Når han er på jobb, ringer han meg...

[Gjest Gjest_Hubro_*]

Vi var stormende forelsket, ekte kjærlighet..... Han gikk fra kone og barn, kjøpte seg leilighet og vi hadde det fanastisk.

Avstanden til barna ble for stor, og savnet etter barna slet han i i stykker. Til slutt gikk han tilbake til kona, pga barna.

Hva han sa til henne vet jeg ikke. Dette er ca 4 mnd siden.

Når han er på reise med jobben, ringer han meg, gråter og sier jeg er den store kjærligheten. At han må vente til barna blir store, slik at han kan forklare.

Han sende brev og blomster. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor? Vi har ingen fysisk kontakt, og han sier at han ikke er ute etter et sexforhold, men at jeg er den han egentlig vil være med.

Jeg skjønner ikke helt hva han vil.

Jeg holder en viss avstand, men har store føleser for han.

( bare for ordens skyld, så er han ikke fysisk utro motsin kone med meg, men psykisk utro det er han)

Vet ikke hva jeg skal gjøre....

[Gjest Naria]

Slutt å ta telefonen og svare på alle andre henvendelser. Si han evt kan ta kontakt når han faktisk har flyttet fra kona for godt.

Endret 5. februar 2009 av Naria

[Gjest Gjest_Hubro_*]

Det er ikke så lett å avvise en telefon, når du vet at personen i andre enden er trist og lei seg.

Og jeg klarer ikke å slutte å elske han, og jeg vet han elsker meg.

Jeg vet det er forvirrende og ulogisk.

[Gjest Kråkaa]

Ta en "siste" samtale med han. Si at dere kan ikke holde på slik. Han kan ikke vingle frem og tilbake,spesielt når det ikke er barn med i bildet. Så får dere heller plukke opp tråden om en del år om forholdene ligger til rette for det.

Det gagner ingen at dere fortsetter å ha kontakt uansett hvor stor og fantastisk denne kjærligheten mellom dere er.

[Gjest Naria]

Nei, det skjønner jeg veldig godt. Men slik situasjonen er nå kaster du bort både din egen tid og hans tid på å holde fast i noe som ikke kan være, i hvertfall på nåværende tidspunkt. Jeg tror det vil bli bedre for dere begge om dere kutter kontakten, i hvertfall til han har orden i sine sysaker.

[cypress]

Been there, done that... Kan bare si: Stakkars deg!! Skjønner godt at det er vanskelig!! Men det kommer dessverre veldig sjelden noe godt ut av sånne forhold. Så basert på egen erfaring må jeg si meg enig med Naria - slutt å ta telefonen, og kutt all kontakt. Du kan og skal ikke vente til barna er store!!! Det er et fullstendig urimelig og urettferdig krav han stiller til deg, om at du skal sitte på gjerdet så lenge!!

Vet det føles umulig nå, men prøv å glemme han. Du kommer til å møte en annen som kan gi deg så mye mer!!!!

[Tingelin]

Jeg tror du vet godt hva du må gjøre: Nemlig kutte han helt ut. Skal du sette livet ditt på vent til barna hans blir store?

Det er forståelig at han ønsket å flytte nærmere barna. Men det som derimot ikke er forståelig, er at han flyttet inn til kona. Det hadde vært mer riktig om han hadde kjøpt/leid egen leilighet i samme by, tettsted, område som barna og fulgt dem opp på den måten. Det er fint at han og kona kommer godt overens. Men de kunne blitt enig om en eller annen form for omsorgsfordeling og bodd hver for seg.

Hadde han skaffet seg egen leilighet, kunne også du "kommet og gått" som det passet dere, og dere hadde fått mulighet til å være sammen. Og kanskje barna etterhvert kunne vende seg til pappas nye kjæreste. Virker som han vil holde fast ved en falsk familieidyll. Uansett når han velger å flytte fra kona så vil det påvirke barna, hvis det er det han er redd for. Det finnes ikke noe rett tidspunkt.

Er du villig til å leve med usikkerheten om hva som forgår mellom "kjæresten" din og kona i deres hjem og hverdagsliv? Hva med den dagen han forteller deg at de skal reise på ferie sammen som "familie", og han sier han gjør det for barnas skyld!? Og der sitter du alene...igjen.....

[Gjest Jente38]

Slutt å ta telefonen og svare på alle andre henvendelser. Si han evt kan ta kontakt når han faktisk har flyttet fra kona for godt.

Denne signerer jeg. Har vært i samme situasjon som TS...og hørt på de samme, gamle unskyldninger.

[Gjest ...]

Hva han sa til henne vet jeg ikke. Dette er ca 4 mnd siden.

Når han er på reise med jobben, ringer han meg, gråter og sier jeg er den store kjærligheten. At han må vente til barna blir store, slik at han kan forklare.

Sannsynligvis har han sagt til henne at det er henne han elsker og vil satse på, ellers hadde hun neppe tatt ham inn igjen.

Uansett hva han føler og sier, så er det henne han har satset på nå. Om han noensinne vil endre det valget, og i så fall når, er usikkert.

Selv om du har dyptgripende følelser for denne mannen, må du spørre deg selv om hva du skal med å pleie et savn etter en som velger noe annet enn deg, en annen kvinne enn deg.

Mitt råd er at du minner ham på at han har valgt deg vekk, at dette er noe du må forholde deg til på beste måte for deg selv, og at han må ta ansvar for sitt valg og respektere at du er den han har dumpet og holde seg unna så du kan komme videre. Klart det er hardt for ham, og deg, men å basere livet sitt på en fantasi om et samvær som han bestemmer ikke skal bli noe av, fører ikke til noe godt for hverken ham eller deg.

Eller du kan fortsette med seigpining og utsette din egen mulighet til å finne noen som elsker deg, og satser på deg...

[Gjest Fredagsgjest]

Dette er nesten patetisk!

Jeg har i noen måneder nå innledet et forhold til en gift mann. Han har klaget på konen. Jeg skal ikke ramse opp alt han har sagt, men..

Han skulle se an sommeren.. Sommeren kom og gikk ingenting ble bedre.. Jeg lyttet til han, ga han råd.. vi utviklet et slags forhold..

Han ville ikke love meg noe.. det virket viktig for ham at han ikke skapte forventninger hos meg.. (men det gjør han jo hele tiden.. ved å se på meg som om jeg er den eneste i verden.. ting vi prater om.. måten han holder meg på.. ting han sier.. )

Han er glad for å se meg.. være med meg.. han har kona langt opp i halsen.. Orker ikke tanken på ferier, helger, fritid med henne.. Koser seg mest når hun jobber, og han er alene med ungene..

Så.. tar han opp temaet med henne.. Han sier at han ønsker separasjon. Hun vil ikke det!!! Hun gråter og trygler.. og han begynner å tvile.. Så vrir hun om og kaster ham ut. Da blir han paff!!!

Så flytter han hjem igjen..

Ungene er jo så små enda.. Kanskje det kan reddes?

Han kan si "deilig å se deg, deilig å høre stemmen din..:" vi kan prate bittelitt om fremtiden... men veldig forsiktig..

I neste øyeblikk kan han si "nei, vi sårer for mange.. " "jeg har tatt mitt valg"...

Åhhhh.. jeg blir gal av tvetydighet.

Jeg kamper inni meg med å ta de riktige valgene.. men disse mennene; hva er det som gjør at de holder ut når de er SÅ dritt lei? Og det er jo greit nok det, men hvorfor kan de ikke ta et valg å holde seg til DET??

De eier ikke lyst på kona. De er tomme og på grensen til deprimerte.. Men, de klarer ikke løsrive seg??

Er det fint, eller er det patetisk?

Jeg syns det er skikkelig dårlig gjort av din venn TS, og ikke slippe deg. Han holder deg på gress. Det er akkurat det han gjør.

Selvfølgelig har han bedt om gull og grønne skoger hjemme, ellers hadde vel hun aldri tatt ham tilbake?

Og du kommer nok ingen vei.. Det blir bare sårt dette..

Du kommer ikke videre heller - med ham i tankene..

Jeg tror det beste er at du setter foten ned.. og sier neste gang han kontakter deg at han ikke får lov til dette.

At du forstår og føler med ham, men at dette gjør det så vondt... så vondt, og det får han ikke lov til. Og er han LITT glad i deg, respekterer han din avgjørelse.

Og hvis DU trådstarter klarer det, skal JEG også klare det..

Jeg skal ikke mer kontakt MIN venn. Jeg skal si klart ifra om han texter meg, mailer meg eller ringer meg at jeg ikke vil han tar kontakt med meg.

Vi skal ikke være sinte, for det er jo lojaliteten som driver dem.. Til kone og barn....og kanskje det er fint??

Men, vi har rett til å sette stopper for oss selv.

Lykke til!

klem

[Gjest Gjest_Fia_*]

Kutt han ut!

Dette gagner ingen,hverken deg,kona som tror alt er såre vel igjen, og deg som håper at han skal snu.

Gjør det før ting blir for komplisert og før for mange blir såret.

ofte kan det faktisk vere dyptgripende og mer dramatiske årsaker til at slike menn piler hjem til kona.

Økonomi,trusler,redsel for at ungene skal bli flyttet for langt vekk,at kona ikke takler det psykisk,press fra slekta etc etc.

Han sier han har tatt sitt valg, og nå vil han bare drøye følelesen av å leve med valget!

Jeg unner det mye mer enn det helvetet du nå roter deg inn i..

[Gjest Gjest]

men disse mennene; hva er det som gjør at de holder ut når de er SÅ dritt lei? Og det er jo greit nok det, men hvorfor kan de ikke ta et valg å holde seg til DET??

De eier ikke lyst på kona. De er tomme og på grensen til deprimerte.. Men, de klarer ikke løsrive seg??

Er det fint, eller er det patetisk?

Det kan jo være samme faktor da, eller trekk, som gjør at de først er med på å skape en type problem i forholdet de allerede har, og så vil ha noe på siden og leke kanskje-men-jeg-vet-ikke-leken istedet for å være oppriktige.

[Jade]

Jo, hvis du virkelig er villig til å sette livet ditt på vent til barna hans er voksne, så vær så god! Men ikke bli overrasket hvis han ikke går fra kona da heller... Eller om han har funnet seg en annen elskerinne. Da sitter du der uten mann, og uten mulighet til å få barn, om det er ønskelig.

[Gjest Gjest]

Hvordan går det med dere?

Klarte du å si ifra?

Sliter med det samme selv, og trenger litt styrke.

[Gjest TS]

Hei

Han ringte meg en natt, og jeg serverte han en liten løgn, jeg sa at elskeren min var på besøk og at det passet dårlig

Han ble satt helt ut av spill. Nå er han virkelig i tenkeboksen, han er jo livredd for å miste meg, sier han.

Min intensjon var jo å få han til å slutte å ringe, men tror nesten utfallet blir det motsatte?

[Rosenrød]

Lykke til, det er absolutt ingen kjekk situasjon du er i.

[Gjest Gjest]

Hei

Han ringte meg en natt, og jeg serverte han en liten løgn, jeg sa at elskeren min var på besøk og at det passet dårlig

Han ble satt helt ut av spill. Nå er han virkelig i tenkeboksen, han er jo livredd for å miste meg, sier han.

Min intensjon var jo å få han til å slutte å ringe, men tror nesten utfallet blir det motsatte?

He he. Genialt. Men ja, jeg ser hva du mener, det kan ha virket mot sin hensikt. At han nå vet at du er i armene på en annen vil han kanskje prøve enda hardere. MEN det vi like si at han burde forstå at du vil videre. Det sier veldig mye om han om han på alvor mener at du skal vente til barna hans er store... Jeg ville ikke hatt en sånn mann. Hvertfall ikke når jeg vet han gikk tilbake til kona etter at han gikk fra henne til fordel for meg...

[Gjest Jente38]

Hei

Han ringte meg en natt, og jeg serverte han en liten løgn, jeg sa at elskeren min var på besøk og at det passet dårlig

Han ble satt helt ut av spill. Nå er han virkelig i tenkeboksen, han er jo livredd for å miste meg, sier han.

Min intensjon var jo å få han til å slutte å ringe, men tror nesten utfallet blir det motsatte?

Utfallet av å si at "elskeren" var tilstede?! ca 50/50. Enten tar han hintet og forsvinner for godt, eller så blir han enda mere desperat.

I stedet for å ta en feig utvei og gjemme deg bak en "elsker"-påskudd, så avslutt det heller direkte face-to-face (eller på annen indirekte måte) med ham. Så slipper du angstanfall hver gang telefonen eller dørklokka ringer!

Gir du ham ikke utvetydig, klar beskjed, så er du faktisk medskyldig at han lever i den vilfarelsen at han ennå har sjans på deg. Og det er slemt av deg å gjøre det.

[Gjest Gjest]

Visit My Website

Hør på denne sangen! Passer bra til deg..