Samvær 50/50 og mor nekter å betale

[NemoLinn]

Min mann og hans ekskone har samværsavtale på 50/50, og en skriftlig avtale om at alle utgifter på barna skal deles 50% på hver.

Barna hadde behov for ski, hvor mor nekter å betale da hun mener det ikke er nødvendig med ski for barna. Vi er helt uenig da ski blant annet brukes på skidager på skolen. Vi mener ski er en del av de nødvendige sakene barn trenger i dagens samfunn. Mor mener dette går utover de grunnleggende behovene som hun mener er mat på bordet og klær.

Vi lurer på om det er faktisk slik at hun kan nekte å være med å betale på dette. Noen som har vært bort i lignende?

[Gjest Gjest]

Ja, dette er en av de utallige tingene dere må bli enige om med den ordningen. Jeg skjønner ikke hvordan så mange kan påstå at den er konfliktreduserende.

[Gjest Gjest]

Min mann og hans ekskone har samværsavtale på 50/50, og en skriftlig avtale om at alle utgifter på barna skal deles 50% på hver.

Barna hadde behov for ski, hvor mor nekter å betale da hun mener det ikke er nødvendig med ski for barna. Vi er helt uenig da ski blant annet brukes på skidager på skolen. Vi mener ski er en del av de nødvendige sakene barn trenger i dagens samfunn. Mor mener dette går utover de grunnleggende behovene som hun mener er mat på bordet og klær.

Vi lurer på om det er faktisk slik at hun kan nekte å være med å betale på dette. Noen som har vært bort i lignende?

Ja, det er riktig at hun kan nekte å være med å betale alt annet enn mat på bordet og klær (og konfirmasjon og briller og tannregulering). Hvis hun nekter å bidra økonomisk til skiutstyr så er det ingenting dere kan gjøre med det. Hun har rett.

[Lizzee]

Har vært i den situasjonen flere ganger.

Da jeg var alenemor (med noe dårligere økonomi enn jeg har nå) opplevde jeg flere ganger at min eksmann kjøpte dyre ting og etterpå forventet at vi skulle spleise.

Min innstilling var alltid at man er ikke med og spleiser på ting som man ikke har vært med på å bestemt at skal kjøpes.

I ett tilfelle gjaldt dette for oss sykler til to barn. Min eksmann ville kjøpe sykler som kostet 7000,- per stykk = 14000,- for to sykler.

Min halvpart av regninga ville da blitt 7000,-. Dette hadde ikke jeg råd til. Men barna trengte sykler. Enden på visa ble at jeg betalte halvparten av hva langt billigere sykler kostet. Min eks måtte derfor stå for mesteparten av utgiftene til disse syklene, da han allerede hadde kjøpt de uten å snakke med meg…

I dag er vi (min eks og jeg) rimelig likestilte økonomisk og da er det ikke noe problem å spleise. Men vi må være enige om at det vi kjøper er nødvendig. Om jeg kjøper noe på egenhånd så kan ikke jeg etterpå komme og kreve ham for penger.

Det er mange ting barn trenger utenom mat og klær.

Dette vil man spesielt merke ettersom de blir litt eldre.

Mine barn kjører snowboard og slalom. Er det nødvendig? For mange er det ikke det. Men nå er nå dette noe de liker å holde på med. Og utgifter til slike ting må man regne med å få når man har barn.

Og man trenger ikke å kjøpe det som er dyrest.

Jeg tror denne moren føler seg litt overkjørt av at dere tar initiativet til å kjøpe noe som hun kanskje ikke føler at hun har råd til. Noen blir litt frustrerte over å ikke ha råd til ting som de vet at barna ville sette pris på og ha bruk for. Hvis dette ikke er tilfeller – dvs. at hun egentlig har råd, men bare ikke vil kjøpe ski – så skjønner jeg ikke helt…

Men, hun er i sin fulle rett til å nekte å være med på å kjøpe ski.

Dere kommer til å møte på tilsvarende situasjoner mange ganger – så mitt råd er å ta en prat med henne om de økonomiske utfordringene det er å ha barn.

[Gjest Minken]

Det er mange ting barn trenger utenom mat og klær.

Dette vil man spesielt merke ettersom de blir litt eldre.

Helt enig!!!

TS: Dere har avtale om å dele utgiftene. Men hvis moren mener at dette er til bare mat og klær - hvem mener hun at skal betale alt annet som barna trenger da???

Hun har rett i at det grunnleggende er mat og klær - men hva med det som går utover det grunnleggende? Er det liksom ting dere skal kunne kjøpe hver for dere alt etter hva dere har lysst og økonomi til?

[Gjest Gjest]

Kan dere foreslo å kjøpe brukte ski? Jeg betalte bare 300 for ski/støvler/staver da jeg kjøpte brukt til sønnen min. Det er sikkert lettere for henne å betale 150 kroner enn 750 kroner. For personer med dårlig økonomi kan 750 kroner velte helt månedsbudsjettet.

[Gjest Gjest]

Kan dere foreslo å kjøpe brukte ski?

Her kan man f.eks få både ski/skistøvler/staver og skøyter for kr 400. http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkod...amp;WT.svl=Link

Hvis den ene forelderen har god økonomi og den andre har dårlig økonomi, må man ta hensyn til den med dårligst økonomi hvis utgifter skal deles.

[LilleBille]

Det er klart barn trenger mye - som foreldrene bør dele på, men dere må bli enige på forhånd - og ikke bare kjøpe ting - og forvente at mor skal betale halvparten.

At dere mener de har behov for noe - utløser ikke automatisk betaling hos den andre.

[Gjest Wrangler]

Meget enig med LilleBille.

Selv om dere mener det er nødvendig, så mener ikke mor det. Så hun kan nekte å betale med rette.

Jeg selv har omsorg 50/50 delt. Hvis pappa mener barnet trenger ny mobil så får han kjøpe det. Hvis jeg mener hun trenger ny sekk til skolen så kjøper jeg det. Større ting spør vi hverandre om vi skal dele.

[NemoLinn]

Her kan man f.eks få både ski/skistøvler/staver og skøyter for kr 400. http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkod...amp;WT.svl=Link

Hvis den ene forelderen har god økonomi og den andre har dårlig økonomi, må man ta hensyn til den med dårligst økonomi hvis utgifter skal deles.

Må bare oppklare en ting da, vi kjøper aldri ting uten at det diskuteres og evt avklares med andre parten.

[NemoLinn]

Har vært i den situasjonen flere ganger.

Da jeg var alenemor (med noe dårligere økonomi enn jeg har nå) opplevde jeg flere ganger at min eksmann kjøpte dyre ting og etterpå forventet at vi skulle spleise.

Min innstilling var alltid at man er ikke med og spleiser på ting som man ikke har vært med på å bestemt at skal kjøpes.

I ett tilfelle gjaldt dette for oss sykler til to barn. Min eksmann ville kjøpe sykler som kostet 7000,- per stykk = 14000,- for to sykler.

Min halvpart av regninga ville da blitt 7000,-. Dette hadde ikke jeg råd til. Men barna trengte sykler. Enden på visa ble at jeg betalte halvparten av hva langt billigere sykler kostet. Min eks måtte derfor stå for mesteparten av utgiftene til disse syklene, da han allerede hadde kjøpt de uten å snakke med meg…

I dag er vi (min eks og jeg) rimelig likestilte økonomisk og da er det ikke noe problem å spleise. Men vi må være enige om at det vi kjøper er nødvendig. Om jeg kjøper noe på egenhånd så kan ikke jeg etterpå komme og kreve ham for penger.

Det er mange ting barn trenger utenom mat og klær.

Dette vil man spesielt merke ettersom de blir litt eldre.

Mine barn kjører snowboard og slalom. Er det nødvendig? For mange er det ikke det. Men nå er nå dette noe de liker å holde på med. Og utgifter til slike ting må man regne med å få når man har barn.

Og man trenger ikke å kjøpe det som er dyrest.

Jeg tror denne moren føler seg litt overkjørt av at dere tar initiativet til å kjøpe noe som hun kanskje ikke føler at hun har råd til. Noen blir litt frustrerte over å ikke ha råd til ting som de vet at barna ville sette pris på og ha bruk for. Hvis dette ikke er tilfeller – dvs. at hun egentlig har råd, men bare ikke vil kjøpe ski – så skjønner jeg ikke helt…

Men, hun er i sin fulle rett til å nekte å være med på å kjøpe ski.

Dere kommer til å møte på tilsvarende situasjoner mange ganger – så mitt råd er å ta en prat med henne om de økonomiske utfordringene det er å ha barn.

Vi kjøper aldri ting til barna uten at vi har diskutert det med henne først. Etter vår mening da så har hun råd til å være med å spleise på ski. Hun er gift på nytt og i tillegg til at vi har barna 50% hver så mottar hun barnebidrag fra sin eksmann.

Til syvende og sist så er det hennes barn det går ut over i form av mobbing på skolen fordi de ikke har ski. Det har barna selv sagt. Det virker tilsynelatende å ikke ha noen effekt på henne. Hun har selv sagt at da er det barnas egen oppførsel som gjør at de blir mobbet.

Men det som kommer til å skje er jo at vi kommer til å kjøpe ski til barna, men det oppfattes veldig urettferdig at det er vår økonomi det skal gå ut over fordi mor ikke vil være med å spleise på utgifter. Det er nok flere ganger vi kommer til å havne i denne situasjonen.

[Gjest Gjest]

Vi kjøper aldri ting til barna uten at vi har diskutert det med henne først. Etter vår mening da så har hun råd til å være med å spleise på ski. Hun er gift på nytt og i tillegg til at vi har barna 50% hver så mottar hun barnebidrag fra sin eksmann.

Til syvende og sist så er det hennes barn det går ut over i form av mobbing på skolen fordi de ikke har ski. Det har barna selv sagt. Det virker tilsynelatende å ikke ha noen effekt på henne. Hun har selv sagt at da er det barnas egen oppførsel som gjør at de blir mobbet.

Men det som kommer til å skje er jo at vi kommer til å kjøpe ski til barna, men det oppfattes veldig urettferdig at det er vår økonomi det skal gå ut over fordi mor ikke vil være med å spleise på utgifter. Det er nok flere ganger vi kommer til å havne i denne situasjonen.

Vel, det må da være rom for å kjøpe noe til sine barn uten at det skal deles alltid. Og jeg er rimelig sikker på at hun har kjøpt ting bana trenger uten å ha skrevet regning til dere? Og hva vet du hennes økonomi? Den trenger ikke være av de beste fordi hun er gift på nytt og får barnebridrag.

[NemoLinn]

Vel, det må da være rom for å kjøpe noe til sine barn uten at det skal deles alltid. Og jeg er rimelig sikker på at hun har kjøpt ting bana trenger uten å ha skrevet regning til dere? Og hva vet du hennes økonomi? Den trenger ikke være av de beste fordi hun er gift på nytt og får barnebridrag.

Det har ALDRI skjedd at hun ikke har bedt om spleising på ting til barna! Vi vet en del om hennes økonomi ja fordi hun gjør ikke annet enn å snakke om den. Og ja vi vet at det er penger som kan settes av for større innkjøp.

Økonomi til folk er forskjellig ja, men når man i tillegg velger å offentlig si til venner og familie at man ikke skal jobbe for hvorfor skal hun det, hun får jo trygd fra staten!

Så ja det er fryktelig irriterende ja at hun ikke vil ta sin del av den økonomiske avtalen som ble gjort.

[ViljaH]

Foreldrene som har 50/50 kan kanskje sette seg ned og i fellesskap bestemme og lage en liste over hva barna trenger/skal få av utstyr og større ting; altså ting som går utenom mat og basic klær. Vinterjakker, sykler, ski, etc.

Når dere så er enige om HVA barna skal ha, så bli enige om et estimat for hva dere er villige til å betale for hver ting.

Etter en slik øvelse burde det være klart hva som skal kjøpes via foreldrenes spleising. Hvis det er ting kun den ene mener barna trenger, så har man valget mellom å enten kjøpe det selv ved siden av, eller kreve endring av avtale.

[Lovis]

Jeg og eks har 50/50 omsorg for barna. Men vi kjøper ingen ting sammen. Trenger barna ski hos meg, så kjøper jeg det. Trenger de sykkel hos han, så kjøper han det. Begge kjøper gjerne brukt/ arver. Det eneste vi spleiser på, er utstyr til barnehage/ skole, dvs. dress, regnklær osv.

[Gjest Gjest]

Min mann og hans ekskone har samværsavtale på 50/50, og en skriftlig avtale om at alle utgifter på barna skal deles 50% på hver.

Barna hadde behov for ski, hvor mor nekter å betale da hun mener det ikke er nødvendig med ski for barna. Vi er helt uenig da ski blant annet brukes på skidager på skolen. Vi mener ski er en del av de nødvendige sakene barn trenger i dagens samfunn. Mor mener dette går utover de grunnleggende behovene som hun mener er mat på bordet og klær.

Vi lurer på om det er faktisk slik at hun kan nekte å være med å betale på dette. Noen som har vært bort i lignende?

Jeg er stemor til 2 barn som bor hos oss 50%. Tidligere irriterte det meg også kraftig at biomor ikke bidro på større utgifter, og at hun ikke gadd å få seg jobb, men foretrakk å gå arb.ledig osv. Hun har råd til kafe, sigaretter, syden-turer, men hun har aldri råd til å være med å betale for aktiviteter eller utstyr til barna.

Mitt råd til deg: glem dette! Enten klarer du å overse dette, ellers har du skapt deg et problem for mange år framover. Mannen din får bale med dette alene, har han lav inntekt, får han basere seg på å kjøpe billig og brukt. Har han god inntekt, er vel ikke problemet så stort? Har dere felles barn, kan jo de arve litt på sikt.

Du må bare spille din rolle så godt du kan, og så får du drite i at biomor oppfører seg uansvarlig eller er gjerrig eller snylter eller hva du nå tenker om henne. Hun bryr seg ikke. Det er bare du selv som lider i en slik negativ tankespiral.

Forøvrig: dersom biomor har mye dårligere råd enn din mann, synes jeg det er rimelig at hun slipper å være med å spleise.

[Gjest Gjest_mone_*]

Foreldrene som har 50/50 kan kanskje sette seg ned og i fellesskap bestemme og lage en liste over hva barna trenger/skal få av utstyr og større ting; altså ting som går utenom mat og basic klær. Vinterjakker, sykler, ski, etc.

Når dere så er enige om HVA barna skal ha, så bli enige om et estimat for hva dere er villige til å betale for hver ting.

Etter en slik øvelse burde det være klart hva som skal kjøpes via foreldrenes spleising. Hvis det er ting kun den ene mener barna trenger, så har man valget mellom å enten kjøpe det selv ved siden av, eller kreve endring av avtale.

Da kan man fort komme i den situasjonen at den ene alltid (eller ofte) mener at ting er unødvendig fordi det er en grei måte å spare penger på.

[Sommersol]

Da kan man fort komme i den situasjonen at den ene alltid (eller ofte) mener at ting er unødvendig fordi det er en grei måte å spare penger på.

Men da må den andre bare bestemme seg for hva den ønsker å kjøpe til barna sine.

Vi har 50\50 og har stort sett to av alt. Men store ting som sykler, pcer etc spleiser vi som regel på. Men det har hendt at den ene ønsker å dele, mens den andre ikke ønsker det. I vår ville gjerne xen at vi spleiset på finklær til barna. Det ville ikke jeg, for jeg ville at de skulle ha egne hos meg. Nå vil jeg gjerne kjøpe ski til den ene, det ønsker ikke xen spleise på, fordi han vil ha egne som skal stå på hytta. Det er helt ok, da kjøpet jeg, eller lar være.

Hos oss fungerer dette ganske greit, selv om vi snakker minimalt med hverandre, og hadde et veldig vanskelig brudd.

Jeg er ellers veldig enig med hun som var stemor, og som rådet TS til å la dette ligge. Du har nok skapt deg et langvarig irritasjonsmoment om du ikke klarer la være å irritere deg..

Lykke til :o)

[Gjest Gjest_Monica_*]

Men da må den andre bare bestemme seg for hva den ønsker å kjøpe til barna sine.

Vi har 50\50 og har stort sett to av alt. Men store ting som sykler, pcer etc spleiser vi som regel på. Men det har hendt at den ene ønsker å dele, mens den andre ikke ønsker det. I vår ville gjerne xen at vi spleiset på finklær til barna. Det ville ikke jeg, for jeg ville at de skulle ha egne hos meg. Nå vil jeg gjerne kjøpe ski til den ene, det ønsker ikke xen spleise på, fordi han vil ha egne som skal stå på hytta. Det er helt ok, da kjøpet jeg, eller lar være.

Hos oss fungerer dette ganske greit, selv om vi snakker minimalt med hverandre, og hadde et veldig vanskelig brudd.

Jeg er ellers veldig enig med hun som var stemor, og som rådet TS til å la dette ligge. Du har nok skapt deg et langvarig irritasjonsmoment om du ikke klarer la være å irritere deg..

Lykke til :o)

Har aldri skjønt de som vil at barna skal ha "egne ting " hos seg. Barna føler jo aldri at tingene som de har tilhører seg men at de er foreldrenes. Kan ikke ta med ting fra det ene hjemme til det andre osv. Det har kanskje en ting hos far som de liker veldig godt og som det også vil bruke hos mor , men far sier nei, denne tingen har jeg kjøpt så den skal være hos meg. Mor får kjøpe lik til deg...

Har en nevø som har det sånn. Han er kjempelei seg for at foreldrene holder på sånn. Kan ikke ta med playstation spillet han fikk av mor til far osv. Har dere først kjøpt noe til barna så får dere respektere at dette er barna sine ting for å brukes. Det blir da for dumt at barn skal ha dobbelt av ting! Og spesielt at ting skal være i et hjem og ikke kunne tas med.

Finklær? Det hadde jeg lett spleiset på. Eller om jeg hadde kjøpt finklær så hadde jeg ihvertfall latt barnet ha med de klærne til far om barnet ville det.

[ViljaH]

Helt enig med gjest over,

jeg tror man skal være veldig forsiktig med å skape en følelse av "to verdener" for barna. Da kan de få problemer med tilhørighet og identitet senere i livet. Barna vil nok ha behov for at de er en egen entitet, som har sine ting, og tilfeldigvis bor ikke mor og far sammen så derfor må barnet OG barnets liv dvs. leker og ski osv, reise litt. Dette er årsak til stor frustrasjon og tilhørighetskrise hos mange innvandrerbarn, hvor foreldrene skaper 1 verden hjemme og 1 verden i storsamfunnet for dem, og hvor disse er temmelig adskilt. Da overlates det til barna å trekke relasjoner mellom de to verdenene, og det er de egentlig ikke kompetente til...