Min søster og min samboer kommer ikke overens...

[Gjest Gjest_meg_*]

Min storesøster og min samboer hadde en krangel i sommer... de er fortsatt ikke på talefot. Hun slengte med kjeften fordi hun var stressa +++ i forbindelse med et familiebesøk. Han er laaaaaang sint... Først og fremst fordi de nesten ikke kjente hverandre på det tidspunktet og hun viste stor mangel på respekt. Jeg har ikke hørt selve krangelen, så det er vanskelig å si hva som egentlig ble sagt og hvor ille det var. Det verste er at hun har sagt unnskyld uten at han har tilgitt henne. Men, hun har gjort det på en svært ufølsom måte. Kan sammenlignes med slik mange barn sier unnskyld, ikke fordi de mener det, men fordi de må.

Dette er så jævlig ubehagelig, de har ikke vært i samme rom siden. Jeg har følt meg som en kasteball, megler ... et eller annet. Hun vil ikke forstå han, han vil ikke forstå henne. De er totalt ulike, jeg ser ingen løsning egentlig. Nå skal de visstnok treffes neste uke for å ha en samtale om det hele som følge av pes fra meg- men for å være helt ærlig: det kommer aldri til å bli knirkefritt ml.dem.

Hva hadde du gjort?

Jeg føler at jeg må velge. Jeg elsker samboeren min, men vi har ikke bodd sammen lengre enn et år (ca)... Jeg må likevel innrømme at jeg ikke klarer å se meg selv med noen andre, han er unik, helt fantastisk.

Søsteren min er SØSTEREN min og hun har en nydelig datter, min niese som jeg elsker over alt på jord. Søsteren min er sær på sin måte, hun mangler evnen til å sette seg inn i andres perspektiv og har en tendens til å bagatalisere alt. Men, hun er tross alt søsteren min og jeg er veldig glad i henne.

Resten av min familie - dvs.min søster nr.2 og mamma og pappa har fått et anspent forhold til min kjære som følge av dette.

Blæ!!

Hver gang søsteren min sitt navn blir nevnt reagerer han negativt. Hver gang hans navn blir nevnt reagerer hun negativt. Det er et samtale emne som gjentar seg, gjentar seg og gjentar seg. Jeg vet at jeg kan gi f... og bare la de to styre på. Men for meg er dette psykisk nedbrytende...!! det har ført til store krangler mellom min samboer og meg og det tar aldri slutt.

[Cata]

Tror kanskje det beste du kan gjøre er å akseptere at de ikke liker hverandre og satse på at de oppfører seg noenlunde høflig hvis de må møtes. Så får du heller avfinne deg med at de ikke vil omgås hverandre med mindre de kan slippe. Men de må på sin side akseptere at du er hhv. samboer og søster og derfor glad i dem begge.

[Gjest Gjest]

Du må akseptere situasjonen. Tenk at det er de som er barnslige, og engasjer deg minst mulig i det. Du kan da ha kontakt med begge selv om de ikke er venner. Hvis du i det hele tatt vurderer å gjøre det slutt med samboeren på grunn av dette virker det som du ikke har sterke nok følelser for han.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært\ er i samme situasjon som deg.

Både det med søsteren din og det du forteller om familien din.

Famile velger en ikke, men kjærester og venner velger en selv.

Hva jeg gjorde.. jeg valgte mannen min.

Vi har vært gift i over 20år nå. Vi har barn sammen og har det veldig fint sammen. Kunne ikke tenkt meg en annen man.

Familien må bare godta at dette er mitt valg.

Og joda... det har vært en del krangel opp gjennom årene, ikke fritt for det.

Men her er det mest min familie som ikke er like tollerante.

og ja.. det er gjerne jeg som får høre det...

Det har vært så ille at jeg har brutt all kontakten helt. Det er leit å gå så langt, men det måtte vist til.

Kan\vil de ikke respetere mine valg og min mann så får de holde avstand til de gjør det. Det er min kjæreste og min egen familie som står høyst for meg. Det er DE jeg skal leve sammen med 24 t i døgnet.. Hjelper ikke at blod er tykkere en vann og det finnes en grense hvor mye en skal føye foreldre og søsken.

Vil de ha god kontakt med oss får de godta mannen min og. Men jeg har med årene blidt flinkere til å si fra at hør her.. det her tollererer jeg ikke.. Jeg skal ikke være noe mekler, de må være voksne nok til å ordne opp etter seg selv. Og rydde opp i konfliktene selv.

Det er tøft til tider. Men de som foreldre og søsken kan ikke få lov til å styre mitt liv. Det må jeg få lov å gjøre selv.

[Gjest Gjest_hei_*]

Jeg kjenner mef så godt igjen i historien din TS. Det var sånn det var mellom min eks og søsteren min. Lillesøsteren min vel og merke.

Hvertfall.. Enden på den historien var at min kjærlige og herlige kjæreste, som jeg hadde vært sammen med i to år, og trodde jeg kjente, prøvde seg på lillesøsteren min.

Det gikk lang tid med krangling mellom dem, å jeg var glad i begge og var megler, slik som du. Helt til innrømmelsen kom fra lillesøsteren min, som følte seg som den skyldige i situasjonen.

Etter mye om og men, og mye frem og tilbake så fikk jeg innrømmelsen fra min "kjære", og da var det takk og farvel fra min side.

Han var drømmemannen.. jeg forstår enda ikke, den dag i dag at jeg lot meg "lure". Sukk.. Jeg forstår enda ikke at han kunne gå slik bak ryggen min som han gjorde.

[Crow Jane]

Gjest_hei: Tuller du? Kjenner meg dønn igjen i det der. Ingen kontakt mellom søsteren min og eksen min på 8 år. Jeg valgte han og elsket han. Så trengte min søster akutt hjelp og jeg stilte opp - blod & vann og det der..... Min samboer (8 år) og forlovede (5 år) - hele mitt liv - forlot meg dermed til fordel for min søster. Noe som resulterte i at hele min familie revnet og jeg har mistet kontakten med min nevø.

På en underlig måte (ikke vondt ment) - godt og se at man faktisk deler den skjebnen der med noen. For det gjorde VONDT! LENGE!

Så, TS, jeg ville krevd at de kom overens for din skyld. Jeg ville forlangt at de oppførte seg på i hvert fall et minimum av folkeskikk. Så skaper du i hvert fall ingen spenningsmulighet eller undring.

[Gjest Gjest_hei_*]

Gjest_hei: Tuller du? Kjenner meg dønn igjen i det der. Ingen kontakt mellom søsteren min og eksen min på 8 år. Jeg valgte han og elsket han. Så trengte min søster akutt hjelp og jeg stilte opp - blod & vann og det der..... Min samboer (8 år) og forlovede (5 år) - hele mitt liv - forlot meg dermed til fordel for min søster. Noe som resulterte i at hele min familie revnet og jeg har mistet kontakten med min nevø.

På en underlig måte (ikke vondt ment) - godt og se at man faktisk deler den skjebnen der med noen. For det gjorde VONDT! LENGE!

Så, TS, jeg ville krevd at de kom overens for din skyld. Jeg ville forlangt at de oppførte seg på i hvert fall et minimum av folkeskikk. Så skaper du i hvert fall ingen spenningsmulighet eller undring.

Godt at historien min faktisk "hjelper" noen. Nå var det ikke slik at han dumpet henne for meg da. Søsteren min fortalte meg hva han hadde sagt, å viste meg hva han hadde skrevet i mail og sms'er til henne. Vi konfronterte han, og han, i korte drag, unnskyldte seg og sprang avgårde med halen mellom bena.

Kan enda ikke forstå hva han tenkte med. Han var jo verdens snilleste. Da tuller jeg ikke en gang. VERDENS snilleste. Å så gjorde han noe slik.

Grusomt.

Føler med deg.

Til TS; du må nesten bare forlange litt folkeskikk og respekt fra dem begge to..

[Gjest Gjest_hei_*]

*dumpet meg for henne*

Rettelse i forrige innlegg

[Gjest ts]

takk for svar... Han sa nettopp at jeg måtte velge........!

[Gjest Gjest]

takk for svar... Han sa nettopp at jeg måtte velge........!

DJIIIIZ!!! det kan han ikke mene!! det har han ingen rett til å kreve av deg.

det her er noe de to må rydde opp i. evnt. holde avstand dersom de ikke gidder å løse det.. du bør slutte å megle. for de bruker deg til å sette hverandre opp mot hverandre! virkelig!!

utrolig barnslig av din mann å be deg velge.. men hadde han vært mann nok hadde han vært et større menneske og akseptert din søsters unnskyldning. til tross for at den var dårlig. men for din del- og for fremtidens møter med din familie.

[Gjest Gjest]

uff.. det her var grusomt å lese.. spessielt om deg som ble dumpa til fordel for søstra, og i tillegg var hun så dust at hun tok han..

du har ikke bare mistet din kjæreste, men også søsteren din..

hærregud!! du har min dypeste medfølelse... utrolig trist å lese.. fikk virkelig vondt inne i meg når jeg leste det... alle vet jo hvor vondt kjærlighets sorg er.. det å miste den kjæreste man har.. og du mista ikke bare han, men også søsteren din.. det vil liksom alltid forfølge deg. for hun er uannsett i familien din.. en ting er når kjæresten stikker av, og man ikke vet hva han tar seg til. og håper å aldri se de mer.. men her vet du at de er sammen, og sjansene for å møte på de eller se de er ganske store. pluss at man fort kan høre ting man ikke vil vite av andre familie medlemmer.. brått barn og giftemål osv.

syntes skikkelig syndt på deg. du har opplevd dobbelst svik! noe jeg ihvertfall aldri hadde forventet av sitt eget kjøtt og blod. man tror liksom at båndet man har til sine søsken er sterkt nok til å aldri bli sveket av dem...

huff.. mine tanker går til deg...

bare vent du.. what goes around, comes around.. jeg har all tro på karma! og

det vil nok slå tilbake på din søster og hennes valg.

[Crow Jane]

Takk, snille. Ja - det er dobbeltsvik. Kan bare se for meg dem der de sitter og baksnakker meg osv.

Men har funnet meg en fiiiin mann i ettertid, da. Så tapet av kjæresten kan jeg leve med - verre at storesøster kunne gjøre noe slikt mot meg. Kan nesten ikke tilgi det, liksom - et sted må grensen gå, dessverre.

Følte meg så maktesløs også - så jo hva som var i ferd med å skje, men kunne ikke stoppe det. Litt fordi sånt er vanskelig å styre - og litt fordi jeg var sengeliggende med lungebetennelse på den tiden.

MEN: Skal ikke kuppe tråden til TS. Måtte bare takke for omsorgen.

Endret 6. februar 2009 av Crow Jane