trassig toåring

[Gjest Gjest]

Jeg har ei lita jente på to år. Hun har vært en engel så og si siden hun kom, men nå kommer viljen mer og mer frem (mener ikke å si at det ikke er bra med vilje altså)

Men dette resulterer i utrolig mye skriking. Alt er greit helt til hun ikke får det som hun vil. Det kan være at jeg ikke sitter på gulvet å leker med henne akkurat når jeg lager middag, at hun ikke får lov å få forskjellige ting (som ting som står langt oppe fordi det kan skade henne og som hun ser)

Middagen er stort sett bare skrik. Hun vil og får lov å spise selv (så langt dette er mulig), men så er det ett eller annet hun vil (spise noen andres mat, eller leke med vann på bordet...e.l) Så sier vi nei og da har vi det gående resten av måltidet som da så og si består i å kaste maten rundt fordi hun er så sint.

Jeg var vist ikke helt forberedt på dette må jeg innrømme. Jeg prøver å ikke gi henne viljen hennes hele tiden, men etter en lang dag på jobb er man jo helt ør i hue fra før.

Har noen noen gode tips til meg. Jeg har inntrykk av at dette er mest hjemme. Hun er mye roligere i barnehagen og hos besteforeldre (sier de da)

[Gjest Faerie]

Det er en fase og jo bedre du klarer å vise henne at hun ikke kan få bestemme alt jo fortere går den over.

Kan hun få hjelpe til med noe med middagen? Vaske poteter? Dekke bestikk på bordet? Vi tok/tar kasting/tulling med mat som signal på at ungen er forsynt. "Å, leker du med maten nå? Ja da er du sikkert mett. Da kan du gå fra bordet." Så tok vi vekk maten og løftet barnet vekk. Det ble ikke mindre skriking av det, men det tok ikke så lang tid før ungen skjønte at hvis h*n ville ha middag måtte h*n vise bordskikk. Vi sørget selvfølgelig for å servere kveldsmat litt tidligere de dagene det ikke ble mye middag (til barnetv istedenfor etter barnetv).

Vi har også god erfaring med å spise litt frukt før vi begynner på middagen, da stilles den verste sulten og det er lettere for voksne og barn å fokusere.

Det hender fortsatt at vi tar en timeout med kos i sofaen når trassen og sinnet tar overhånd. Når barnet har fått hjelp til å roe seg er det lettere å komme videre i måltidet.

[EmmaW]

Jeg har en meget viljesterk toåring selv, og når han er i det rette hjørnet er ALT galt.

Jeg blir stort sett bare lattermild av hvor utrolig raskt han skifter mening når han blir sint. Smør på brødskiven er galt, og det er akkurat like ille å IKKE få smør på brødskiven.

Nå er han nummer tre, ergo tar jeg meg ikke nær av det. Stort sett hjelper én av to ting; enten å avlede ham med en aktivitet eller med å tøyse, eller ikke bry seg med opptrinnet i det hele tatt.

Det barnet trenger er at du er tydelig og rolig, og at han får maks to alternativer. Enten gjør vi sånn, eller så gjør vi sånn. Når vi sitter ved middagsbordet, spiser vi middag som folk, vi leker ikke med maten.