trådt over, så må en si fra. En kan ikke bare godta alt, og tro at alt er bra så lenge man selv er snill....da blir man nemlig ikke behandlet som man fortjener, man blir tatt for gitt.

Jaja, en pause fra alt? Hvor mange av oss kan det i voksenlivet? Vi har jo forpliktelser, både av økonomisk og annen art, og det krever jo at vi ikke melder oss helt ut og tar pause.

Så hvorfor skal han kunne gjøre det i mange mnd?

[Crow Jane]

Så konklusjonen blir at han ikke tar kontakt fordi han tar det for gitt at det er helt OK. At jeg har det bra og det er en selvfølge at han får space til å reise bort. Har jeg forstått deg riktig da?

Hmmm...........DET er jo ikke bra.

Men hver gang jeg nevner det med jobb blir det krangel her hjemme, skjønner du. Kan jo ikke skrive søknadene for han heller. Han har jo vært på noen intervjuer, men ikke helt tiden for nyansettelser i AS Norge dette her.

[Gjest Illiya]

Så konklusjonen blir at han ikke tar kontakt fordi han tar det for gitt at det er helt OK. At jeg har det bra og det er en selvfølge at han får space til å reise bort. Har jeg forstått deg riktig da?

Hmmm...........DET er jo ikke bra.

Men hver gang jeg nevner det med jobb blir det krangel her hjemme, skjønner du. Kan jo ikke skrive søknadene for han heller. Han har jo vært på noen intervjuer, men ikke helt tiden for nyansettelser i AS Norge dette her.

Nei, jeg vet ikke....jeg trekker vel ikke nødvendigvis konklusjonen på hvorfor han ikke gir lyd fra seg, jeg kjenner ham jo ikke.

Det jeg mener, er at det vil bli sånn over tid, at han tar deg mer eller mindre for gitt, hvis du fortsetter å være bare snill.

Ikke mas eller kritiser, men vær ikke redd for å stille krav.

Synes det var veldig leit at du måtte bruke av sparepengene for å kunne betale regninger, og at han ikke bidrar sånn sett. Og det at du tar deg av barnet så han får chatte....hva slags far er det da? Som møter sønnen sin av og til, men ikke setter av tid til ham når han er hos dere. Det er jo for å være sammen med pappan han er der, og det burde pappan også prioritere. Det sier jo litt om tankegangen det, synes jeg.

Vet jeg er kritisk og negativ nå, og det er ikke det du har behov for akkurat nå. Men samtidig sier du ting jeg stusser veldig på, og da kan jeg ikke la være.

Det er IKKE sikkert han tar deg for gitt, men kanskje han vil gjøre det i framtida hvis du ikke stiller noen krav. Han bør stramme seg opp litt, evt du bør sette ned foten hvis han ikke tar initiativ til oppstramming selv.

[Gjest Illiya]

Og dette med at han er arbeidsledig.

Har han kontakt med NAV?

Har han meldt seg arbeidsledig så han er under oppfølging sånn sett?

Du vet, det er mange muligheter, selv om AS Norge er i krise.

Han kan f.eks bli tilsatt i en bedrift med lønnstilskudd, han kan ta noen kurs for å bedre kompetansen sin osv.

[Crow Jane]

Flott du sier ifra når du stusser. Er jo litt derfor jeg skriver her oxo - for å få fornuftige svar fra mennesker som er objektive.

Nå fikk jeg akkurat kontakt på msn her - så da får vi se....

[Crow Jane]

OK - forklaringen på hvorfor han ikke hadde tatt kontakt var som jeg regnet med logisk - slitt med både mobil og nettilgang. Mener fremdeles han kunne lånt seg en telefon, men men.......

Han sa også at de drev og pusset opp et hus, så han hadde vært opptatt og sliten fra morgen til kveld.

Når det gjelder de andre innspillene jeg har fått her, så vil nok de ligge å godgjøre seg bak i hjernen, Illiya - jeg er skapt litt sånn. Men du har gitt meg en liten vekker på at skaden nok ikke er skjedd etter bare 1/2 år, men at resultatet av å være så grenseløst ettergivende godt kan være at han mister respekten for meg og at det er noe jeg burde ta tak i før det skjer.

Takk for hjelp og innspill på en slitsom kveld. Jeg setter stoooor pris på det :-)

Endret 5. februar 2009 av Crow Jane

[Gjest Illiya]

Flott du sier ifra når du stusser. Er jo litt derfor jeg skriver her oxo - for å få fornuftige svar fra mennesker som er objektive.

Nå fikk jeg akkurat kontakt på msn her - så da får vi se....

Godt å høre det da

Håper dere får en trivelig prat, og at du får litt mer ro i sjelen etterpå.

Har forresten lagt merke til at du gir gode og reflekterte råd til andre, husker du skrev noe bra om maktbalanse i et forhold for ikke så lenge siden....det er jo en maktbalanse i alle forhold, og det kan virke som han er den som har mest makt her(?)

Du har helt rett i at vi som svarer her er mindre subjektive enn når en selv er i en situasjon. Men vi kjenner jo ikke han, og det blir mange gjetninger også. Så du får sile litt, og bruke det som passer;)