Kaste ting rundt seg i sinne

[Gjest 27]

Når samboeren og jeg krangler, hender det ofte at han kaster ting rundt seg, slår i vegger og sparker til ting. Er dette normalt? Jeg reagerer ikke slik selv, og føler det utrolig ubehagelig når han oppfører seg sånn.

Det skjer også når vi er stille og holder på med våre egne ting, men stemningen er dårlig. Plutselig hiver han noe veggimellom så jeg svetter noe forferdelig!

Jeg føler jeg må sitte og følge med på han når stemingen er dårlig, for å være klar hvis det skulle smelle.. Fjerner gjerne dyre ting rundt han så de ikke blir ødelagt.

Er det vanlig å reagere på en sånn måte når man blir skikkelig sint?

[Gjest Gjest_Ana_*]

Nei. Det kalles materiell vold. Og det er ikke normalt eller sunt.

Min eks var slik. Vi gikk til familierådgivning og terapeuten insisterte på at eksen gikk til psykolog og støttegruppe for voldelige menn.

Han nektet, og jeg gikk fra han.

Han var så eksplosiv. En dag kastet han bilnøklene hardt mot meg da jeg var på vei inn i en butikk. De traff meg midt i panna. Jeg var så ydmyket!

[Gjest Bond]

Dersom det er Verdens Største Krangel og noe helt vanvittig forferdelig har skjedd, da kan jeg tåle at man slår mot en vegg eller noe. Men da er det snakk om engangstilfelle og ikke noe som skjer til vanlig.

Hvis dette skjer hver gang og i tillegg helt uoppfordret er det nok ikke helt vanlig, nei.

[MissStiles]

Det er skjedd meg en gang å kaste noe i gulvet. Jeg var skikkelig sint på kjæresten min (eksen min nå). Når jeg tenker på det nå, så ler jeg bare. Utrolig teit men han ville absolutt ikke høre på meg. Vi dreiv og kranglet men han ville bare gå. Jeg har aldri gjort det før så jeg ble veldig overrasket over meg selv men jeg var veldig sint.

[Veronica88]

Iblant må man som MissBradshaw skriver, bare demonstrere høylytt at NÅ HØRER DU ETTER! Noen slår, noen kaster ting. Dette synes jeg er HELT normalt, når det skjer under helt ville krangler der alle følelser er i sving samtidig og man blir provosert nok til å faktisk sprekke helt.

Hverdagslige småkrangler, der skal man verken slå, skrike eller kaste ting, synes jeg! Det blir over-reaksjon! Da bør man enten vurderer å gjøre noe med seg selv (at han går til terapi), eller at dere avslutter forholdet med enighet om at dere ikke passer sammen.

Det som skjer hos noen er at de lar sinne være inne så lenge at til slutt så blir ALT galt og de sprekker for den minste ting. For den minste lille tingen minner dem på hundre andre "feil" som har blitt gjort, og man sprekker igrunn for ALLE feilene, ikke for den siste lille som ble dråpen. Det kan gjerne skje i sånne forhold der kjemien ikke stemmer, og man bare blir gående og irriterer seg over den andre hele tida, men ikke tørr å si det høyt. Da samler det seg, og koker over.

Jeg har selv litt problemer der, jeg blir svært sjeldent sinna, blir jeg det, så har folk BEDT om bråket de får. Da har de gått over alle grenser og har virkelig oppført seg ille! Så jeg kan FORSTÅ trangen til å kaste noe både i veggen, og etter folk. Men jeg VET at det ikke er sunt, og jeg har også lært meg og blåse litt ut FØR det smeller såpass. Jeg gir folk advarsler, og truer med å gå hjem heller, og tar de ikke et hint, vel da kan de tross alt takke seg selv.. Jeg smeller heller ikke for småting, det er bare sløs med energi.

Så om dette er noe som skjer så mye som du gir inntrykk av, gi ham et valg! Enten så prater han ut om HVORFOR han er sånn, enten med deg eller en profesjonell, eller så går du. De som ikke har styring på sinnet kan fort la det gå utover personer også, selv for småting. Man går liksom over en grense når man først har begynt å kaste ting, til slutt så hjelper det ikke å bare kaste ting heller, man må slå.. Når jeg først blir sinna så går det uansett BARE utover den som har gjort noe galt. Jeg kan høres irritert ut på andre, men jeg sier det også, "det er ikke din feil, det er X". Så folk har det klart at det er EN person dette vil gå utover, og ikke alle.

Men her høres det jo ut som han går løs på alt i nærheten uten grunn? Da mangler jo kontrollen jeg faktisk har når jeg nærmer meg sprekke-punktet..

[Sarah_83]

Har lyst til å kaste ting veggemellom selv noen ganger, men gjør det ikke, siden jeg føler at jeg ikke har råd til det. Kan fort bli dyrt. Puter kan man kaste da foreslå det for din sambo.

[Gjest Gjest]

Det må da vel være bedre å få ut sinnet på ting enn på personen vel??

Det kommer vel ann på hva det gjelder da. Dersom man begynner å ødelegge ting pga en bagatell, så syns jeg det begynner å bli noe voldsomt

[Gjest Gjest_Issy_*]

Nja..

Bodde sammen med en kar i 2, 5 år ca, han ble så sint så sint for småtterier, og kastet ting rundt, slo i vegger og skrek.

I starten drev han kun med det, men så ble han så sint at han en gang jagde meg oppetter klesskapet mitt, og kastet ting etter meg og så slo han knyttneven inn i skapdøra, så det selvfølgelig ble skader på leiligheten jeg leide.

Glad jeg gjorde slutt.

Men dritten er jo at så fort nåværende kjæreste blir litt forbanna over at pcn ikke oppfører seg, og han hever stemmer, så blir jeg redd og det skylder jeg kun på exen for. Blir helt amøbe når folk begynner å heve stemmen. :/ Går meg en tur jeg da. Nåværende har jo ikke gjort noe galt.

[Gjest Naria]

Når jeg var yngre hendte det at jeg kastet ting rundt meg i ren aggresjon. Men med årene har jeg blitt betydelig roligere og dessuten var det jo så kjedelig å rydde opp igjen etterpå. Når det er sagt skal jeg ikke se bort i fra at jeg kan kaste noe igjen, hvis jeg bare blir sint nok.

Hvis man blir så sint at man kaster ting og slår i vegger over småting, bør man kanskje gå i seg selv og finne andre mer kontruktive måter å få ut aggresjonen og frustrasjonen sin på.

[Cata]

Direkte vanlig er det nok ikke. Ikke desto mindre er jeg selv en "kaster" når jeg bare blir sint nok. (Har temperament ja.) Men har noen gyldne regler som jeg følger.

For det første kaster jeg ikke noe på noen. For det annet kaster jeg ikke store, tunge knuselige ting. Målet er å få ut noe frustrasjon/aggresjon - ikke å ødelegge folk og gjenstander rundt meg. Så det som kastes blir gjerne puter eller viskelær mot en tom krok/vegg. For det tredje prøver jeg å være alene i rommet når det kastes.

Det hjelper faktisk.

[Gjest Naria]

Det hjelper faktisk.

Det er jeg enig i. Når og hvis jeg får meg hus en gang, skal jeg ha en boksesekk som jeg kan slå løs på for å få ut all gørra når det trengs!