Uengasjert samboer

[Gjest frustert frue]

Jeg er så sur og oppgitt på samboeren nå. Er det ikke vanlig når man bygger hus at man i det minste pleier å være litt engasjert? Jeg er tross alt kvinnen i dette forholdet, og jeg trodde husbygging var noe mannfolk interreserte seg for.

Okeida, så klart er det ikke av interesse for alle, men litt engasjemang bør de da komme med? Jeg har plukt ut huset, jeg har vært hos arkitekt og teinet det inni, jeg har valgt leverandør, det er jeg som må ringe og pushe på entreprenørene etc etc. Han har aldri sett i en katalog selv, eller gjort noe unntatt at jeg har brakt det opp først.

Det eneste han er engasjert i er sine egne interesser og skjuler ikke en gang hvor uengasjert han er for mine ting. Noen som har like erfaringer, eller tips på hva jeg kan gjøre for å få han mer engasjert? Jeg trives lite i dette forholdet nå.

[Gjest Gjest]

Jepp, høres ut som min eksmann det der altså. Bare såvidt han gadd å hjelpe til da vi bygde hus. Dette vil kanskje ikke muntre deg opp, men jeg kasta han ut en måned etter at vi hadde flytta inn..

Når man ikke kan engasjere seg under husbygging, da er det ikke mye å samle på fant jeg ut til slutt.

[Gjest Naria]

Vil han egentlig bygge hus?

[Gjest Gjest_frustrert frue_*]

Vil han egentlig bygge hus?

Jada, han er ikke redd for å si hva han mener om ting, så han vil da det.

[Crow Jane]

Kjenner jeg meg igjen i .................. masse meninger og lite handlekraft. Blir disse mennene aldri voksne? Eller er det bare noen av oss som har problemer med å finne dem? De voksne mennene altså.

I mitt liv tenker jeg av og til at det hadde vært lettere hvis han ikke hadde noen meninger, for da kunne jeg i hvert fall sørget for at ting ble gjort. Men når det ikke kan gjøres "my way" og tiden bare tikker fordi partner ikke får ut fingeren............

Hmmm.......... til TS

[Gjest Gjest_jente20_*]

Hva med å spørre han rett ut?

Det virker ikke som du intresserer deg så masse for dette, er det en grunn for det?

[Gjest Gjest_frustrert frue_*]

Hva med å spørre han rett ut?

Det virker ikke som du intresserer deg så masse for dette, er det en grunn for det?

Det er enda et problem. Vi har alltid hatt en veldig fin kommunikasjon, men i det siste blir han fornerma så fort jeg sier at jeg har noe på hjerte - og før jeg får sakt hva som plager meg. Han er for opptatt av å være sur siden jeg tar noe opp til at han i det hele tatt hører på hva problemet er. Ikke lett dette.

[Gjest Gjest]

Det er ikke greit å ha mansen... Lenge varer den også, perioden til menn. :-P

[Veronica88]

Kan jo være at han føler at du styrer alt så bra at han tørr ikke å blande seg? Har du spurt ham hvorfor han ikke har engasjement? Si at du ønsker at han også blander seg, og at hans meninger også er viktig. Kanskje det bare er det han trenger å høre?

[Gjest Illiya]

Kanskje han føler at du har tatt for mye styring her?

Du sier jo at du har plukket ut huset, tegnet det innvendig osv. Han føler kan kanskje at dette blir et hus for deg, ikke for dere?

[Gjest Gjest_Claes_*]

Kanskje han føler at du har tatt for mye styring her?

Du sier jo at du har plukket ut huset, tegnet det innvendig osv. Han føler kan kanskje at dette blir et hus for deg, ikke for dere?

Nettopp det jeg tenkte og.

Jeg er ikke akkurat veldig engasjert i huslige ting. Den skal jeg ta. Men dersom fruen fullstendig overkjører meg blir nok jeg som mannen din. Da melder jeg meg helt ut.

Dersom jeg blir overkjørt og jeg merker hun ikke engang lytter (les: tenker igjennom/vurderer) til meg når jeg legger fram alternativer melder jeg meg bare ut.

Mulig?

[Gjest Mann på 43]

Blir omtrent som bryllupet min samboer planlegger for oss.

Egentlig ønsker hun å lage et slikt bryllup som hun har drømt om siden hun var lite pike.

For egen del kunne vi bare reist utenlands å giftet oss der, men strekker meg langt for min kjære. Entusiasme derimot er vanskelig å fake. Håper hun ikke tar det som om jeg ikke er interessert i henne.

[MonicaR]

Kanskje han føler at du har tatt for mye styring her?

Du sier jo at du har plukket ut huset, tegnet det innvendig osv. Han føler kan kanskje at dette blir et hus for deg, ikke for dere?

Dette er det jeg også tenker når jeg leser dette.... Uten at jeg skal si det 100% sikkert......

Jeg gjorde denne "tabben" i forholdet jeg hadde til min eldste datters far...

Ikke dette med hus og sånt - men jeg tror jeg overkjørte en del når det kom til vår datter.. At jeg liksom tok over for mye - noe som fikk ham til å trekke seg mer og mer vekk i fra spebarnsstell og dette...

Jeg så det ikke da, men har tydelig sett det i etterkant, og har heldigvis klart å endre meg der og bli litt mer "klarsynt" på sånne ting...

Kanskje du skal spørre ham om det er sånn han føler det?